sint men samtidig lettet...(bare for å få ting ut) *lang*

[♥Kristoffer&Harald♥]

Vel, historien er lang og kompisert... etter mange år med krangling, familievernskontoret og advokater og retten så fikk jeg i påsken i år beskjed om at det var en mulighet at min sønn var blitt seksuelt overgrepet. Jeg reagerte i sjokk, men ville gjerne få snakke med sønn min og slikt før vi gjorde noe mer av den grunn at jeg var langt hjemme fra og sønn min hos sin far. Var der han hadde sagt det. BF tok med sønn vår til legevakten, som igjen tok kontakt med sykehuset som på sin side satte igang sak hos BV. På toppen av det hele så har jeg foreldre ansvaret alene så all info skal gå innom meg før evt noe blir sendt videre og info blir gitt ut, har sjekket det ut også. Vel.Lang historie kort, jeg ba om å bli sendt til BUPP med sønn min for at han skulle få snakke med noen og jeg vite hva jeg skulle gjøre. Har alltid stilt opp for sønn min og kommer jo alltid til å gjøre det.

Vel, BV henla saken da de mente at jeg hadde alt under kontroll siden jeg hadde bedt om å få saken vidresendt til BUPP, BF klaget på det og sendte på nytt beskymringsmelding til BV som enda en gang hennla saken.

BUPP fant heller ikke noe beskymringsverdig hos sønn min etter flere samtaler med han nå i høst. Vi har tatt våre forhåndsregler og endret mye etter den beskjeden vi fikk i påsken.

 

I sommer, tre dager før sønn min skulle til pappaen sin på 4 uker sommerferie (fast satt av retten) så fikk jeg på nytt et brev fra advokaten hans. Han gav meg da beskjed om at han ikke ville ha noe mer med sønn sin å gjøre da han mener at vår 8 år gamle sønn er farlig og til fare for hans andre barn. Det å forklare en på 8 at han ikke skal til pappaen sin er ikke lett, og det har vært mye tunge stunder her i sommer og mye fram og tilbake på hva vi skulle gjøre. Etter råd fra min advokat så skulle jeg ignorere det at han sa han fra seg for han prøver å få en reaksjon fra min side. Har kjempet hardt i mange år for at de skulle ha litt samvær. Vel dette skjedde rundt skole slutt i år. I går så var jeg på vei hjem fra jobb og ringte min sønn som var hjemme alene og sa at jeg ble litt forsinket, snakk om 10 - 15 min og da fortalte han meg: Pappa var på skolen min i dag. merket bare at jeg ble kjempe sint. Har ikke hatt noe kontakt med sønn sin på seks mnd og brått dukker opp på skolen i ene friminuttet. hva er det fornoe.

Og når jeg ringte SFO for å høre med dem, så hadde ikke de sett han, sønn min hadde nemlig kommet med pakken til sfo og de hadde spurt han om det også. Hun skulle høre med lærerene i klassen og ringte meg tilbake i dag. Ingen hadde sett han. skjønner ikke det. Hvordan kan en person gå inn i skolegården og snakke med et barn og så gå inn i bygningen uten at noen merker det...

 

Jeg har snakket med sønn min om dette og han virker også litt lettet over å ha sett pappaen sin, noe jeg forstår veldig godt.. han hadde spurt BF om når han kunne komme ditt igjen og hadde da fått tilsvar: det var et godt sp.mål.

 

Jeg blir bare så oppgitt. Ikke en lyd fra han på seks mnd og nå dette. hva blir da det neste. Jeg har alltid vært åpen for at han skal ha samvær med sønn sin men nå gidder jeg ikke mer. Han har ikke gjort noe annet enn å lage leven i nesten 9 år og nå er jeg på en måte enderlig ferdig.

 

 

[Anonym bruker]

Hei,

 

Må si jeg syns synd på dere og på sønnen din. For en trist situasjon.

 

Vet alt om det å være den som skal prøve å få til et samvær som fungerer.

 

Men dette med misbruk, var det noe bare sønnen din sa? Dere har ikke kommet til bunns i det? Slike ting er skremmende.

 

Men måten BF opptrer på nå så setter han seg jo selv i et veldig dårlig lys...huff at han ikke forstår at det er vanskelig for barnet.

 

Har ingen gode råd, annet en at jeg håper dere klarer å kose dere sammen og nyte jula uten å la bf ødelegge den for dere.

 

 

[♥Kristoffer&Harald♥]

Det med missbruk var noe vår sønn sa til pappaen sin under påske ferien. Etter flere samtaler på bupp, BV og med leger så ble det ikke funnet noe som tyder på at noe har skjedd. Sønn min er jo nå 8 år og han har ikke noe begrep på når det har skjedd eller hvor. men bare at det har skjedd. Så vi vet ikke. Har lagt det vekk, med tanke på at flere samtaler med BUPP har gjort at de ikke har funnet noe.

 

Jeg vet at BF sette seg selv i et dårlig lys. Men det er valg han selv har tatt. Jeg gidder ikke å prøve å få han til å forstå hvor idiot han er. En dag så må han stå til ansvar for sine egne handlinger og jeg kommer til å stille opp for sønn min alt jeg kan