Noen med barn som ikke vil spise noe ?

[Gjest]

Gutten min blir snart 3 år og har alltid vært dårlig på å spise, men når han var mindre ville han i det minste spise det meste, uten å egentlig ha noe favorittrett. Men han spiste godt når han fikk fisk og grønnsaker. Har også spist brød med diverse pålegg.

Men nå de siste ukene vil han ikke han noen ting. Middag er værst, uansett hva han blir tilbydt nekter han å spiser, og å smake. Når det gjelder brød, vil han ikke ha noe pålegg, til slutt smører jeg bare noe, og da får han hysterisk anfall fordi det ikke var det han ville ha. Han får aldri noe mellom måltidene eller noe annet mat hvis han ikke spiser middagen sin. Han klarer seg jo fint på minimalt med mat, men det er så slitsomt. Det er en eneste ting han virkelig liker, og det er pannekaker.. men det kan ikke få så ofte. Mat er tydeligvis noe han virkelig ikke gidder å bruke tid på..Bekymrer meg ikke så mye, men er så lei, vi bruker så mye tid på å prøve å lure og lokke han til å spise, eller til å prøve å få han til å si hva han vil ha, for å slippe å kaste masse masse mat som han nekter å spise..... Noen som har hatt lignende unger.?

[Fjerteberte]

Jada..... Har 2 av dem! Storebror på 5 er egentlig den værste av dem. Han kan fint "overleve" en hel helg på 1/2 brødskive eller 1 knekkebrød. Middag er helt umulig så sant det ikke er tomatsuppe eller fiskepinner. Grønnsaker er bare å glemme å prøve på, så det finriver jeg og blander med kjøttdeig ( og har til spaghetti som av og til blir spist).

Matpakker føler jeg bare blir smurt for syns skyld, mangler ikke så mye som en smule etter endt bhg dag.

Som baby spiste han godt og alt han kom over- favoritten var tandoori chicken!

Har prøvd alt mulig og lest alle mulige tips- ingenting hjelper nevneverdig. Nå er han så stor så jeg prøver å fortelle at kroppen trenger maten, og at det ikke er farlig å smake på ting- det kan jo faktisk hende at han liker det! Men dte er ganske nyttesløst.

Trøster meg med at han idet minste spiser godt til lunsjen i bhg, og han spiser også når han blir skikkelig sulten. Han ligger over kurven når det gjelder vekt og høyde, og han er frisk og rask så vi stresser ikke noe særlig med spisinga- vil ikke at han skal forbinde mat med press og tvang. Men vi kjører på med vitaminer for å være sikker på at han får i seg det han trenger!

 

Lillesøster på 2 har begynt å ta etter i matveien, men enn så lenge spiser hun forholdsvis greit.

[Gjest]

Skjønner vi ikke er alene ja... Egentlig rart de har så mye å gå på når de spiser så lite. Min gutt er også normal på vekt og høyde. Hender han slår til å spiser en posjon også, sier det er godt. Og neste gang jeg lager det, nekter han å spiser det igjen.

Her er også matpakken ganske intakt, bortsett fra yoghurten.

Jeg håper for din skyld at lillesøster ikke blir som broren i matveien....

[Fjerteberte]

He he, blir hun sånn så har vi ihvertfall god trening i dette!

Hadde jeg fått i meg så lite mat hadde jeg liggi langflat på gulvet her med null energi- det er ihvertfall sikkert!

 

Er såååå misunnelig på venninner som har unger som spiser ALT, og som maser om mat!

 

De få gangene storebror spør om mat her løper jeg og sambo om kapp ut til kjøkkenet for å lage mat =D

 

 

[ano`num *17.03.10*]

Jeg har to..... Startet når de ble mer beviste på hva mat var egentlig. Sann i litt over 2årsalderen. Frem til da spiste de alt, så trappet de gradvis ned.

 

Eldste er 10år så vi har rukket å prøve både det ene og det andre.

Men den beste konklusjonen vi har er at mas gjør vondt værre. Samme med strenge regler, og alt det der.

