Jeg blir så misunnelig på mine gravide venninner!!

[Anonym bruker]

Vi er en stor venninnegjeng som fikk vårt første barn sånn ca samtidig (samme år), og nå har de fleste begynt på en ny runde igjen.

Det er kun jeg i venninnegjengen som har en mann med barn fra før, som forsåvidt har forårsaket masse problemer i forholdet vårt, og han ønsker seg i utgangspunktet ikke flere barn enn det vi har felles nå, kan være tilbøyelig til ett til sier han....

 

Jeg ønsker meg helst 3 barn, men slik situasjonen er mellom oss nå,der jeg føler vi bare går og "utsetter" dødsdommen, å flytte fra hverandre gjør at jeg ikke ønsker barn med han. Men kjenner gråten kommer og klumpen er der i halsen hver gang jeg får beskjed om at atter en venninne er gravid.

Jeg ønsker meg sånn flere barn NÅ at jeg er helt sjuk! Men jeg vil ikke ha barn med han jeg er med nå, for ting er så usikkert mellom oss synes jeg.

Men hva da om vi skal vente atter noen år på å utsette det å flytte fra hverandre? Føler vi er samboere og foreldre for fellesens skyld, og kun det.

Da kaster jeg bare bort masse tid på å være sammen med han, selv om jeg egentlig vil komme meg videre med flere barn osv.

 

Det er mange grunner til at jeg ikke vil være sammen med barnefar lenger, jeg ser kun det negative med han, og han er veldig flink å være negativ og grinete selv også. Han er bare så "rar" at jeg skjemmes, og han er ikke flink til å hjelpe til hjemme eller noe annet. Jeg må MASE på han som en liten guttunge hele tiden, og han klarer ikke å tenke selv....Null initiativ til NOE som helst, og vil helst unngå å måtte finne på ting med fellesen hvis han kan.

Og slik var han ikke før!! Jeg ville ikke fått barn med en som er slik, hadde jeg visst det, så skulle jeg gjerne unngått det.

 

 

Ahhh, vet ikke hva jeg vil med dette innlegget, måtte bare lufte ut litt, for jeg er så innmari rådvill og trist inni meg.

[Gjest Filifjonka]

*trøsteklem*

 

Du skal sette deg ned og tenke nøye gjennom situasjonen. Finn ut hva du egentlig føler for ham. Finn ut hva du egentlig vil: Vil du kjempe for forholdet, eller vil du egentlig bare ut av det?

 

Når du har bestemt deg, ringer du familievernkontoret og får en time der. Dra mannen med deg. Nekter han, går du alene. Der får du snakke med en nøytral og fornuftig utenforstående som kan hjelpe deg til å finne ut av hva du gjør videre.

 

Nå skal det sies at jeg tolker innlegget ditt dit hen at det ikke bare er det at du vil ha flere barn og ikke han, som er problemet mellom dere. Jeg tolker deg dit at problemene er langt flere og større enn som så.

 

Vet han hva du går og tenker på? Vet han at du egentlig bare venter på at det skal bli slutt mellom dere? Hvis ja, er han i så fall villig til å kjempe for å beholde deg?