blir sprøøøø av ungen min!

[Anonym bruker]

Han er 1.5 år og helt fantastisk aktiv. Jeg har en så liten gutt med så mye vilje, stahet og sinne.

Lurer ofte på hva jeg har gjort for å fortjene dette... Ja det høres drøyt ut, men han sliter meg totalt ut... :-/

(Jeg elsker ham selvfølgelig, bare sånn at det er sagt til dere som skal halshugge meg her på DiB...)

 

eks: han tar fjernkontroll fra storebror og han tar den tilbake. Småen kaster seg ned i sinne og brøøøøøler så høyt han kan, og han kan holde på en halvtime i strekk. Han vil f.eks ha mobilen min som ligger på kjøkkenbenken men rekker ikke bort, og blir gal av sinne igjen, og nok en halvtime går med til skriking. Dette skjer maaaangen ganger til dagen, go i kveld så har han skreket mer enn han har vært stille. Jeg holder på å bli sprø!!

Han er så utrolig sinna og sta, og DEN stemmekraften han har. Naboene må begynne å lure på om jeg mishandler han slik som han styrer på... Og det er slitsomt å ta han med plasser, for hans kal rive ned alt, og han gjør det helt bevisst! og når han får ett "nei" så blir han rasende. Men hvorfor blir han dette når han får nei hver gang når d gjelder f.eks knuselige pyntegjenstander? kan han bare ikke la det være?

Jeg prøver å avlede han med andre ting, men det virker nesten som om han er besatt av å gjøre ting han ikke har lov til. Åpner opp vinduet hele tiden, kltrer på border, løper etter katten for å kna den, løper fram og tilbake i sofaen osv osv OSV! Han sitter ALDRI i ro! joa...kanskje 3 minutter til dagen..

Han har vert sinna fra den dagen han kom ut...han skreik og skreik og siden har han gjort det.

 

Litt sjokk for meg, siden nr 1 sjelden gråt eller skrek, og iallefall ikke ble sint. Det kunne gå flere dager imellom gråtinga hans... Men lillebror gråter minst 20 ganger til dagen.. Noen ganger med tårer, andre er det bare pur sinne.

Hvordan skal dette ende? huttemegtuuuuu!!

 

Måtte bare få det ut... man skal liksom nyte småbarnstiden, men må ærlig innrømme at jeg gleder meg til han blir litt eldre... litt trist i grunn...for det var denne tia jeg gleda meg mest til :`(

 

[Anonym bruker]

Kjenner meg (dessverre) litt igjen i det du sier. Hadde et rolig barn først, og så kom neste, og selvsagt forventet jeg noe som liknet. I stedet har jeg fått verdens sinteste unge. Hun er heldigvis lydig når jeg sier hun ikke skal rive ned noe osv, men når hun ikke får noe som hun vil ha, ja da har vi det gående. Kan nesten ikke ta henne med på butikken lenger, for hun legger seg ned med en vare og hyler. Hun får aldri noe på butikken, jeg kjenner de som driver den, og lar henne hyle så mye hun bare gidder, før jeg bærer henne med ut... Likevel gjentar det seg hver eneste gang. Slitsomt, ja. Hun vil heller ikke sitte i vogna, men ikke gå selv og ikke bli båret og ikke gå på den siden av veien og ikke på andre siden... Jeg er allerede blitt halshugget av kolleger som bare nyter denne tiden. Jeg gleder meg til hun blir 3,5...

[Anonym bruker]

"godt" å høre at det er flere som sliter med disse skjønne skapningene

Tenkte jeg skulle ring helsestasjonen i morgen og be om litt veiledning. Mulig de har noen gode tips til meg...Blir ofte slik at man kjører seg fast i spor, og ikke helt ser andre løsninger. Men noe må gjøres. Han kan jo virkelig ikke være helt fornøyd med tilværelsen slik som han hyler og skriker...og ingen nyter godt av at mamma er utslitt.

 

Noen flere her som har hatt/har slike barn, som har noen tips og komme med for å lette hverdagen?

 

 

[Gjest Kira er rød på nesen ♥]

Jeg er også medlem i denne klubben;)

 

Lille frøkna er bare 15 mnd, men ser ut som om hun har fått det verste fra både mor og far. Dvs hun har arvet hissigheten min og stå-på-viljen til faren sin, ingen god kombinasjon... hehe!

Har dessverre ingen gode råd å komme med (da vi står midt oppi denne kampen selv!), men kanskje litt trøst i felles skjebne;)

[Anonym bruker]

Har en sånn jeg å. Pleier å si at han gråter 70 % av dagen ( sikkert litt overdrivelse) Mitt tips er å få de i bhg, min har gått i bhg i 1mnd ca og det ble en ny verden for meg hvertfall!!

[Anonym bruker]

hihi herlig

Det er virkelig en kamp. Jeg føler at jeg ikke får puste ordentlig før lillemann er i seng kl 19 hver kveld...da er jeg utslitt, hehe

MEN jeg har en teori om så aktive barn, og det er at de opplever og finner ut av ekstremt mye i ung alder og det vil gjøre dem smartere

Tipper at min gutt har opplevd og funnet ut av mer enn en gjennomsnittlig 2 åring slik som han holder på. Han er iallefall ikke dum, for jeg blir stadig overraska over hva han vet og kan

[Anonym bruker]

han går i bhg, og det er himmelsk! jeg har av og til korte dager, men da løper jeg ikke til bhg g henter han altså, det skal jeg ærlig innrømme. jeg TRENGER den tiden for meg selv. Har litt dårlig samvittighet, men slår det fort fra meg når jeg ser hvor mye han får utfolde seg i bhg og hvordan ahn koser seg Han er virkelig et godty eksempel på at barn har godt av å gå i bhg. Jeg merka når han nærma seg 1 år at han krevde mer enn jeg kunne gi ham. Det var fullt kjør fra morgen til kveld, og er så gla for at han kan få frese fra seg i bhg nå

[Gjest Kira er rød på nesen ♥]

Skjønner hva du mener med at tiden etter kl 19 er herlig. Den er hellig her i huset, minst mulig planer etter leggetid;)

 

Mannen min viste meg forresten en undersøkelse (nå husker jeg ikke hvor i farten) om at det er de ungene som er mest sta og umulige når de er under 2 år, som blir de beste lederne. Så jeg tror faktisk jeg er mor til en kommende statsminister, næringslivstopp eller for alt jeg vet; president i USA:)

[Anonym bruker]

eeeeyyh så teorien min var ikke helt bak mål da

kONKLUSJON: Vi er dritheldige!! Man må ofre litt for å få en toppleder i familien

[Anonym bruker]

Oh JOY!! HI her... Nå har gullungen skreket siden han sto opp for en time siden...stakkars naboene... Hva er galt med han?? Er jo måte på... Virker som om han blir sinna for alt. Løfter han utav sengen mens han gråte, og hvis jeg f.eks går rett inn på badet, så virker det som om hanblir rasende for at vi ikke gikk inn på rommet tl storebror. Og så virker det som om han er sinna på at det er så lyst... åååååååårrrrhhhh give me strength!!!

 

ha en fortreffelig morgen dere...

[Anonym bruker]

Min er vel ikke så ille som noen av de over her, men han er utrolig sta og hyler hvis han ikke får viljen sin, Surleppa kommer ofte fram her i gården ja, flere ganger om dagen.Stefaren min sa han aldri har hørt en så "sterk" og høy stemme på et barn i hele sitt liv.

Kan ikke ha noe pyntegjenstander fra, han vil leke med absolutt alt han ikke har lov til. Lekene synes han ikke mye om.

Det jeg lurte litt på er hvordan dere har det om nettene, om alle ungene sover hele natten, for da vil jeg si dere er ganske heldige:)

Slik er det nemmelig ikke her. I går kveld var jeg hjemme fra jobb ca 23.30 (jobber skift), I dag sto jeg opp kl 05.30 for å dra på jobb igjen til kl 07. Fra jeg gikk å la meg rundt midnatt og til jeg sto opp i mårrest var jeg oppe en 7-8 ganger for å roe ned tassen. Han våkner for ingenting, skriker til litt og kommer vi ikke med engang har vi en våken unge i storform i et par timer. Det er fryktelig slitsomt!

