Noen som har vært i samme situsjon?

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg har slitt veldig mye i det siste, og har funnet ut at om jeg skal få det bra med meg selv, og være en god mor for barnet mitt så burde jeg flytte. Har vokst opp i en liten bygd som et mobbeoffer og har alltid hatt lite venner....

Det siste året har virkelig vært tungt for meg, og jeg har mistet alle vennene mine. Fant ut at de ikke har noe imot å lyve for meg, selv etter de ble tatt på fersken, de er falske og en av de sier alt jeg sier videre til andre...

 

Nå orker jeg ikke ligge våken om natta og gråte mer. Jeg orker ikke å sitte innestengt og jobbløs fordi jeg ikke vil omgås de andre her jeg bor. Jeg orker ikke føler meg så verdiløs og uønsket....

 

Men, når jeg flytter kommer jeg jo på en helt ny plass som jeg ikke kjenner. Som jeg ikke vet hvor jeg finner frem til alt. Det blir absolutt ingen jeg kjenner rundt meg så jeg kommer til å bli helt alene med barnet iallefall de første månedene.

 

Jeg trenger virkelig å høre om andre som har vært i en lignende situasjon. Trenger å høre at det går bra, og at jeg klarer meg....

[Anonym bruker]

Huff, det hørtes ikke bra ut. Jeg har faktisk en venninne som ble alenemamma som 20-åring og flyttet ut av Oslo da hun fikk baby, fordi typen hennes (som ikke var bf) bodde i Hedmark. det ble slutt da babyen var liten, men hun ble boende pga lavere husleie. Hun har fått mange venner, og et godt nettverk. Så det går fint an. Hva med å flytte til en by? Flere mennesker her.

[Anonym bruker]

Hei!! Først av alt syns jeg det er kjempeflott at du velger å gjøre noe med situasjonen din sånn at du og ditt barn får det bedre. Selv har jeg flyttet og fått ny vennegjeng. Det har riktignok tatt meg to år, men er verdt det. Jeg har måttet gi mye av meg selv, både i tid og personlighet, men du verden som det har vært verdt det. Det er slitsomt å få nye venner, men når alt kommer til alt er det verdt det lille slitet man må gjennom i en liten periode. Du kan møte mennesker på jobben din og gjennom barnet ditt. Vær blid og imøtekommende og åpen i forhold til nye bekjentskaper.

 

Lykke til!!

[Anonym bruker]

Jeg flyttet fra hjembyen min for 3,5 år siden. Har ikke angret en eneste gang! Kjente ingen her jeg bor nå, men nå har jeg fått flere venner og fant også samboeren min her

Jeg trivdes heller ikke i hjembyen min, ble så mye snakk og sladder da jeg ble ung alenemor. Venner forsvant og jeg hadde ingen jobb. Eneste var at familien min bor der. Men jeg er jo voksen, trenger ikke mamma og pappa rundt meg. Er i hjembyen min ca to ganger i året og det holder i massevis. Liker ikke den byen lenger.

Men barnet mitt er der oftere enn meg da, for hun besøker bestemoren og bestefaren sin i helgene innimellom.

 

Jeg ville absolutt flyttet hvis jeg var deg! De første ukene gikk jeg meg bort flere ganger..hehe.. tok litt tid å bli kjent i en stor by. Men nå føler jeg meg lommekjent(ikke i hele byen, men kun de områdene jeg forholder meg til).

 

Jeg tror du kommer til å klare dette kjempefint! Du kommer til å få nye venner som virkelig setter pris på deg, kanskje ikke den første tiden, men etter en stund vil du klare å danne deg et nettverk.

 

Masse lykke til