 

Vi har vell egentlig funnet ut at det beste er å gjøre mat og frukt tilgjengelig når de vil. (Altså, ikke i form av "jeg vil ha" to tygg blir tatt og thats it. For så å få en ny "jeg vil ha" og to tygg runde en time eller to etterpå) Vi maser ikke, men vi spør. Spesielt eldste. Hva spiste du på skolen i dag? Vi spør også yngste som får mat i bhg, men da bruker vi vrien med "hva valgte du til pålegg?" for å slippe et antall brødskivefokusmas som de lett oppfatter i alderen av 3år.

Her er det egentlig negativt at de får maten i bhg, siden vi mister helt kontroll på hva hun spiser. For alt vi vet kan hun jo ha spist 3 brødskiver den dagen hun hverken vil ha middag eller kvelds......

Prøver å spørre, men opplever ofte at personalet roter med hvem av barna som gjorde hva.

 

Vi maser ikke, vi spør, vi stiller krav. 3åringen får velge hva hun vil ha som pålegg selv. Men de gangene vi av ulike grunner velger selv (som alle gangene hvor vi har vil ikke ha eller vet ikke runder) får hun ikke noe annet. Vi kaster ikke maten! Da får hun beskjed om at det burde hun sagt før jeg laget maten. (På denne måten blir det jo de som styrer hele matsituasjonen)

Når det gjelder middagen står valget mellom dagens rett eller brødmat. Kun i tilfeller hvor maten ikke er barnevennlig vi lager noe ekstra til de.

Vi har også funnet ut at det funker å sette krav. Vi reiser ikke til mormor før du har spist frokost, eller vi går ikke ut før du har spist middag. (& vi fullfører det, men enn så lenge så har vi ikke måtte avlyst noe som helst grunnet manglende frokostspising)

Til tider virker det nesten som om de dropper frokost til fordel for troen og håpet på å komme oss fortere avgårde. At de fortsatt må vente på at vi har spist frokost virker heller urelevant.

 

Konklusjonen blir vell strengt tatt at de velger selv hva de vil spise innenfor faste grenser sammen med hvor mye de spiser.

 

Åh, en ting til, hos oss er mat og middag mye mer interesant når de får være med å bestemme hva vi skal ha.

Ikke i form av "i dag vil jeg ha pannekaker" og da blir det så, men at vi "felles" bestemmer at "i morgen blir det pannekake".

 

Jeg tror vi foreldre har lett for å gå i fella når det gjelder mat. Så det lønner seg antagelig å være litt bevist på hva en sier, hvordan en sier det og ikke minst hva vi gir etter for. Får de lov å skrike seg fra kjøttkake til pannekake til dagens middag? Da har de kommet et steg nærmere å bestemme. Opplever de å få mye oppmerksomhet når de ikke vil spise mat er det klart at det også blir fristende. Hvertfall hvis et medfører at en stadig får tilbud om det ene mer spennende enn det andre Barn reagerer jo på samme måte.

Hadde jeg kunne skreket meg til middagsbuffer på hotell hadde jeg antagelig gjort det jeg også )

[ano`num *17.03.10*]

Jeg har forreten funnet måten som funker for å få 3åringen til å sise frukt

10åringen å forsåvidt.

I stede for å tilby dem et eple, tar jeg meg et selv. Setter jeg meg ned i sofaen med eplebåter er jeg garantert at det bare tar 20sek før de er der og vil ha de også!

Samme med alt av frukt egentlig. Skreller jeg ei pære er det likens.

Det skal ikke mye til.

Har vært flere ganger jeg ikke har hatt lyst på selv, men bare gjort det for å få dem interesert. Da har jeg sagt at de kan få mi så kan jeg lage meg ei ny siden for jeg må heller......

[Gjest]

Takk for langt svar ano`num. Du har og erfaring i dette ser jeg.. Vi prøver heller ikke å mase om mat, for da gjør det vondt værre. Noen ganger kan vi sette et asjett med mat på stuebordet mens han leker eller ser tv, da kan det hende han plutselig bestemmer seg for å spise når ingen ser han. Skal ta til meg erfaringene dine.