Så har dere noen råd å komme med for at ungen skal sove over natten, kom med dem!!

 

[Anonym bruker]

Min gutt er forresten 14 mnd

[Anonym bruker]

Jeg hadde samme problemet med mine eldste. Det er 2 år imellom de. Jeg fikk vite at det kunne komme av sjalusi. Jeg gjorde alt jeg kunne for å gi barna like mye men måtte ofte bruke litt mere tid på største barnet. Hun fikk hjelpe meg og stelle, bade, mate osv. Også kjøre vognen. ALT snudde seg raskt. Jeg fikk 2 perle søsken. Henger sammen som erteris enda i dag. DEILIG må jeg si. Anbefaler dere å prøve det selv. Lykke til.

[Anonym bruker]

Har dessverre ikke vært heldig med sovingen her heller... Har alltid sagt at barn kan være så travle de vil på dagen, bare man får nattesøvn..men neeeeiiida! Her sover barnet rundt ca 1 natt i uken, ellers er jeg inne hos ham flere ganger... Begynner å bli litt bedre nå da, men skulle bare mangle, han er jo 1.5 år. Men det er bare de siste ukene det har vært greit nok. Og greit nok vil si at jeg bare går inn ca 2 ganger pr natt. Men det er helt vanlig at han skriker, av sinne fordi han vil stå opp, leeeenge midt på natta... jeg har begynt å kle på meg å stå opp og sette meg i stua,...er tortur å ligge isenga og håpe at NÅ sovner han...åsså begynner han på an igjen :-/

HI

[Anonym bruker]

sjalusi? hmm...tror liksom ikke det kan komme av det, siden han er minst, og eldstemann klarer seg selv. Er jo virkelig minsteman som får mest oppmerksomhet. Men kanskje han krever enda mer? tenker og tenker på hva eg kan gjøre. Kan jo prøve å væer enda mer med han. Synes han er litt vanskelig å forstå seg på. Nr 1 har jeg alltid forstått, go vi har frostått hverandre, men med nr 2 svikter det litt. Han blir så utrolig fort sint go da vil han ikke ha noe med meg å gjøre. eks under frokosten i dag; han var sur for noe, og satt med hodet tydelig vendt ifra meg og "surmulte". kikka på meg innimellom for å se om jeg så på han. Prøvde å overse (bare så i øyenkroken), og prøvde så å prate til ham å få øyenkontakt, Han snudde seg innimellom og da han fikk øyenkontakt klaget han og ble sint... skjønner ingenting jeg...hehe han er så rar den ungen <3

[Anonym bruker]

Nå er det jo umulig å vite hvordan dere er med ham, så det kan jo være at dette er et overflødig råd, men jeg tror ikke man kan undervurdere viktigheten av RUTINER. Gjør akkurat det samme, i akkurat samme rekkefølge, og til samme tidspunkt, hver morgen når han våkner, for eksempel. Alltid rett inn på badet først, så rett på kjøkkenet og spise, osv. Det kan bli mye skriking først, men når barnet etterhevrt venner seg til at det alltid er slik, føler de seg faktisk tryggere, og kommer ikke på å kreve alt mulig utenom. Et annet tips er å unngå TV om morgenen hverdager, ihvertfall hvis barnet skal i barnehagen.

[Anonym bruker]

Jeg mener selvfølgelig at man ikke kan OVERvurdere viktigheten av rutiner. Og man BØR ikke undervurdere dem.

[Anonym bruker]

enig i at rutiner er superviktig, og jeg har alltid vært nøye med å ha faste rutiner fra han var liten, og med nr 1 så funka jo dette helt supert!

