Har ingen kontakt med moren min lenger..

[Gjest]

 

Også skal jeg jo få lillegutt i april..burde jeg gjenopptatt kontakten med henne? jeg får litt dårlig samvittighet på en måte, men på en anne ikke. Men magefølelsen min sier nei. Det har skjedd altfor mye..hun er en manipulerende og psykisk syk dame. Jeg er nå blitt 28 år, og har fundert lenge og vel på å kutte kontakten med henne for alltid.

Det er selvfølgelig trist at det måtte bli sånn, men for min egen del og for min lille families del.

Noen erfaringer rundt dette?

[skiberta]

Hei,

 

Enten må du bestemme deg for å ikke ta kontakt og da ikke ha dårlig samvittighet... hvis samvittigheten ikke vil gi slipp så synes jeg kanskje du kan ta kontakt men det er viktig at det er på dine egne premisser. Kanskje et lite barnebarn kan bli en forsonene sak dere i mellom selv om hun er psykisk syk/manipulerende. Nå kjenner ikke jeg graden av sykdom her, men hvis hun utgjør en fare for deg selv og barnet burde du så klart holde deg unna. Tar du kontakt kan du jo sette grenser for hvordan den kontakten skal være.

Har selv ikke særlig kontakt med min far men da han fikk vite at jeg er gravid ringte han meg. Første gang han har ringt meg på årevis... Tydelig at det gjorde noe med han. Jeg har ingen forhåpninger om det mirakel men blir nok lettere å møte han neste gang, da er jeg på en måte ikke "mislykka" datter lenger men en mor med egen familie som ikke lenger er avhengi av farskjærlighet. Det har snudd til at det er jeg som er den sterke...

Uansett, hva du gjør så lykke til. Er ikke lett!

[♀ RosaPåVei ♀]

Jeg kjenner meg godt igjen i din historie!

Jeg er også 28 år og brukte lang tid på å bestemme meg.

Jeg fikk 2 barn før jeg kuttet ut mamma og treffer henne nå bare når jeg vil og har lyst/tid.

Mamma har vært veldig kontrollerende og manipulerende,og det var vanskelig å rive seg løs,men jeg har det utrolig godt nå når jeg har fått det til.

Og det er så deilig å ikke gå rundt med dårlig samvittighet lenger,hadde alltid det før og følte at jeg gikk på eggeskall rundt henne.

 

Ønsker deg lykke lykke til med din avgjørelse,det er ikke lett.

[Moonfreckle]

Magefølelsen din sier nei.

Jeg pleier å heie på magefølelsene.....

 

Har endel problemer selv med min egen mor, som har diverse diagnoser, men mest av alt bare er et utålelig vesen som man aldri helt vet hvor man har.

Dersom jeg hadde kommet dit at all kontakt var opphørt, skulle jeg ganske sikkert være glad til!!

Jeg har i perioder ingen kontakt, men siden jeg har to store sønner er det litt vanskeklig å skulle kutte kontakten helt.

De er jo med i dette bildet de også og det sender jo litt feil signaler til barna mine når jeg disser min egen mor, kan du si....

 

Kanskje du skal prøve?

Så ser du hvordan du blir mottat.

Kanskje har det skjedd ting i hennes indre som har bedret det verste i henne?

Jeg har merket en stor forandring på min egen mor de senere år, hun begynner å dra på årene og har et litt mer nyansert virkelighetsbilde nå enn før.. Dog er det langt igjen!!

 

Lykke til uansett hva du velger, det viktigste tror jeg blir at det er DU som setter premissene.