Alva♂️♂️♂️♀️ Skrevet 12. desember 2010 #1 Skrevet 12. desember 2010 Neida, gjør ikke det. Er takknemlig for at hun er en sun og frisk unge som utvikler seg som hun skal, men er så møkkandes lei av å løpe etter henne heeeeeeeeele tiden! Hun er 16 mnd (i morgen) og en spinnvill liten turbo. Jeg har lest en del på Anonymforumet. Om noen som mener at jenter er så rolig og "stakkers dem med bare gutter, alle søskenflokker burde ha minst en jente til å roe guttene", om jeg ikke synes slike utsagn var ur-teite fra før, så er jeg nær ved å stikke fingeren i halsen av dem nå. Jadda meg midt i rompen at gutter er så bråkete og ville og jenter så rolige. Vesla er ti ganger mer aktiv enn guttene våres har vært tilsammen! Hun er over alt, kommer seg opp på ting jeg ikke trodde det var fysisk mulig for en 77-78 cm liten kropp å kravle seg opp på, og bare i dag er jeg helt ute av telling på hvor mange ganger jeg har plukket henne ned fra bord og vinduskarmer. Og så lynkjapp i tillegg, kan ikke snu ryggen til henne et sekund en gang. Vi har faktisk sagt i fra til venner og familie at vi helst vil ha besøk av dem nå i tede for å dra i besøk, for vi orker rett og slett ikke å dra i besøk med henne nå. Hjemme har vi en viss kontroll + at hun kan sitte rolig med leker en stund, hos andre må en voksen gå en meter bak henne hele tiden fordi hun vil utforske alt hos dem. Og det er ikke en overdrivelse en gang. Har seriøst aldri vært borti noe lignende med guttene jeg. Joda, de kunne klatre, men ikke så mye, så ofte og høyt som hun her. Og jeg som trodde jeg visste hvordan det var å ha barn etter å ha hatt tre stykk før ;-P Til uken har ene guttungen juleavslutning på skolen, og akkurat den kvelden må selvfølgelig mannen på møte, så da må jeg gå alene med alle fire ungene. Kjenner jeg gruer meg i hver nerve i hele kroppen og vurderer sterkt å kjøpe inn sele til henne. Er det slemt? Hehe... Neida, skal ikke det, men gu så det frister! Dere som har hatt så ekstremt klatrete barn som dette, når roet det seg litt? Dagens frusrerte ;-)
Nullstress;) Skrevet 12. desember 2010 #2 Skrevet 12. desember 2010 hahaha, sånn er vår og. da folk fikk vite at vi ventet ei jente var kommentarene ofte: da blir det er roligere barn i allefall:) har en aktiv sønn fra før. men datteren vår er ikke bare aktiv. hun er sta som ett esel!!!!! ellers er hun blid og grei
Alva♂️♂️♂️♀️ Skrevet 12. desember 2010 Forfatter #3 Skrevet 12. desember 2010 Uff ja, esel-faktoren høres kjent ut ;-) Når roet din seg med klatringen da?
Fire småtroll Skrevet 12. desember 2010 #4 Skrevet 12. desember 2010 Hehe, tror dette har med personlighet å gjøre gitt, ikke kjønn Jeg har også en klatrer, men han er gutt da. Han var ikke året en gang første gangen han satt midt oppe på spisestuebordet... Han kunne ikke gå, men komme seg opp på en kjøkkenstol og videre opp på bordet, det klarte han! Han satt plutselig oppe i en kjøkkenskuff osv, han var overalt altså. Husker jeg sa da eldstemann var liten at jeg ikke kunne skjønne hva folk skulle med alt dette sikringsutstyret i huset sitt, vinduer, dører, skuffer osv skulle sikres. De kunne jo ikke ha "oppdratt" barnet i det hele tatt.. Haha, måtte spise i meg de ordene da lillebror kom til gitt, da måtte det sikres både her og der Er vel ikke akkurat noen trøst, for han blir 7 år om en måned og klatrer enda. Sitter det en unge og vaier i toppen av et tre, på toppen av en stor stein, på toppen av en fjellknaus e.l. er det garantert han. Trøsten er at de får bedre kontroll etterhvert, hehe.
