Anonym bruker Skrevet 15. desember 2010 #1 Skrevet 15. desember 2010 Hvor lenge kan et barn vere i fare for krybbedød? Er det ¨trygt¨ når barnet er passert 1år ?
Anonym bruker Skrevet 15. desember 2010 #2 Skrevet 15. desember 2010 På avdelingen til datteren min var det en gutt på 19 mnd som døde i krybbedød.
Anonym bruker Skrevet 15. desember 2010 #3 Skrevet 15. desember 2010 Barn kan dø i krybbedød helt til de er rundt 3 år.
Anonym bruker Skrevet 15. desember 2010 #4 Skrevet 15. desember 2010 Det er veldig skjelden at barn dør av krybbedød når de er over ett år, men det kan skje. Om du er redd for dette kan du jo ta en titt på http://www.lub.no/ og lese mer om dette. Jeg gikk til innkjøp av Babysence pustemonitor, noe som gjorde at jeg sov tryggere om natten. Det står litt om denne på den linken ovenfor.
Anonym bruker Skrevet 15. desember 2010 #5 Skrevet 15. desember 2010 3 år huff så lenge. min er 2 år og 4 mnd.
Anonym bruker Skrevet 15. desember 2010 #6 Skrevet 15. desember 2010 Vennen min døde da han var 15, av krybbedød.
Anonym bruker Skrevet 15. desember 2010 #7 Skrevet 15. desember 2010 hva er krybbedød egentlig? at man sovner stille inn uten at det var noen grunn? også avtar risikoen veldig jo eldre man blir? er det det krybbedød er
Anonym bruker Skrevet 15. desember 2010 #8 Skrevet 15. desember 2010 Jeg har hørt mange forklaringer på dette. Da jeg mistet mitt tantebarn da han var 5.mnd sa de at det kunne skje frem til barnet var 1 år. Men på helse stasjonen sa de frem til 3 år. Jeg fikk også vite at ei vennindes av vennindes sønn døde 12 år gammel. Dette kaldte de også for krybbedød. Håper jeg aldri får oppleve noe slikt igjen ivertfall. Jeg hadde det sinnsykt tøfft den gangen mitt kjære tantebarn gikk bort fra oss. Jeg var også tilstede da han ble hentet i ambulansen og fikk sett litt av gjennoplivningen de utførte. Måtte bare gå da jeg skjønnte det hadde gått galt. Jeg ville ikke høre at de bekreftet det. Hadde en hel dag med han på sykehuset, og satt med det livløse barnet i armene i mange timer å strigråt. Kunne ikke forestille meg hvor trasig foreldrene hadde det i denne tiden, når jeg som tante hadde det så grusomt. Gikk deretter en hel uke å gruet meg til begravelsen. Knakk fullstendig sammen da de sang bussan lull i kirken for han. (Kjenner bare tårene presser på av å skrive om det. Har nå gått 3 år siden dette skjedde.) Hvil i fred gulle mitt.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå