Arbeidsledig og deprimert

[Anonym bruker]

Jeg har søkt og søkt på en hel haug av stillinger etter permisjonen tok slutt.

 

Jeg har hatt 3 kortid/ringevikar jobber på 3mnd. nå. Dette er minstelønnjobber som jeg må virkelig slite meg ut på. Såpass mye at jeg ikke har noe igjen til barna mine når jeg kommer hjem. Jeg må jo jobbe for å tjene penger.

Men at jeg ikke får et eneste svar på de jobbene jeg kunne tenke meg og er kvalifisert til, gjør meg deprimert.

Jeg ringer og får god tone med kontaktpersonene og sender søknader av sted og henviser til hyggelig samtale osv... Hvorfor skal det være så vanskelig?.

Denne usikkerheten ta gledespusten helt ut av meg og har bare lyst til og gråte.

 

Er det flere som sliter med å få jobb der ute?

[Anonym bruker]

JA! Jeg har i tillegg ikke bil, for det har jeg ikke RÅD til uten jobb. Synes det er helt vanvittig vanskelig, for uten bil får jeg ikke kjørt mini i bhg hver dag, og uten jobb får jeg ikke bil... Sukk.

[Anonym bruker]

Samme her. Har søkt og søkt, og har på snart 2 år kun vært på 2 intervju. Det er så tragisk, og tiden renner ut ganske kjapt for min del.

Fikk jobben på det første intervjuet jeg var på, men ble tilbudt en mye lavere stillingsprosent enn det som var utlyst og som jeg søkte på, så var nødt til å takke nei da jeg uansett måtte funnet meg en annen jobb til å kombinere med den. Venter på svar i neste uke ang det andre intervjuet, så krysser fingrene og håper at alt ordner seg og at jeg kommer i mål rett før løpet er over.

 

Det er neimen ikke lett, og jeg får angst når jeg tenker på den umiddelbare fremtiden og hva som venter meg over nyttår om jeg ikke får denne jobben.

 

Lykke til jenter! En dag må jo alt ordne seg

[Anonym bruker]

Tusen takk og det samme til deg anonym 16:46 Ja, håper det ordner seg til slutt...selv om det ikke ser ut til å gjøre det, med det første

[Anonym bruker]

og husk...det kan alltids bli værre;)

[Gjest MMJ]

Ja, mange som sliter med å få seg fast jobb... eller jobb i det hele tatt.

 

Om du er deprimert... kan jeg bare komme med et lite tips? Hvorfor ikke melde deg på Frivillighetssentralen? De gjør mye godt arbeid for andre mennesker som er i krise osv. Der kan du virkelig gjøre nytte for deg og du vil føle du gjør noe godt + det er VELDIG flott å ha på CVen neste gang du skal søke på jobb

 

Lykke til videre, det er helt PYTON med jobbsøking når man får nei atter nei, men du må bare ikke gi opp

[meg & to små vampyrer]

Jeg kjenner den følelsen der. Var arbeidsledig i 1,5 år uten å få jobb først, studerte litt til, fikk et barn og ble så arbeidsledig uten noe rett på dagepenger i juni.

 

Søkte alt jeg var kvalifisert for begge gangene. Heldigvis fikk jeg et engasjement i 3 måneder i høst og ut året og mens jeg jobbet der fikk jeg faktisk fast jobb.. Og det føles nesten for godt til å være sant etter flere år som kronisk arbeidssøker på et marked der 200 og opp til 350 søkere ikke er uvanlig...

 

Tips: ta alle korte engasjement, for plutselig blir det noe mer permanent ledig der eller noen er mer interessert fordi man har jobb o.l.

[Anonym bruker]

Hvilken utdannelse er det du har HI?

[Anonym bruker]

Er i samme situasjon som deg. Jeg ble arbeidsledig pga nedbemanning da jeg gikk ut i permisjon. Har søkt og søkt. Har bra utdannelse og gode attester. Men det virker som det er jobbtørke om dagen, for det er jo så mange søkere på stillingene.

 

Som lilje anbefaller så hadde jeg tenkt å kontakte Frivillighetsentralen for å ha noe nyttig å gjøre, men det er visst ikke lov. Man har ikke lov til å ta lønnet eller ulønnet arbeid for da mister man dagpengene. Så det tør jeg rett og slett ikke ta sjangsen på. Må jo ha penger inn.

[Anonym bruker]

Joda, det er lov anoym over her. Det eneste Nav krever er at du er "stand by" så om det dukker opp arbeid så skal du ta det.