Fjerteberte Skrevet 12. desember 2010 #5 Skrevet 12. desember 2010 He he, alle søskenflokker burde ha ei jente ja..... For da blir det rolig! Bah.... Vi visste ikke hvordan det var å ha barn før vi fikk nr 2... Førstemann er gutt- verdens roligste, som aldri har klatret eller vært slitsom. Trengte aldri å barnesikre noe eller flytte ting opp i høyden. Frøkna på 2 er verdens skjønneste..... Og verdens kjappeste bølle! Høyt og lavt...Faller ned og reiser seg opp igjen. Ting kan ikke flyttes HØYT nok opp, og duker er det bare å glemme! Men det aller værste er klatringa! Kan man sette en fot på det kan det klatres på! Og hun skal gjerne hoppe ned også! Er sjeleglad for at vi ikke har vinduskarmer =D Jenta går konstant rundt med blåkuler i panna- og hun ser skikkelig ramp ut etter at hun slo ut fortanna i våres. For ikke å snakke om hvordan knæra hennes ser ut! Fulle av arr! Så, jenter er IKKE roligere skapninger! ( Hun er visst helt lik meg da jeg var lita.... Og jeg slutta å klatre da jeg fikk barn selv =D )
Gjest Kira er rød på nesen ♥ Skrevet 12. desember 2010 #6 Skrevet 12. desember 2010 Nå har jeg bare et barn, en jente, så vet ikke forskjellen på jenter og gutter når det kommer til aktivitetsnivå. Men min lille på 15 mnd er helt lik din..., kjenner meg på en prikk igjen i beskrivelsen;) Bare det å dra bort på besøk er nesten et ork for tiden. Var hos svigers på gløgg og pepperkaker i dag, og vesla fløy rundt som en strikk-ball. De har absolutt heller ikke noe barnesikret hjem, i tillegg er hun ganske sjelden der. Så mor fikk ikke spist en eneste pepperkake! (det eneste som er bra med aktive barn, er at man ihvertfall ikke legger på seg selv heller. Medlemsskap på treningssenter høres avslappende ut i forhold). Kan dessverre ikke si når dette roer seg, da vi selv er midt oppi det. Men kanskje en trøst med felles skjebne;)
Trultemora er presseklar!! Skrevet 12. desember 2010 #7 Skrevet 12. desember 2010 Har bare ei jente og ingen gutter, men har selv ei klatremus av dimensjoner til tider!! Da hun var knapt året så klatra hun opp ein stor snødunge i barnehagen og lo av de andre barna som til og med var nesten året gamlere som ikke kom seg så høyt opp som henne en gang.... nå så er hun snart 3 og klatrer opp høyt og hopper ned glatt nesten en meter i høyde!! føler meg litt "snytt" der gitt ang at jenter er rolige! hehe....
Frk Vims Skrevet 12. desember 2010 #8 Skrevet 12. desember 2010 Hehe, her er 4.mann akkurat lik (gutt). Pleier vel ganske ofte å si at verden aldri har sett maken... Eldstejenta (og eneste jenta her), var også urolig, men hun matcher ikke mini faktisk! I tillegg er min en del sint og skriker en del (mye etter bhg når han er sliten), og temperament som er voldsomt synes jeg. Sitte rolig noen steder er pyton, kan f.eks ikke ja han med på matbutikken en gang, da er det hyl og skrik, for han vil ikke sitte og vil ikke gå dit vi skal... Må innrømme at han krever mye av oss foreldre ja! Håper vel egentlig på litt roligere tider etterhvert...
