Er litt redd og bekymret..

[Anonym bruker]

Her er babyen min snart blitt et år, og skal begynne i barnehage.

BF bor langt unna, ca 7 timer bil reise. Han har ikke stilt opp eller vært noe far for barnet. Er så vidt han gidder å betale barnebidrag.

Husker han nevnte for lenge siden at når barnet er fylt året har han krav på annen vær helg eller noe sånt.

 

Men er redd han nå skal plutselig dukke opp på døra og si han har krav på en helg/uke/5 dager med barnet sånn helt ut av det blå.

 

De fem døgnene bf har vært her det siste året har han måtte sove på sofaen min pga distansen og han kjenner ingen andre her. Det er også en løsning som ikke funker stort mye lenger for meg, pga er så utrolig skuffet over oppførselen hans.

 

Hvordan er reglene for samver med bf når han bor langt unna og er en fremmed for barnet?

 

Noen andre der ute som har vært borti det samme?

 

Takker for svar, bekymret mammahjerte

[Anonym bruker]

Selvfølgelig kan han ikke komme å bare forlange helgesamvær ut av det blå. Samvær skal foregå til barnets beste. Han må først bli godt kjent med barnet før han får helgesamvær,

 

Mitt barm er 3,5 og pga avstand ser bare faren 2-3 ganger i året. Allt samvær foregår i mitt hjem da hun ikke har den tilknyttingen eller tryggheten med far. Når han kommer er jeg i nærheten første dagen men lar far styre det, Bare er der om barnet trenger meg. Dag to tar enten de eller jeg noen turer men jeg er ikke langt unna. Først 3 dagen kan jeg bruke på meg og mitt. Han kommer for en uke når han kommer.

 

Til og begynne med skal barnet ha samvær med deg eller en annen person det er trygg på tilstede også. Når barn og far blir bedre kjent så kan han ha barnet litt alene først noentimer og så etter hvert (mange mnd senre) kan det begynne å tenkes på helgesamvær. Men da skal det andre samværet være hyppig gjerne flere ganger i uken først i en periode noe som jo ikke er mulig om han bor 7 timer unna.

Si han må være med på familiekontoret for å skrive samværsavtale og så lenge han ikke gjør det har han ingenting å stille opp med i hele tatt.

 

En annen ting er at du er ikke pliktig å gi bf et sted å bo når han er der du bor for samvær.

 

Bf får np hos meg når han er her men det er fordi vi kommer greit overens, han har lært å innfinne seg med at det er mitt hjem og han er bare gjest og oppfører seg deretter når det gjelder allt annet en å ta ansvar for barna.

Så han trår litt forsiktig og jeg svelger noen kameler og barnet får se pappan sin så mye som mulig i den tiden som er satt av til det.