 

Har noen på Nav sagt dette til deg? Da ville jeg ringt Nav forvaltning, og fått dem til å skrive det ned i rapportsystemet ditt at det er lov. For det er lov

 

Nav ansatt

[Anonym bruker]

Skjønner virkeig ikke de som går å syter over å være arbeidsledig. Etter endt utdanning har jeg vært nøyaktig 3 uker som arbeidsledig. Fra jeg meldte meg arbeidsledig til nav ringte meg om et vikariat tok det bare 2 uker. Til å begynne med tok jeg på meg en hel masse små vikariat og meldte meg som tilkallings vikar i kommunen og over alt. Dette var jobber som var dårligere enn det jeg kunne forventet med den utdanningen jeg har, men det var nå tross alt bedre enn å sparke små stein.... Disse små vikar jobbene varte bare i 6 mnd før jeg fikk fast. Jobbet da fast der til jeg flyttet til en annen kommune.

Å det tok meg nøyaktig 1 uke å få meg jobb i den nye kommunen.

Jeg har et inntrykk av at de som går arbeidsledige går ledige fordi de enten er late eller fordi de er ALT for kresne. Om du så må jobbe i kassa på rema, så er jo det mye bedre enn å gå hjemme å synes synn på seg selv. Ta dere sammen. Oppsøk bedrifter og reklame for dere selv. Legg igjen CV`en din over alt...

 

[Anonym bruker]

Jeg har hele livet mitt gått arbeidsledig i tilsammen 6 uker, så jeg kjenner heller ikke igjen dette. Jeg har ikke utdanning heller... Er dere kresne? Kanskje bare uheldig med bosted?

[meg & to små vampyrer]

21.20; det er jo ikke alltid det er sånn som du tror da..

 

Første perioden jeg var ledig søkte jeg virkelig på ALT. Men butikkjobber fikk jeg ikke... og ringevikar var jeg jo da. Men det virket som en del steder ikke var interessert fordi de visste at jeg ikke ville bli der lenge om noe mer relevant kom.

 

At det gikk så kjapt for deg der du bor med din utdannelse, betyr jo heller ikke at det er likt for andre på andre steder med andre typer utdannelse.

 

Og jeg er ikke kresen eller lat. Uansett hva du måtte tro.

[Anonym bruker]

Jeg har jo sett at du har vært ledig LENGE, og du har jo en litt "spesiell" utdannelse.

Jeg for min del får jobber kasta etter meg, har utdannelse i økonomi og regnskap, i tillegg til at jeg er god på web (har webansvar i nåværende stilling) og ikke minst fordi jeg kan jobbe med lønn.

 

Jeg klarer heller ikke se den ledighetsbiten nemlig, men jeg vet jo både hvor du bor og hva du er utdannet som, men synes det er rart at ingen har villet ansette deg frem til nå. Kanskje det er et eller annet du ikke gjør godt nok feks i intervjusituasjon? Coaching på dette kan betale seg.

Jeg tror nemlig det er der det ligger for min del, jeg gjør sabla gode førsteinntrykk:p Hehe...

[meg & to små vampyrer]

Ja, den er jo vanvittig "spesiell", ha ha. Jeg kjenner faktisk ganske mange som har vært i samme situasjon som meg i området her. Men da er vi sikkert nokså spesielle hele gjengen.

 

Som sagt så fikk jeg jo jobber som ringevikar osv, men de vanlige jobbene er det ikke lett med.

 

Kanskje det er jeg som er skikkelig lite ok, kanskje det er noe med at det er 200-350 søkere på jobbene jeg har kunnet søkt, kanskje det er noe annet.

 

Du er nå uansett heldig som ikke sliter på det området, for det tar virkelig på. Gled deg over det!

[Anonym bruker]

Jeg er i samme situasjon, vært uten noe å gjøre i noen mnd nå. Har søkt på mye, er i kontakt med alle bemanningsbyråene i nærheten og spør bekjente, venner osv. om noen vet av noen som kan trenge meg.

 

Bemanningsbyråene sier det er jobbtørke i vår region, og det som er av jobber har veldig mange søkere. Så en må skille seg ut med en sabla god søknad og CV. Jeg fikk hjelpe til å fornye CVen litt og kom inn til intervju etter det. :-)

 

Forhåpentligvis løser det seg for alle oss arbeidsledige snart. Før jul er alle på slutten av budsjettene sine og ansetter ikke nye. Regner med at når januar kommer er det flere stillinger der ute som blir utlyst. :-)