Nå blir jeg snart samværsforelder, orker ikke mer

[Anonym bruker]

Lang historie kort så flyttet jeg for å studere i en by nærmere bf. Han har hatt samvær annehver helg og vi har hatt et godt samarbeid. Jeg har gjort det klart hele tiden at jeg ikke vil bo der når jeg er ferdig, men at vi finner en god løsning.

 

Nå vil han flytte til byen vi bor i. Og han krever 50/50. barnet blir 3 etter jul. Han sier jeg ikke har noe valg. Jeg kan enten gå med frivillig på to dager hver i uken og annehver helg, eller at han tar det gjennom høyere instanser. Jeg vil også miste overgangsstønaden og jeg er halvvveis i studiene nå. Det ene argumentet han er også at hvis jeg går med på det frivillig så mister jeg ikke dette. Men jeg kan ikke ta imot disse pengene da siden jeg ikke har rett på det. Rett skal være rett.

 

Får han 50/50 så er det ingen mulighet for meg å flytte etter studiene heller. Vi kranglet så mye før og er tilbake der vi var før jeg flyttet. Vurderer å gi fra meg hovedomsorgen for å få fred. Men vil jeg egentlig det? Nei! jeg vil fortsatt ha et godt samarbeid med feks 40/60. Skulle jo ikke flytte langt uansett...

 

Er jeg en dårlig mamma som tenker s¨nn) For jeg føler meg som den verste akkurat nå.

[Anonym bruker]

hvorfor i alle dager skal han bestemme at han skal ha 50/50 nå?

 

og hvorfor er det best for barnet? barnet er jo vant til sånn som løsningen er nå og ikke har dere bra samarbeid heller.

 

hvorfor lar du han presse deg?

[Anonym bruker]

Han kan ikke tvinge deg til 50 50. Retten dømmer ikke 50 50 på barn under 7 år. Kun med unntak.

Og første krav for 50 50 er at det ikke er høyt konfliktnivå. Det er noe retten ser på når det er snakk om 50 50.

Dette er kun ting jeg har hørt. Skal i retten selv med et barn.

 

Ikke gi deg, fordi bf vil. Det viktigste er barnet i fokus. Lykke til!

[Anonym bruker]

Han mener han har rett på det når barnet blir 3 år. Og det er også en ting. Skulle vi hatt 50/50 så burde jo en uke hver være det beste, ikke to dager her, to dger der og så annehver helg. Han har tatt saken til advokat tidligere og gjør det sikkert igjen, HI

[Anonym bruker]

Selvfølgelig har du noe valg.

Du bare sier at da får han bare ta det videre.

Han vil nok ikke få det.

[Anonym bruker]

bare la han kreve i vei, men han kommer trolig ingen vei med det. Det skal veeeeldi mye til at den som har hovedomsorgen mister den med mindre det er rus, mishandling ol i bilde.

 

Han kan bare ta det til retten med en rett dømmer neppe 50/50 når gutten ikke en gang er fyllt 3 å. Så jeg gjetter at dette er bare et forsøk på og få det som han vil og at han ikke trenger og anstrenge seg så veldig med henting og bringing. Lettere nå som dere bor i samme by for han.

 

Ta kontakt med familievern kontoret og hør hav de sier. Ta også kontakt med en advokat (du har nok krav på fri rettshjelp siden du ikke noe særlig med inntekt). Undersøk først og så informerer du bf etterpå, når du har noe og slå i bordet med.

[Anonym bruker]

Ikke gi deg! Om du er en like egnet forelder som far, kan jeg aldri tenke meg at han får hovedomsorgen. Det blir uansett ikke idømt 50/50. Tar han det til høyere instanser, er vel ca det verste som kan skje, det som du nesten tillater uansett nå, bare for å få fred. Men av erfaring vet jeg at en mor skal være rimelig dårlig som omsorgsperson for at far skal få hovedomsorg. Vet bare om et tilfelle der retten har gitt omsorgen til far, og der var mor psykisk syk og alkoholiker...

[Anonym bruker]

Hva er det han har tatt til advokat tidligere da? Og kom han noen vei???

[Anonym bruker]

Jeg er jo ikke dommer, men jeg gjetter på at retten vil dømme for at ungen fortsetter og bor hos deg og far har vanlig samvær og at dette opprettholdes minst til barnet er i skolealder. For det første er det litt opprivende for unger å flytte mellom foreldrene slik, det beste er stabilitet så fremt ingen av foreldrene er noe monster:) Dessuten er det nesten ingen som har peiling på dette som anbefaler 50/50 for så små barn. Dermed har far ikke så mye å stille opp med om han vil dra dette gjennom en kostbar rettsrunde.

[Anonym bruker]

Det som skremmer meg mest er at han har en utrolig god advokat. Det vet jeg med sikkerthet for han var først til mølla sist gang... Og det har egentlig ikke vært konflikter på 1,5 år før nå igjen... Er sliten nå allerde før det har begynt for jeg vet hvordan han er.

HI

[Anonym bruker]

Enig med de andre her om at du ikke skal gi deg.

Dette sier jeg ikke fordi jeg vil at barnet skal ha minst mulig tid med pappaen sin, men rett og slett fordi en slik løsning virker utrolig kaotisk og ustabilt for barnet. Ingen barn på 3 år bør bo to dager her og to dager der, det tror jeg også retten er enige i (hvis han tar det så langt).

 

STÅ PÅ KRAVA!!!! Og tenk på hva som er best for barnet dit!

[Sweet Amber]

Det er ikke dermed sagt at man har rett, bare fordi man får leid en advokat. Advokaten bruker de lovene som gagner sin egen klient best og er ikke å anse som upartisk eller øverste myndighet for lov så lenge han er leid inn av EN av partene. Hyrer han advokat burde du gjøre det samme. Det høyner konfliktnivået noe, men da stiller dere ikke så ujevnt.

[Anonym bruker]

Tidliger tok han kontakt med advokat fordi han ville ha dette fra fødselen, hehe... Advokaten sa selv at den saken ville hun ikke ta.

 

Jeg er redd for at jeg alltid vil bli boende her, Jeg vet også at han kommer til å flytte om noen år til et annet sted pga samboeren. Så kan det ha noe å si i forhold til flytting for begge? Flytter han så kan vel jeg også flytte? HI

[Anonym bruker]

Bare flytt hjem du;) Siden du har hovedomsorgen så kan han ikke nekte deg og flytte... Begynner han og true deg så informerer du han om at du også har skaffet deg en advokat! Ikke bruk tid og energi på en fyr som bare er sur fordet at han ikke får det som han vil.

 

Hvorfor gjør han dette da? For og plage deg eller for og slippe og betale barnebidrag? For er han oppriktig glad i sønnen sin så hadde han ikke gjort dette med tanke på hvor usikker dette blir for guttungen.

[Anonym bruker]

Han gjør det nok fordi hn er glad i sønnen sin. Men også fordihan hadde en dame som det ble slutt md pga barnet og han hadde samvær bare det han "måtte", mens nå har han funnet ei (veldig bra!) jente som synes det er koselig at han har barn. Jeg tenker jo ikke på å flytte langt, og at vi kan samarbeide om kjøring. Men siden de skal flytte tilbake til hennes hjemsted som er ca en timeherfra så må jo jeg også kunne flytte en time eller to unna. HI

[Anonym bruker]

Du har lov å flytte. Og barnet er så lite at du helt sikkert får det med deg. Det er fortsatt du som er "miljøet" til dette barnet, og har hatt det mest. Så om han går til retten så kommer han nok ikke gjennom med det han vil ha. Og grunnen til at han truer deg, er kanskje fordi han vil gjøre deg redd (erfaring!!!) og håpe at du er livredd for en rettsak og gå med på hans forslag. (fordi han vet han ikke får gjennom dette om han går til rettsak).

Håper du skjønte hva jeg mente... litt dårlig skrive...

Barn har ikke godt av 50 50 før barnet kan gi uttrykk for at det vil det selv, og forstår hva det vil si å bo sånn. Opp til 6-7 år så trenger barna ro og stabilitet. !!

Lykke til. Stå på for barnet ditt! Ikke gi deg!

[Anonym bruker]

Meg, meg, meg, meg!!

 

Ikke ETT sted nevner du hva som kunne vært det beste for barnet. Snakker om at du mister stønader om dere praktiserer 50/50, og at du ikke kan flytte senere. Å på toppen av alt vurderer du gi fra deg omsorgen?!

 

 

Jeg er ingen fan av 50/50 men for noen kan det nok funke.

[Anonym bruker]

Er det ikke ganske opplagt at det beste for barnet, som er 3 år, er å bli hos den som har hatt det fast hele tiden? Det trenger da vel ikke å påpekes spesielt?

Er en grunn til at retten ikke kan dømme delt samvær på barn under 7 år. Så små barn trenger stabilitet, ikke politisk korrekte løsninger for far og mor.

[Anonym bruker]

Hvis du leser så ser du at jeg skriver at jeg ikke synes noe om 50/50 ordning om to dager her, to dager der og annenhver helg. Er ikke det med tanke på barnet? Det økonomiske går jo rett og slett på barnet også, ikke for at jeg skal shoppe. Og jeg nevner ikke ett sted at jeg mister barnebidraget, noe jeg ville gjort hvis jeg var opptatt av meg, meg, meg!

 

Og meg, meg, meg går på at jeg er lei av å møte han på alle hans ønsker. Han bor ikke er han er fra selv, men skulle absolutt bo et annet sted. HAn har ingen utdannelse og jobben han har kan han få hvor som helst. Han har også planer om å flytte videre med dama si etterhvert, mens han tvinger meg til å bli her, altså da til det paser han. Når han vil flytte, DA kan jeg også flytte. HI