barnevern iforhold til alenemor med psykiske problemer??!?

[Anonym bruker]

er det noen som har slitt psykisk i mange år og blitt gravide?

trenger ikke nødvendigvis være alenemor for å svare her altså!

 

jeg har slitt i mange år og har flere alvorlige selvmordsforsøk bak meg. og en del selvskading.

mye av grunnen til at jeg slet sånn var mobbing og sexuelle overgrep.

jeg hadde rett og slett ingen grunn til å leve..

men NÅ har jeg det!!!

jeg skal få et barn snart!!! jeg har ikke tenkt negative tanker på mange måneder!! eller.. jeg har vært innlagt på akkutavd for psykiatri 4 korte ganger i svangerskapet.. men dette var helt frivillig for å få koble litt tanker..

 

men BV driver jo å blander seg inn her da.. jeg har ikke noe i mot det egentlig.. for de kan jo hjelpe meg..

men jeg er så sinnsykt redd for at de skal ta ungen min!

 

 

er det noen som har vært i lignende situasjoner?!?

med tanke på innleggelser og sånn??

 

please!! jeg TRENGER noen råd/oppmuntringer!!

[Anonym bruker]

Jeg var sykemeldt pga. despressjon før jeg ble gravid og min saksbehandler på NAV forsøkte først å presse meg til abort og da det ikke gikk så meldte hun meg til barnevernet.

Barnevernet kom på døra 3 dager etter vi kom hjem fra sykehuset. Pratet litt, drakk litt kaffe og så dro hun igjen. Saken ble avsluttet.

 

Men når du er så syk som du er og har vært innlagt flere ganger, også i svangerskapet, så skjønner jeg at de vil ha deg under oppfølging. Ikke vær redd. De er der for å hjelpe - IKKE for å stjele barna fra foreldrene.

 

Håper du blir frisk og lykke til.

[Tante Blås Squaw]

Benytt deg av den hjelpen barnevernet kan tilby - de er ikke der for å "ta" ungen din )

 

De kan blant annet hjelpe deg med å finne en avlaster.

 

Hva slags psykiatrisk hjelp får du når du ikke er innlagt? For innleggelser er jo bare en kortsiktig løsning. Jevnlige timer hos psykolog/psykiater kan være med på å forhindre flere innleggelser.

 

Snakk med fastlegen om antidepressiva du kan ta selvom du er gravid og når du ammer.

 

Masse lykke til )

[Anonym bruker]

Vær bare obs på at barnevernet fungerer faktisk ikke likt i alle kommuner. Jeg bodde i en kommune der de ville ta fra meg barnet, men flyttet til en annen kommune pga jobb, og da ble saken overført med alle papirer og observasjoner, og der var det ikke snakk om å flytte barnet i fosterhjem lenger. Jeg ble tilbudt hjelp i stedet, mens det første stedet sa de bare at barnet skal ikke være ansvarlig for min psykiske helse, og derfor hadde de ingenting med hva slags hjelp jeg skaffet selv. Og de hadde INGEN tro på at noen kunne forandre seg.

 

Jeg vet om mange alenemødre som har fått beholde omsorgen for barna sine på tross av flere innleggelser, men har inntrykk av at det er lettest for de med mye nettverk rundt seg. Noen har også fått avlastningshjem til barna sine, så de har fått hente seg inn hver tredje helg.

 

Kan også nevne at ansvaret som kom med det å ta seg av barnet, og det at jeg plutselig hadde lite tid til å tenke på meg selv, var sterkt medvirkende til at jeg ble psykisk frisk. Har vært frisk i to år nå, etter ti år med veldig store problemer.

[Anonym bruker]

ååå det var godt å høre!! eller.. ikke godt da men.. det var betryggende i allefall

jeg går jevnlig til psykolog og får god oppfølging der.

jeg får sobril som jeg kan ta ved behov, men jeg har ikke rørt de siden slutten av september

jeg også tenker at det å få et barn å ta meg av kan hjelpe meg på mange måter.. da vil jeg jo rett og slett ikke få tid og mulighet til å tenke på meg selv

 

fastlegen min og psykiateren jeg hadde før mener også at det faktisk kanskje er nettopp dette jeg trenger for å bli frisk