*Bluberrypai*og 3 prinsesser=) Skrevet 12. desember 2010 #9 Skrevet 12. desember 2010 Å kjenner meg så godt igjen. Jeg kan trøste deg med at det blir bedre:) Vet at når minsta var i den alderen så tok vi henne ned fra kjøkkenbordet og andre steder hun ikke skulle være i hvert fall 20 ganger om dagen. Hun gjorde alt hun visste hun ikke skulle gjøre hele tiden. Det eneste vi gjorde var å løpe etter henne for å hindre henne i å gjøre ting som kunne skade henne. Hun var vel ikke mer en 16-17 mnd når hun klarte av å klatre opp på kjøkkenbenken og få tak i en kjøkkenkniv som hang høyt opp og langt inn på en magnetlist. Så vet akkurat hvordan du har det. Hun har vært mye verre enn alle andre gutter jeg vet. Så jeg blir også smått irritert over folk som sier at gutter er verre enn jenter. De i barnehagen sa bare lille klatremusa om henne og flere av venninene mine kallte henne for Emil(etter emil i lønneberget) Men jeg lover deg, det blir bedre. Her begynnte det å hjlepe på når hun var ca 18mnd og nå når hun er litt over to er hun veldig grei:) Utenom det lille problemet at det er ikke snakk om å få på henne klær hun ikke vil bruke...da drar hun de av seg nesten før man får de på(hvis man får til det) Så hun er en bestemt ung dame. Vi hadde jo en skikkelig prøve foran oss når hun var halvannet år, trodde vi. Vi var en tur til Usa i vinterferien og hadde da flyturer på 12.5 time. Og uansett hva vi trodde så gikke det kjempebra. Det var ikke noe problem med henne i det hele tatt:) Så det blir bedre:) Gi henne et par mnd til så skal du se at det retter seg litt:)
Alva♂️♂️♂️♀️ Skrevet 13. desember 2010 Forfatter #10 Skrevet 13. desember 2010 Da krysser jeg finrene for at det blir slik hos oss også. 2 mnd til skal jeg nå holde ut ;-) Kristin: Vår gutt nr 2 er helt slik du beskriver nå, men var litt roligere som 1 åring. Altså han var aktiv, men ikke så klatrete som vesla er. Han er også den som er i toppen av trær, oppå alle murer, kampsteiner og alt mulig, og den som har blitt kjørt til sykehus i ambulanse med hjererystelse, har sydd og limt diverse kutt og flenger i hode osv. Ser med en viss angst på at vesla ligner veeeeeldig på ham, så får vel bare bestille nytt klippekort på legevakten først som sist ;-) Hun er allerede full i diverse blåmerker og kuler :-/
Stellaborealis Skrevet 13. desember 2010 #11 Skrevet 13. desember 2010 Å fantastisk å høre dette fra en mor med 3 gutter!! MIne jenter er helt turbo, men ingen tror det før de faktisk ser dem "in action!". Kan ikke fatte hvor denne generaliseringen av kjønnene kommer fra!
Serial mom Skrevet 13. desember 2010 #12 Skrevet 13. desember 2010 Å flott.... Jeg som gleda meg til minsta blir større. Så det blir verre? Har to aktive jenter, men yngste på 10 mnd er ekstrem klatrer og utforsker. Klatrer og går etter alt og stikker fingrene inni alle små steder, type kontakter, hull i ting osv, jeg fotfølger henne hele tiden og har gjort det siden hun begynte å bevege seg, tenkte at gid så mye bedre det blir om et par-tre måneder, men nå ser jeg jo at det bare skal bli verre, hehe. Har ingen tips, desverre, men du kan jo trøste deg med at du blir ihvertfall ikke tjukk med all den fotfølginga, man rekker jo ikke spise engang. Good luck.
Stellaborealis Skrevet 13. desember 2010 #13 Skrevet 13. desember 2010 Serial mom; Her har det bare eskalert fra 6 mnd og eldste er nå 4;)....
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå