Onani hos små barn...

[Anonym bruker]

Mannen min og jeg vet ikke helt hva vi skal gjøre med sønnen vår... Han utforsker tydeligvis sin seksualitet - noe vi ikke skjønte før i høst. Han har holdt på med dette siden han var rundt 8 mnd, men i begynnelsen trodde vil han bare hvilte seg! Han ligger på magen og vipper med bena, samtidig som han puster tungt (pustet ikke tungt i begynnelsen). Det er helt tydelig hva han driver med, og barnehagen har også bemerket det. Tør ikke helt ta det opp i bhg, for jeg merker jeg er litt brydd av dette. Når han ligger slik, kan vi bare våge å ta ham opp! Da blir han helt hysterisk og skriker i vei. Er det noen som kan gi oss råd ang dette? Vet ikke om vi skal ignorere, distrahere eller oppmuntre.

 

Han er forøvrig 3 år gammel.

 

Takk for SERIØSE svar uten sarkasme )

[Anonym bruker]

Det anbefales å la barna holde på med det i fred og ro, og for all del ikke gjøre noe som kan skremme dem, eller få dem til å tro det er unormalt. Siden han er tre kan det snart gå an å si til han at "man kan være god med seg selv på den måten når man er alene, men at det ikke er vanlig eller høflig å gjøre slikt når man er sammen med andre." Etter hvert forstår han sikkert at det er en aktivitet han skal holde for seg selv. Barnehagen bør kunne takle dette da de aller fleste barn utforsker egen seksualitet i barnehagealder. Det viktigste er at barnet ikke blir traumatisert på noen måte, så pass veldig på at det ikke er noen sure barnehagetanter som praktiserer "nei og fy" rop for å stoppe utforsking.

[Anonym bruker]

Helt normalt og det er viktig og ikke forbinde dette med noe skamfullt.

Sett fysiske grenser ved at det er noe han gjør alene og på eget rom.

Bhg har nok vært borti det før.

Har selv en sønn på 3 som gjør noe av det samme, helt greit for oss. Det er en del av utforskning av egen kropp og seksualitet.

[Tante Blås Squaw]

Helt normalt )

 

Vi sier at "det kan du gjøre inne på rommet ditt" eller "det kan du gjøre når du ikke sitter sammen med andre" uten å gjøre det til noe negativt.

 

Noen barn gjør det ekstra ofte hvis de kjeder seg, så distraksjoner kan være lurt.

 

Barnehagen har garantert håndtert slike ting før, ikke vær flau over å snakke med dem om det. )

[Anonym bruker]

Jeg hører så ofte hvor normalt dette er. Er det like normalt å ikke være så seksualiserte også? Jeg har to barn, en av hvert kjønn, og har aldri opplevd verken spesiell utforskning eller seksuell atferd. Eldste er 9 og yngste er 5. Og vi er MYE sammen med barna våre, så det er ikke det at vi ikke ville oppdaget det.... Kan heller ikke huske at jeg selv var opptatt av dette. hm, unormalt?? ;-)

[Anonym bruker]

Jeg hører så ofte hvor normalt dette er. Er det like normalt å ikke være så seksualiserte også? Jeg har to barn, en av hvert kjønn, og har aldri opplevd verken spesiell utforskning eller seksuell atferd. Eldste er 9 og yngste er 5. Og vi er MYE sammen med barna våre, så det er ikke det at vi ikke ville oppdaget det.... Kan heller ikke huske at jeg selv var opptatt av dette. hm, unormalt?? ;-)

[Anonym bruker]

Det er helt normalt og jeg tenker nok du kan ha gjort det uten at du helt husker det. Barna vet jo ikke helt hva det er de gjør, så det er jo ikke noe de går og bærer med seg i minnet for alltid at de har gjort. Jeg gjør, men jeg fikk en traumatisk opplevelse og forbandt det med skam i ettertid. Ikke bra! Tenker nok barna dine har holdt det til privaten, men at de nok også har forsket litt på seg selv i ung alder. Noen gjør det skjeldent og privat og andre ofte og synlig. Selvfølgelig varierer det veldig fra menneske til menneske siden vi jo alle er ulike på alle områder.

[Tante Blås Squaw]

Anonym 19:45 - det ene er ikke mer unormalt enn det andre ;o)