RødRev Skrevet 15. desember 2010 #1 Skrevet 15. desember 2010 Han er snart 3 år. Fra min barndom husker jeg at både jenter og gutter hadde glitter i håret, så jeg fikset en søt krans, som han fikk på topplokket, i tillegg til pappas kortermede skjorte. Så skulle vi på Lucia-frokost i bhg. Han skulle gå i tog med de andre barna. Det siste vi så av han var at han var veldig stolt og sa høyt: "jeg er kjempestilig!" til førskolelæreren. Så, da vi satt inne og barna kom inn i tog, var gutten helt ute av seg. Hulket i vei, så store tårer og snått rant. Etter hvert, når vi fikk snakket med han, forstod vi at en av de store ungene hadde kommentert på en lite forsiktig måte, at det bare var jenter som hadde glitter i håret. Jeg fikk så vondt av gutten min! Det var vanskelig å roe han, men etterpå gikk det greit. Da satt han og sang solo foran hele bunchen Jeg ble mobbet mye i min oppvekst, og kjenner at dette gjorde meg veldig vondt, selv om jeg selvsagt forstår at femåringen ikke mente å være slem. Jaja, godt å få det ut.
Gjest Sekretøsa Skrevet 15. desember 2010 #2 Skrevet 15. desember 2010 Stakar liten Det er jo ikke lett for de andre og forstå dette heller, de mente det sikkert i "beste mening", tror du ikke? Sønnen min (som er 3 år og litt) sykla på storesøsters rosa sykkel i sommer, til bhg. Stolt som en hane, og han elsker rosa! En av de andre i bhg (en jente) sa "hahaha, du kan jo ikke sykle på ROOOOOOOOOOSA sykkel da", og jeg spurte om hun ikke syntes at rosa var en fin farge? Joda, hun syntes jo det... så sa jeg bare at "ja, det syns **** også"... også var det helt greit Tror det er viktig å lære de litt tidlig at alle kan bruke alt )
RødRev Skrevet 15. desember 2010 Forfatter #3 Skrevet 15. desember 2010 Nei, jeg tror jo ikke det var ment som noe slemt, men gutten min ble lei seg. Skulle ønske jeg hadde vært der i øyeblikket, da hadde jeg kanskje greid å snu situasjonen. Men kan ikke endre på det nå da.
Gjest Sekretøsa Skrevet 15. desember 2010 #4 Skrevet 15. desember 2010 Ja, det skjønner jeg godt at han ble. Av samme grunn som deg er jeg også veldig var på sånt, også her hjemme ungene imellom. Jeg er livredd for at den ene skal bli lei seg for noe den andre sier eller gjør, også veldig i barnehagen og på skolen.... men så tenker jeg at jeg får ikke gjort noe med alle gangene det skjer, desverre Unger er fæle mot hverandre, enten det er meningen eller ikke....
Musemor med tre søte små Skrevet 15. desember 2010 #5 Skrevet 15. desember 2010 Stakkars lille gutten din. Nå fikk jeg vondt i mamma hjertet. De er så store i den alderen at de forstår hva som blir sagt. Samtidig så fryktelig små at de fort blir såret og lei seg. Syns egentlig det var litt rart at de bare lot han gå gråtende inn og ikke utsatte i 5 min for å trøste ham først.
RødRev Skrevet 15. desember 2010 Forfatter #6 Skrevet 15. desember 2010 Ja, det tenkte jeg også på.. Men de var nok bare litt stresset, og hadde mange andre unger å tenke på. Vanligvis har han det heldigvis kjempefint i bhg
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå