Lucia feiring

[Anonym bruker]

Er ikke det en svensk traisjon? Jeg husker vagt litt om lucia feiring fra barnehage/skole, husker at ei av jentene fikk gå med den store lyskrona, og det var aldri meg.

Jeg må ærligtalt si at jeg aldri som barn har spist en lussekatt, jeg vet ikke hvorfor man spiser lussekatter i forbindelse med lucia feiring, og jeg aner ikke hvem st lucia er, skal google litt nå.

 

Blir jo vanvittig med høytider å feire om vi skal ta til oss alle andre sine skikker, som halloween og lucia.

[Anonym bruker]

huff, så mye å irritere seg over da. hardt liv?

[Anonym bruker]

Ja, feiringen kommer vel fra Sverige. På den annen side er Lucia blitt markert med opptog o.l. her i landet ihvertfall i 40 år. Etter hvert har det også spredd seg til barnehagene. Har selv mye mer sans for denne feiringen enn Halloween, som ikke bærer preg av feiring i det hele tatt, men bare plaging og tigging.

[Anonym bruker]

Lucia var fra Italia(Sicilia) og ga mat/boller til de fattige og trengende og hadde lys på hodet siden det måtte gjøres i mørket(forbudt) for å ha hendene frie til å dele ut mat.

 

(fritt fortalt etter hva jeg har lært i barndommen)

[Anonym bruker]

I Vest-Sverige ble luciamorgenen feiret med kvinner med hvite drakter og lyskranser i håret, mat og drikke. Denne tradisjonen er muligens av tysk opphav, hvor det var vanlig å kle opp ei jente med hvite klær og lys i håret for som Christkindlein, Kristusbarnet.

 

Lussebulle, eller lussekatt.Stiftelsen Skansen, eierne av folkemuseet og folkeparken med samme navn i Stockholm begynte å feire Lucia, delvis basert på eldre tradisjoner i 1893. Først i 1927 ble det første Luciatoget arrangeret av avisa Stockholms Dagblad. Støttet av lokalpresse spredte imidlertid luciatogene seg over hele Sverige. I årene 1973 til 1980 ble Sveriges Lucia kåret på Skansen i Stockholm.

 

Lucia feires i dag på skoler, daghjem, i foreninger og på mange arbeidsplasser i Sverige. Mange større byer kroner sin egen Lucia, og den største Luciakonserten finner sted i Globen i Stockholm, hvor flere større musikkskoler danner et Luciatog med 1200 deltakere, i følge Guinness Rekordbok verdens lengste Luciatog. Et eget Luciatog arrangeres for nobelprisvinnerne, som får sine priser tre dager før.

 

Luciafeiringen har også spredt seg til Danmark, Norge, Finland og Island, men har her mindre omfang.

 

[Anonym bruker]

arg og arg, så sinna da gitt.

 

Jeg er tretti, og husker bare koselige Luciafeiringer i barnehagen og oppover. Dette er ikke en komersiell feiring, men en del av den julefeiringen vi i allefall har hatt i Norge de siste 25 årene.

 

De eneste som tjener penger på dette er H&M som selger Luciakjoler til knappe hundrelappen (mange barn går bare i hvite tskjorter og strømpebukser, ikke mye å tjene der) og type Jernia som selger elektriske lys til 20-30 kr stk.

 

Å sammenligne Lucia med Halloween er vel å ta litt hardt i...

[Anonym bruker]

uciadagen den 13. desember er en liturgisk minnedag i den katolske kirke og i den ortodokse kirke for en siciliansk martyr. Lucia var en katolsk helgen som led martyrdøden på Sicilia på 300-tallet etter Kristus. Navnet Lucia stammer fra det latinske ordet Lux, som betyr lys (jf. spansk luz, italiensk luce). St. Lucias martyrdød ble i den katolske kirkens kalender markert på hennes dødsdag den 13. desember, med prosesjon. Dette er bakgrunnen for at vi feirer Lucia. Dagen for feiringen av Sankta Lucia faller tidsmessig alltid i adventstiden. Selv om dette kirkehistorisk ikke er på grunn av en tilknytning til adventstiden, men rett og slett fordi den hellige Lucia skal ha lidd martyrdøden den 13. desember, oppleves festlighetene, særlig i her i Skandinavia som en førjulsskikk.

 

 

Luciadagen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: encyklopedisk i språkformen

 

 

Fra Lucia-feiring i Sverige.

Foto: Claudia Gründer

Luciadagen eller Lussimesse (13. desember) er en liturgisk minnedag i den katolske kirkes og i den ortodokse kirkes liturgiske kalendre for en siciliansk martyr. Dagen er innen den katolske kirke mest markert på Sicilia og i Italia, men den er blitt utbredt også utenfor den katolske kirke, ikke minst i Sverige.

Dagen for feiringen av Sankta Lucia faller tidsmessig alltid i adventstiden. Selv om dette kirkehistorisk ikke er på grunn av en tilknytning til adventstiden, men rett og slett fordi den hellige Lucia skal ha lidd martyrdøden den 13. desember, oppleves festlighetene, særlig i Skandinavia, nok som en førjulsskikk som er med på å berede grunnen for julefeiringen.

Innhold [skjul]

1 Sankta Lucia

2 Eldre Luciafeiring

3 Moderne Luciafeiring

4 Luciasangen

4.1 Luciasangen blir svensk

5 Se også

Sankta Lucia [rediger]

 

Lucia var en katolsk helgen som led martyrdøden i Siracusa på Sicilia på 300-tallet etter Kristus. Det sies at da hun ble drept, var det en liten stallgutt som så drapet. Da ble også han drept. Det er egentlig både Lucia og denne lille stallgutten vi minnes når prosesjonen går. Først med Lucia og hennes terner, deretter stjerneguttene. Svenskene synger om Staffan Stalledräng

Navnet Lucia stammer fra det latinske ordet Lux, som betyr lys (jf. spansk luz, italiensk luce). St. Lucias martyrdød ble i den katolske kirkens kalender markert på hennes dødsdag den 13. desember.

Eldre Luciafeiring [rediger]

 

Da kristendommen kom til Norden, ble dagen en merkedag på primstaven. Elementer fra katolsk tro blandet seg med urgamle tradisjoner, og Lucia ble også blandet sammen med Lucifer, den onde. Til dette kom at i den julianske kalenderen var 13. desember den lengste natta i året. Dermed oppsto tradisjonen om Lussi langnatt, om åsgårdsreia av tusser, troll og underjordiske som for fra hus til hus og passet på at alt var klart til jul. Var det ikke det, kunne åsgårdsreia gjøre hærverk.

I Vest-Sverige ble luciamorgenen feiret med kvinner med hvite drakter og lyskranser i håret, mat og drikke. Denne tradisjonen er muligens av tysk opphav, hvor det var vanlig å kle opp ei jente med hvite klær og lys i håret for som Christkindlein, Kristusbarnet.

Moderne Luciafeiring [rediger]

 

 

 

Lussebulle, eller lussekatt.

Stiftelsen Skansen, eierne av folkemuseet og folkeparken med samme navn i Stockholm begynte å feire Lucia, delvis basert på eldre tradisjoner i 1893. Først i 1927 ble det første Luciatoget arrangeret av avisa Stockholms Dagblad. Støttet av lokalpresse spredte imidlertid luciatogene seg over hele Sverige. I årene 1973 til 1980 ble Sveriges Lucia kåret på Skansen i Stockholm.

Lucia feires i dag på skoler, daghjem, i foreninger og på mange arbeidsplasser i Sverige. Mange større byer kroner sin egen Lucia, og den største Luciakonserten finner sted i Globen i Stockholm, hvor flere større musikkskoler danner et Luciatog med 1200 deltakere, i følge Guinness Rekordbok verdens lengste Luciatog. Et eget Luciatog arrangeres for nobelprisvinnerne, som får sine priser tre dager før.

Luciafeiringen har også spredt seg til Danmark, Norge, Finland og Island, men har her mindre omfang.

Luciasangen [rediger]

 

Luciasangen er egentlig en napolitansk folkevise. Sangen kjennes tidligst fra 1835, da den italienske komponisten Teodoro Cottrau sannsynligvis noterte ned melodien og oversatte teksten fra napolitansk dialekt til standarditaliensk. I 1849 ble sangen publisert som Barcarolla, dvs en romantisk "båtsmann-sang". Tittelen refererer til en bydel ved havna i Napoli. En båtfører innbyr passasjerer til romantiske båtturer på Napoli-golfen. I blomstrende ordelag lovprises byen, bukten og stjerneskinnet. Teksten refererer overhodet ikke til helgenen Santa Lucia, bare til bydelen, som er oppkalt etter kirken "Santa Lucia a Mare". Flere svensker var i løpet av 1800-tallet innom Napoli og hørte denne populære sangen.

Luciasangen blir svensk [rediger]

Den italienske melodien har ikke mindre enn tre svenske tekstvarianter, som alle er helt ulike den italienske originalen.

Sankta Lucia, ljusklara hägring av Sigrid Elmblad, publisert 1919.

Natten går tunga fjät av Arvid Rosén publisert i 1928. Denne sangen er den mest kjente. Teksten ble bevisst gitt en alderdommelig språkdrakt for i fremstå som en gammel folkevise.

Ute är mörkt ock kallt er en nyere oversettelse fra 1970-tallet, men oversetteren er ukjent. Denne brukes helst i barnehager, på grunn av sin enklere og mer moderne tekst.