Uff, blir helt nervevrak, jeg. 0_o

[Gjest]

Har en gutt på 8 måneder som har gått fra å være litt "treg" til å bli langt fremme motorisk. Da han var 5 måneder gjorde han veldig lite, rullet nesten ingenting, og begynte med behandling for skjev nakke. Vi merket umiddelbart forbedring og siden da har utviklingen eksplodert. Nå krabber han rundt, klatrer på alt som er, reiser seg og går rundt bord, i lekegrinda etc. Var på 8 måneders kontroll på mandag, og helsesøster ba ham roe seg ned litt, fordi det ofte ble mye knall og fall når de begynner å gå så tidlig. Det merker jeg til de grader. Han har nemlig ikke helt kontroll på hvordan han skal komme seg ned, og ting går så fort, så jeg rekker jo ikke alltid å ta ham imot når han detter. Blir jo helt nervevrak, jeg! Hehe. Han slenger seg fra det ene stedet til det andre, tar seg imot med hendene, mister balansen, men får den igjen, og har helt tydelig mer vilje enn kontroll. Andre som har barn som var tidlig ute motorisk og som holdt på å få nervesammenbrudd? Er det farlig om de dunker seg litt innimellom, eller må man bare bite tenna sammen og satse på at det går bra? Kan jo ikke akkurat binde ham fast liggende heller. Storebror var også tidlig ute, og reiste seg også 7 måneder gammel, men føler at utviklingen gikk litt mer gradvis der.. Kanskje bare jeg som har fortrengt det?

[Gjest]

Ingen?

[♥Kristoffer&Harald♥]

Det er nok ikke noe å beskymre seg for. Noen barn er tidlig ute andre er litt seinere. Tror du skal slå deg til ro med at sønn din utforsker og prøver seg fram. La han holde på og så går det seg til. Han lærer nok mye på en gang etter at han har fått de behandlingene og stor koser seg virker det som.

Har en som er høyt og lavt hele tiden, kaster seg rundt, klarter på ting, river og hopper rundt. Jeg var nervevrak jeg også. Nå er han to og blå merker er en del av hverdagen her hjemme. Men han lærer. tolmodighet er en prøvelse og får han ikke til så blir han sint. prøv å sett deg ned med han og sitt litt unna slik at han kan gå til deg, vis han hvordan du setter deg ned og få han til å herme. da lærer han seg hvordan han skal sette seg ned.

 

Bobbleplast unger er ikke noe man ønsker seg så jeg er veldig for litt knall og fall ( høytalere her hjemme har fått sin del, da sønn min elsker å rive og klatre på dem og ikke gidder å gå rundt)

Rydd vekk ting som er skarpe og prøve å dekk til det som ikke kan ryddes vekk.

[mamman til to gutter]

Jeg har en på 8mnd også som hele veien har holdt på med mer enn han egentlig klarer. Han har aldri vært treg som din, men prøver hele tiden å gjøre mer enn han egentlig kan. Han rullet når han var 3,5mnd og da lå han i 2mnd og hylte på magen mens han kavet fordi han ville komme seg fremover. Tilbake på rygg ruller han fortsatt ikke, for det er jo ingen grunn til å ligge på rygg, derfra kommer man seg jo ikke videre...

 

Han begynte for en stund siden å dra(!) seg opp etter bordet. Han hadde verken styrke nok i beina eller balanse til å stå, men stå skulle han. Resultatet var jo selvfølgelig at hver gang vi var litt uoppmerksomme på at han dro seg opp etter bordet, så enten slo han haka i bordet eller han veltet og traff da stort sett noen av bilene til storebroren hver gang... Nå har han heldigvis fått både mer styrke i beina og mer balanse, så nå står han så lenge han husker på å holde seg fast...

 

Broren hans var ikke sånn, selvom jeg syns han var kavete også, så ventet han med å gjøre ting til han faktisk kunne det. Han var ustø og fallt han også, men ikke på den måten som lillebror holder på.

[Gjest]

Takk for svar!

 

Vettu, jeg tror det har noe med at de er lillebrødre, jeg! Ser jo at storebror er helten her i huset, og at lillebror er kjempeivrig etter å følge etter ham. Tror de blir oppmuntret til å klare ting, rett og slett, og kanskje ikke helt til "riktig" tid alltid. Hehe. Blir noen tøffe karer da!