Mødre som driter i driting

[Anonym bruker]

Inspirert av tråden "Mødre som driter i puling"

 

"Dette innlegget gjelder IKKE de som ikke kunne/kan drite av spesielle årsaker, men de som gir opp...

 

Jeg har inntrykk av at mange mødre (spesielt unge) rettferdiggjør bæsjeslutt eller tidlig tilvenning av bleier fordi de heller tenker på seg selv isteden for omgivelsene.

 

Åltså, jeg hadde ikke noen enkel start på bæsjingen selv. Men jeg gav ikke opp fordi jeg visste så inderlig godt at det var det beste for meg.

 

Jeg hadde perioder jeg var så sår i ræva at jeg blødde, jeg fikk hemorroider, kuler og klumper som måtte styres med hele tiden.

 

Jævlig vondt i den ene rompeballen fordi jeg hadde en nakke skade som gjorde at han ikke kunne bæsje i rett stilling og, ja... de fleste tingene som kommer med bæsjing.

 

For meg er ikke det gode nok grunner til å slutte å drite!

 

Jeg mener at en mor bør bite tennene sammen og prøve til hun enten får det til eller i samråd med lege/ helsesøster finner ut at det er best å gi seg...

 

 

Det er min mening, andre?"

 

 

Poenget mitt med å fjase med dette innlegget? At vi ikke vet 100% hvordan andre kvinner har det med fordøyelsen sin, og derfor ikke bør dømme deres valg.

 

 

[Anonym bruker]

Det er ennå ikke oppfunnet gode nok grunner til å slutte å drite. Må man, så må man. Bedre å slippe en fis enn å sprenge en tarm.

[Anonym bruker]

*ikke bare liker, men ELSKER*

 

Selv så elsker jeg bæsjing, og det hadde nok du også gjort om du bare hadde forsøkt litt mer!

[Anonym bruker]

Tror ikke du har noe valg, ender opp med at du driter i buksa og det er lite flatterende...

[Anonym bruker]

hehe, morsommere med driting enn pulig )