Julefeiring hos svigers...HJELP!

[~lykkelig2barnsmor~]

Ja så var d allerede klart for juleferie,å iår går turen til svigers.. har bare feira jul der engang før,jula for to år siden da eldstemann var nyfødt å d var en forferdeli opplevelse!!

Nå har vi rukket å fått nr 2,som nærmer seg et halvt år og jeg trenger tips på hvordan jeg skal overleve denne jula. Med uvante tradisjoner, siklende,stinkende hunder som får lov til å gå overalt (under matbordet osv) når vi spiser julemiddag osv..

 

Ikke har dem noe særlig med julepynt, ikke går dem i kirka, å svigermor kommer til å sitte oppå meg hver gang jeg skal amme. (ho syns nemlig det er så innmari koselige lyder) ho sitter faktisk med hodet på skakke helt inntil puppen min å niglor!!!

 

Vi ha rutiner på begge ungene,å halv8 er d iseng.. noe som ikke blir respektert, svmor maser om ikke unga kan få være lengre oppe,d e jo jul osv.. d er vi som får slitet når ferien er over, mn d tenker ho ikke på!!! er allerede drittlei,ho ringer hver dag for å høre hva vi gjør,hva vi skal ha til middag om vi har begynt å pakke osv...GI MEG STYRKE!!!

Vær så snill å kom med tips!! Om jeg høres helt forferdelig ut er d ikke meninga,håper bare dere forstår at jeg blir innmari slitn å lei av alt styret.. selv om jeg forstår at ho gleder seg..men alvorlig talt!

[¨¨¨~~~¨^^^**\\\\\]]][[[###]

Tja, en vanlig løsning på slike problemer er rett og slett å si fra at man heller ønsker å feire jul hjemme hos seg selv. Det har bl.a. vår familie gjort helt siden eldstebarnet var to år gammelt.

[~lykkelig2barnsmor~]

Dette er desverre ikke noe alternativ i år.. Kjæresten har bestemt at vi skal feire jul med hans familie. Og han skjønner ikke hvor ille jeg syns det er.. Men heldigvis får han jo med seg litt han også, så han skal si ifra om leggetider og slike ting så jeg slipper være "den sure pirkete" hele tiden Får vel bite tenna sammen å komme meg igjennom d for hans å barnas skyld! Forhåpentlivis blir vi huseiere snart, og da blir d egne juletradisjoner hjemme med vårt eget!

[Mockanin]

Skjønner hva du mener, men dere må si i fra på en ordentlig måte hvordan dere vil ha det med ungene. Når det gjelder ammingen så kan du vel kanskje snike deg inn på soverommet deres for å amme, si at du vil være alene rett og slett.

 

Selv skal vi feire julaften hos svigerinnen min og der er også svigers. Jeg har ikke noe i mot noen av disse mennenskene og vet det blir koselig. Men det som er verst for meg er at jeg vil være hjemme hos meg selv på julaften. Hater å måtte ut og kjøre. I fjord var vi hos svigers og når vi skulle hjem var jeg så sliten at jeg holdt på å kræsje. Mannen drikker jo litt øl og aquavitt til julematen så han får ikke kjøre.

Men pga. svigerfar så har jeg sagt ja. Han er gammel og merker han har blitt i dårligere form etter hvert. Vet jo ikke hvor lenge vi har han.

Mine foreldre bor 130 mil unna så dem er det uaktuellt å feire jul med.

[~lykkelig2barnsmor~]

Takk for svar

Huff ja, dette med å si ifra er jeg skikkelig dårlig på.. er så redd for at det skal bli dårlig stemning osv.. Vet ikke helt hvordan jeg skal få sagt ting på en pen måte liksom, men alikevell "skikkelig" nok til at de skjønner poenget?!

Så jeg biter heller alt i meg å demmer opp irritasjonen til vi er hjemme igjen.. Må vel lære meg å si ifra!

[Gjest]

Man må både gi og ta i en slik situasjon.

Alle familier er forskjellige og det er vel strengt tatt ikke så stort problem at de har lite julepynt og ikke går i kirken??

 

En ting som er flott med de fleste Besteforeldre er at de gjerne vil være sammen med barnebarna. Jeg ville sett på det som en gyllen mulighet til å hvile litt selv. Tenk så herlig å bare "gi" barna til Besteforeldrene mens du selv kryper under dyna en time eller to selv. Eller spør om svigerfar har lyst til å trille en tur med minstemann mens du leser en bok og svigermor leker med eldstemann.

 

Den med ammingen kan du jo bare si i dra om på en hyggelig måte.

 

Se mulighetene istedenfor begrensningene!

 

[oktopus]

Agående ammingen kan du jo si: "Jeg må amme han alene. Han er blitt så nysgjerrig at han bare snur seg for å se på de andre dersom noen er i nærheten." For meg ville det vært et ærlig utsagn.

 

Angående tradisjoner er mitt forslag at du bruker energien på deg selv til å godta at "slik gjør de det her". Jeg har brukt mye energi på å irritere meg over at alt ikke er slik jeg er vant. Etter mange år klarer jeg å glede meg over deres tradisjoner:)

 

Når svigermor ringer kan du jo fortelle at du gleder deg veldig til å komme, men at du er bekymret for om barna kommer til å klare å sovne til vanlig tid. De blir veldig grettne om de ikke legger seg til vanlig tid.

 

Uansett; LYKKE TIL!