Ting vi gjerne skulle slutte å si!

[Tante Blås Squaw]

Jeg blir så flau når jeg bruker "liksom" i annenhver setning, har noen perioder med det...*gremmes*

 

Også MÅ jeg slutte å si "omfg!" Ja, jeg sier faktisk forkortelsen, ikke hele ramsa. Nerd alert nå.

 

Prøver å legge av meg "drit" som forstavelse - dritlett, dritbra, dritfint, dritlenge...ikke spesielt sjarmerende!

 

 

Hvilke ord eller uttrykk vil dere kvitte dere med? )

[Anonym bruker]

Jeg er også storbruker av det sjarmerende "drit" som forstavelse.

 

Ellers har jeg perioder hvor jeg er veldig på "ikke sant"... grrr...

[Anonym bruker]

Alt jeg ikke vet ordet på eller kommer på i farten ender som regel opp med å bli kalt "driten"; hva brukes den driten til? kan du ta den driten til meg? o.l.. vakkert;)

[Sweet Amber]

Jeg har også den drittvanen at alle substantiver får dritt foran seg...Nesten da:) også sier jeg ofte jævla i stedet for veldig. Jeg er jo snart 31 og høres ut som en tenåring. Nei NÅ skal jeg slutte med det altså..

 

Hehe, hadde du sagt omfg til meg ville jeg nok svart lol....omg, vi er påvirkaaaaaa....

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Det er veldig pinlig, men jeg er en sånn som etteraper andres dialekt og uttrykk. Det er ikke bevisst fra min side, det bare skjer. Snakker jeg f.eks lenge nok med en med stavnegerdialekt, så slår jeg mer og mer over på den dialekten selv, snakker jeg med en svenske, slår jeg over på svensk, snakker jeg mye med tenåringer (noe det fort blir en del av på jobb som ungdomsskolelærer), så begynner jeg å si "sykt", "døds"(bra/kult) osv. Har flere ganger opplevd at enkelte blir sure og tror jeg mobber dem for snakkemåten deres, men det gjør jeg jo ikke! Så egentlig så vil jeg kvitte meg med denne verbale kameolon-tedensen min ;-)

[Monajenten]

Skulle gjerne blitt kvitt den jævla drittuvanen, syns liksom driten er drittirriterende. LOL

 

(omfg det var drittdårlig skrevet)

[Tante Blås Squaw]

Alva - jeg har en stygg uvane med å slenge inn svenske og nordnorske uttrykk sånn til vanlig, så når jeg snakker med en svenske eller nordlenning må jeg virkelig ta meg sammen....

 

 

Og Monajenten - lmao!

[Gjest]

Eh, jeg bruker "grise" ...

 

Å fy faen. Det var grisekult..

Grisebra.. Å ja, dere skjønner tegninga..

Ellers så bruker jeg litt for ofte banning..Også så stygge ord da gitt :-o

[It's all about me]

Etter å ha vært her litt for lenge sier jeg faktisk ks og ikke keisersnitt.

Må rette på meg selv igjen og igjen og det føles like teit hver gang.

 

[Anonym bruker]

Å Herregud, hvor skal jeg begynne!

 

Jeg sier alt for mye: Åh herregud, jeg dør, drit(foran de fleste substantiv), bannes mye, hermer etter andres dialekter, freaking/freaky, freaky like me, seriøst, liksom (ikke så mye liksom da), awsome (ALT er så awsome for tiden, gitt).

 

I tillegg snakker jeg mye engelsk. Plutselig kan halve setningen være engelsk. Feks: Han skjønner det ikke, men han var liksom the one that got away eller Ååå Herregud, it's driving me crazy!

[Anonym bruker]

"Ikke sant" "Liksom" "Vet du" er store gjengangere, og jeg blir så irritert på meg selv når jeg legger merke til det.

 

Herregud, satan, jævla, faen, i alle varianter, både positiv og negativt, sniker seg også inn i perioder, og jeg føler meg så inderlig dum når jeg bruker slike ord. Hvor er vokabularet mitt liksom!? Liksom, liksom liksoooooooooooom! Årh!

 

Jeg har enda tilgode å pitle opp internett slang som lol, omfg osv i dagligtalen, men det blir jo til at jeg skriver det, både på nett og i sms'er.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg blander også språk... Hvis jeg blir dratt ut av min egen verden så svarer jeg gjerne på fransk eller engelsk, det verste er at det tar ca 10sec før jeg oppdager at jeg snakker et annet språk...

 

 

 

[Anonym bruker]

Sier mye himla/himli! -Og det er himla irriterende!!

[Tante Blås Squaw]

Uff, nå kom jeg på flere ting;

 

Takket være den dømrade Thorn-reklamen går jeg FORTSATT rundt og sier "thank you Thorn!" *flau*

Bilen vil ikke starte? Thank you Thorn!

Ekstra regning i posten? Thank you Thorn!

 

Alle i familien sier automatisk "du la'n der" når noen mister noe i bakken. Helt greit - unntatt når jeg tar meg selv i å si det til fremmede, som selvsagt glor og lurer på hva som feiler meg.