Å ha rutiner og å være konsekvent er viktig, og det er derfor jeg ikkje skjønner hvorfor han er som han er, for vi HAR faste rutiner. Jeg skal tidlig opp og gjør det samme hver morgen. Men kan han virkelig bli forstyrra av at jeg lørdag og søndags morgen bryter disse rutinene?? jeg løper jo ikke inn på badet og steller ham lørdag og søndagsmorgen, for da skal vi kose oss. Han er jo ofte sint i fra jeg henter han ut fra rommet sitt også..så hva er det da liksom? skulle likt å vite hva han tenker

[Anonym bruker]

har ikke samme problem selv, men har sett det i en annen familie. Der har det funket med å sørge for masse kjærlighet og tålmodighet. Når barnet lærer å uttrykke seg muntlig, blir det bedre.

 

Hvis du ønsker hjelp/råd, kan du ta kontakt med hs ev direkte med ppt.

[Anonym bruker]

Liten tanke her:

 

dere som har barn over året som sover dårlig på natta..

Går dere som foreldre inn på rommet og prater med barnet i håp om at det skal roe seg ned? Er dere redd for at ungen har bæsja i bleia, trenger drikke er tørst? At noe er galt?

 

Her i huset har jeg tatt kontroll over situasjonen. Han våknet kl 23 så rundt 03 igjen kl 05 og så opp kl 07...

 

Jeg passet på å gi han rikelig med drikke og mat, et godt bad og kos før leggetid.

Når han våknet kl 23 visste jeg at han var mett og ikke tørst.. Første gang gikk jeg inn på rommet med en gang. Luktet på bleia og sa nå er det på tide og sove gutten min. Uansett hvor mye han hylte, gikk jeg ut igjen veldig kjapt.

 

Ventet så i 5 min og da sto jeg bare i døråpningen og sa nå er det natta.

 

ventet i 5 min til og sa kun natta.

 

Etter det ventet jeg 15 min mellom hver gang jeg gikk inn og sa natta.

 

han holdt det gående i ca 2 timer før han sovna av utmattelse.

så på an igjen kl 05.. Og kl 07 var han utslitt.. etter å ha sovet kun ytterligere 1 time til.

 

Natten etterpå. samme opplegg. Men tok betraktelig mindre tid.

 

Natten deretter igjen. samme opplegg da også.. måtte inn på rommet kun ved 00 tiden. og kun 2 ganger.

 

etter det har han kanskje hatt 2- 3 netter med å våkne. Men jeg tar tiden på 5 min før jeg går inn og han sovner av seg selv.

 

Det er i alle fall min søvnoppskrift...

 

Og ang det å slå seg vrang. Med en gang han begynner å hylskrike pga han vil ha noe, så avleder vi ikke oppmerksomheten. Vi sier klart ifra slutt å syt, og putter han i en egen stol i 1 min og vender ryggen til han.

 

Nå når han slår seg vrang er det sjeldent vi trenger å sette han i stolen. Holder som regel med å si slutt å syt. Og så kan vi faktisk prate med (til da.. han klarer ikke akkurat svare) han om hva som har skjedd.

 

På butikken er det såre enkelt. Med en gang han setter i et hyl bærer jeg han ut i vannrett og hylende posisjon og setter han rett i bilen. Er helt magisk, pga vi tar tak i det så tidlig blir han en engel etterpå..

 

Vel å merke så fungerer disse tingene kun om han ikke er tørst, er mett og ikke trøtt.

Er han trøtt, så kan han virkelig hyle som om han er besatt av djevelen selv.. I timer.. Så vi er nøye med sovetider og det å alltid ha vann tilgjengelig samt en frukt eller mat.

 

Ungen min reagerer også veldig om jeg gir han snop. Da blir han super grinete og kan slå seg vrang hele tiden. Så snop er forbudt her...

 

Det jeg har lært av raserianfallene hans er at jo lenger han får hyle før jeg tar tak i det, jo lenger holder han på! Han er jo veldig til å ta ting og si MIIIIIN MIIIIN!! og når vi da tar fra han det blir det skikkelig syting og hyling. Om jeg sier først Nei, den er ikke din. Gi den tilbake. Så får han en mulighet til å gjøre opp for seg. Så gir jeg han en advarsel. og så tar jeg fra han tingen og han blir satt i stolen med en gang. Nesten ikke et hikst frea han.. Bare 1 min med grining.. den tiden han sitter i stolen..

[Anonym bruker]

Har ingen tro på å la ungen hyle i senga si alene i 15 minutter, men man har jo forskjellige metoder, din metode syns jeg ikke noe om

 

[Anonym bruker]

Når det gjelder leggingen, så har han sovet i senga si siden han var 4 mnd, og når han våkner (så lenge han er frisk da), så går jeg inn, sier "nå er det natt" gir han smokken og leger dyna påplass. Går ut igjen, Dette pleier å være nok, og han sovner igjen. Men uansett, det er utrolig slitsom å måtte gjøre dette mange ganger pr natt. De verste nettene er når han står og hopper i senga tror det er morgen, og blir raaaaasende når jeg ikke tar ham utav. Men jeg tar han ikke utav senga, for det er NATT, og da skal man ligge i senga si

Så det med leggerutinene har jeg god kontroll på.

Han var syk en uke med høy feber, og da fikk han selvfølgelig komme ut av, så jeg er ikke stygg altså. Jeg klarer fin å skille på om det bare er tull og om det virkelig er noe.

 

Ellers så an jeg med hånden på hjertet si at jeg ikke vil eller har begynt med avstarffelser som å sette han i en stol. Jeg vet at da hadde jeg måttet kjempe med makt for å få på selebn (ellers hopper han rett utav!), og så spenne han fast med makt og han hadde skreket av full hals til han nesten mista pusten. Så DET gjør jeg bare ikke!

Han er bare 1.5 år... og 1 min i stolen? nytter lite når han skriker i 15-30 min i strekk.

Disse metodenen kan sikkert brukes på litt eldre barn som kan få forklart hvorfor, men han er for liten nå.

 

Snop har vi ikke i hus, så det er ingen problem med for mye sukker heller.

 

Gleder meg til han kan snakke litt, og SI ting i stedenfor å skrike. Det er dette jeg venter på

 

Når jeg har han med på besøk til venner så har jeg flere ganger sett stooore øyne etterfulgt av "Oiiii..." som i "oi, han var travel, stakkar deg"

[Anonym bruker]

min unge er også veldig aktiv. klatret fks ut av sprinkelsengen da han var 16 mnd. men da skrapte han seg sykt opp så det har han ikke turt senere. han er 2 år og 4 mnd nå,

 

han spretter og hopper overlat. han har holdt på å bli overkjørt osv (lagde innlegg her for 2 dager siden ca). må ha sele på han i pg utenfor vognen. ellers er han borte bare man snur seg for å legge kjøttdeig i handlekurven.

 

han skal klatre på alt og løpe overalt. og om jeg ikke leker med han fordi jeg skal lage mat, begynner han å fks kaste frukt osv rundt i huset, drar ut alle skoene på gulvet og klatrer på alt.skrur av og på alle lys osv, alt for å få oppmerksomhet.

 

jeg blir streng med han og sier han ikke får lov og han får kjeft og timeout, han later som det går inn på han, og at han forstår. men rett etterpå så starter han på igjen. så blir det streng beskjed og timeout igjen. blir så dårlig stemning men men what to do.

 

noen unger er vel mer aktive og har mer energi enn andre, på godt og vondt.

 

men man elsker dem jo ufattelig høyt fordet om

[Anonym bruker]

Javisst elsker vi dem uansett <3

Men hadde vært litt lettere om de roa seg ett par hakk, hehe

 

Det med skoa høres kjent ut! rydder skoa hver kveld jeg pga han.

 

I dag skal jeg prøve å overrøse han med oppmerksomhet og se om det har noen effekt Og middag, hva er det? uff vi har sååå kjipe middager for tiden.. Jeg har rett og slett ikke tid til noe fancy med han i hus

[Anonym bruker]

1443 her, hehe, hørtes ut som vi har en like aktiv unge ja xD Ikke noe moro til tider. Har hendt at jeg har begynt å grine i mange timer pga utslitthet etter at han endelig har sovnet. Også våkner han hver halvtime ca fordi han har så mye energi, så gjør jo ikke saken så mye bedre. Så hver halvtime de første timene han sover må jeg inn for å legge han ned igjen så sovnet han med en gang da. Felles skjebne, felles trøst hehe