Blir så lei meg på min manns vegne

[Gjest Kira er rød på nesen ♥]

I år igjen viser det seg at han ikke får julegave fra faren og stemoren sin....

 

Kort fortalt: Moren hans døde da han var ung, og far giftet seg med ny dame og de fikk to barn til sammen. Disse to guttene får stort sett alt de peker på, men er absolutt hyggelige og ordentlige gutter (i slutten av tenårene). Vi har også helt greit forhold med både faren hans og stemoren. Problemet er at min mann føler seg litt utenom familien, og spesielt når det kommer til jul og bursdager. I dag var vi på såkalt "julefeiring" hos dem, fordi de skal til varmere strøk for å feire jul. Noe vi fikk beskjed om for noen uker siden, da de sa at "hele familien reiser avgårde denne julen". Dvs, ikke oss!

I år spurte jeg mannen min om vi fortsatt skulle kjøpe gave til faren og stemoren, ettersom vi ikke fikk noe i fjor heller. Han sa at han skulle spørre faren sin om de skulle kjøpe gaver til hverandre. Da sa faren ja, og mannen min mailet han en liten ønskeliste med ting vi ønsket oss sammen (som bla kjeler). Men da vi overleverte gavene i dag, så fikk vi ingenting (bortsett fra en liten gave til vesla som jeg tror inneholder en bok).

 

Merker nå på mannen min at han har vært stille og trist hele kvelden, og jeg synes så synd på han. Vet at han får en fin jul sammen med oss uansett, men synes det er så trist. Jeg vet at han tenker endel på denne forskjellsbehandlingen i hverdagen også, da hans yngre brødre får hjelp, råd og støtte til alt de foretar seg.

 

Får alle dere julegaver fra foreldrene deres selv om dere er over 30-år? I min familie er dette helt normalt.

[Sweet Amber]

Ja, i min familie er dette helt normalt. Det samme med min manns familie og mine venners familier. Selv min bestemor er opptatt av å finne de perfekte gavene til sine barn....på 50, 55 og 57...

Synes synd på mannen din jeg og. Ikke så mye for gavene, men for ekskluderingen. Så han mistet moren sin, er ikke resten av familien hans familie da? Uff.

[Trultemora er presseklar!!]

Jeg tror at jeg hadde vært så frekk at jeg hadde ringt tilbake og spurt om de hadde glemt og sende med en gave ettersom det bare var dattern som fikk? ja ettersom dere var enige om at dere skulle bytte!

[* 5 om dagen *]

uff...skjønner mannen din er lei seg, er nok ikke bare gaven, men det at han på en måte har mistet sin far også.

hadde jeg vært deg, så trro jeg at jeg hadde skrive en mail til svigerfar og fortalt akuratt som ting er, åssen din mann har det, og fortelle at han hadde det ikke godt med seg selv i fjor heller...

jeg husker faktisk innlegget ditt fra julen i fjor....

det er ikke sikkert at din svigerfar vet at din mann tar dette så inn over seg, som det han gjør.

 

 

[Gjest Kira er rød på nesen ♥]

Ja, det stemmer nok sikkert at jeg skrev dette i fjor også ja;)

 

Jeg har hatt lyst til å ta opp dette med svigerfar i alle år, men mannen min ønsker ikke å lage noen konflikter (da faren er full krig med broren og svigerinnen til mannen min). Så derfor ønsker ikke mannen min mer bråk innad i sin familie. Men kjenner at jeg sliter veldig med å ikke ta en telefon for å fortelle hvor lei seg han blir. Jeg får vel ta en liten prat med mannen min igjen, og spørre om jeg kan få lov til å nevne dette ved neste anledning.

Heldigvis behandler mine foreldre han som en "sønn", så der blir han inkludert i alt. Men det blir jo liksom ikke helt det samme uansett!