"Det å være mor"

[Vicky 83]

"Det å være mor"

 

Vi sitter og spiser lunsj en dag, da min datter "tilfeldig" sier at

hun og hennes mann vurderer "å starte en familie".

 

- "Vi holder på med en spørreundersøkelse," sier hun, halvveis

spøkefullt. "Synes du vi skulle hatt en baby?"

 

"Det vil forandre livet deres," sier jeg forsiktig og med et

nøytralt tonefall.

 

- "Jeg vet," sier hun, "slutt på å sove lenge i helgene, slutt på

spontane ferieturer".

 

Men det var ikke det jeg mente i det hele tatt. Jeg ser på min

datter, prøver å finne ut hva jeg skal si til henne. Jeg vil hun

skulle vite det hun aldri vil lære på noe svangerskapskurs.

 

Jeg vil fortelle henne at de fysiske sårene fra en barnefødsel vil

gro, men at å bli mor, vil gi henne et emosjonelt sår, så kraftig,

at det for alltid vil gjøre henne sårbar.

 

Jeg vurderer å advare henne om at hun aldri mer vil kunne lese en

avis uten å spørre seg selv, "Hva om det hadde vært MITT barn?"

 

At hvert eneste flykræsj, enhver husbrann vil plage henne.

 

At hver gang hun ser bilder av sultende barn, vil hun lure på om noe

kan være mer grusomt enn å se sitt barn dø.

 

Jeg ser på hennes nøye manikyrerte negler og moteriktige antrekk og

tenker at uansett hvor sofistikert hun er, å bli mor vil redusere

henne til det primitive nivået hvor en bjørnemor beskytter sin

bjørneunge.

 

At et påtrengede rop "Mamma!" vil få henne til å slippe en sufflé

eller hennes fineste krystall uten et øyeblikks nøling.

 

Jeg føler at jeg bør advare henne om at uansett hvor mange år hun

har investert i sin karriere, vil hun bli profesjonelt avsporet til

morsrollen.

 

Hun vil kanskje anskaffe dagmamma, men en dag vil hun gå inn til et

viktig forretningsmøte og hun vil bare tenke på sin baby's søte

duft.

 

Hun må bruke all den selvdisiplin hun kan oppdrive for ikke å skynde

seg hjem, bare for å forsikre seg om at babyen hennes er ok.

 

Jeg vil at min datter skal vite at hverdagslige avgjørelser ikke

lenger vil være rutine.

 

At en fem år gammel gutt's ønske om å bruke herretoalettet fremfor

dametoalettet hos McDonald's vil utgjøre et kjempedilemma. At

akkurat der, midt i skramlende brett og hylende unger, vil ting som

uavhengighet og kjønnsidentitet bli veid mot den muligheten at en

barnemishandler kan lure inne på toalettet.

 

Uansett hvor god hun er til å ta avgjørelser på kontoret, vil hun

konstant sette spørsmål ved sin evne til å være mor.

 

Når jeg ser på min attraktive datter, vil jeg forsikre henne om at

hun etterhvert vil miste de ekstra svangerskapskiloene, men hun vil

aldri føle seg som den samme som før.

 

At hennes livsstil, som nå er så viktig, vil ha mindre verdi for

henne med en gang hun får barn.

 

At hun ville offret seg selv umiddelbart, for å redde sitt avkom,

men at hun også vil håpe på enda flere år, ikke for å oppnå sine

egne drømmer, men for å kunne se sitt barn oppnå deres.

 

Jeg vil at hun skal vite at et keisersnitt-arr eller et skinnende

strekkmerke vil bli et hederstegn.

 

Min datters forhold til hennes mann vil endres, men ikke på den

måten hun tror.

 

Jeg skulle ønske hun kunne forstå hvor mye du elsker en mann som

forsiktig puddrer en barnerumpe eller som aldri nøler med å leke med

sitt barn.

 

Jeg synes hun bør få vite at hun vil forelske seg i ham igjen av

årsaker hun nå ville synes er veldig uromantiske.

 

Jeg skulle ønske min datter kunne fornemme det bånd hun vil kjenne

med kvinner som opp gjennom historien har forsøkt å stoppe krig,

fordommer og fyllekjøring.

 

Jeg vil beskrive for min datter den gleden det er å se ditt barn

lære seg å sykle.

 

Jeg vil fortelle henne om den inderlige latteren fra en baby som

rører ved den myke pelsen til en hund eller en katt for første gang.

 

Jeg vil at hun skal kunne kjenne den gleden som er så virkelig at

den faktisk gjør vondt.

 

Min datters spørrende uttrykk får meg til å forstå at øynene mine er

fulle av tårer.

 

"Du vil aldri angre på det, " sier jeg til slutt.

 

Så strekker jeg hånden over bordet og klemmer min datters hånd og

sier en stille bønn for henne og for meg selv og for alle dødelige

kvinner som snubler på deres vei inn i dette vakreste av alle kall.

 

Det er fantastisk å være mamma..

 

-----------------------------------------------------------------------------------

 

Fant denne på PC`en nettopp. Den er så nydelig. Leste den her inne for lenge siden. Har lest andre fine tekster her inne også som jeg ikke finner igjen. Har dere noen slike tekste? Savner blant annet en der barnet forteller til foreldrene hvordan de skal være mot han, det er satt opp som punkter. Er det noen av dere som har tekster eller dikt på veggene hjemme som dere vil dele med meg?

[* 5 om dagen *]

 

Jeg fant disse på dataen, og de synes jeg er fine .-))

 

 

 

En mann kom sent hjem fra jobb, trøtt og irritabel. Ved døren ventet hans 5 år gamle datter. Datter: Pappa, kan jeg spørre deg om noe?

Far: Selvfølgelig. Hva lurer du på? svarte mannen.

Datter: Pappa, hvor mye tjener du i timen?

Far: Det har du ingenting med! Hvorfor spør du om sånt? spurte mannen sint.

Datter: Jeg har bare lyst til å vite det. Kan du ikke være så snill å fortelle meg det?

Far: Hvis du absolutt må vite det, så tjener jeg 250 kr. i timen.

Datter: Åhh, sa sønnen og kikket ned i gulvet. Kan jeg få lov til å låne 100 kroner av deg?

Faren ble rasende. Hvis den eneste grunnen til at du vil vite hvor mye jeg tjener, er for at du kan gå ut og kjøpe deg en idiotisk leke eller annet tull, da kan du marsjere rett inn på rommet ditt og legge deg. Tenk over hvilken egoist du er! Jeg jobber ikke flere timer hver eneste dag for slik barnslig frekkhet!

Datteren gikk stille til rommet sitt og lukket døren.

 

Mannen gikk og satte seg i stolen og ble mer og mer irritert over datterens frekke spørsmål. Hvordan våger hun å spørre om hvor mye jeg tjener bare for å få penger?

 

Omtrent en time senere hadde mannen roet seg og begynte å tenke seg litt om: Kanskje jentungen virkelig trengte de 100 kronene for å kjøpe noe hun trengte, og dessuten maste hun svært sjelden om å få penger

Mannen gikk til datterens soveroms dør, banket på og åpnet. Sover du, jenta min? spurte han.Nei, pappa, jeg er våken, svarte jenta.

Jeg har tenkt meg litt om og kanskje jeg var litt for streng mot deg, sa mannen. Det har vært en lang dag og uheldigvis tok jeg sinnet mitt ut på deg. Her er de 100 kronene du spurte om å få låne

 

jenta satte seg straks smilende opp og ropte: Tusen takk, pappa! Så stakk hun hånden innunder puten og dro frem noen krøllete sedler.

Da mannen så at datteren allerede hadde penger, begynte han å bli sint igjen. Datteren telte pengene sakte og kikket opp på faren. Hvorfor skulle du ha flere penger når du allerede har? murret faren. Fordi jeg ikke hadde nok, men nå har jeg det! svarte datteren.

Pappa, nå har jeg 250 kroner. Kan jeg få lov til å kjøpe en time av tiden din, for da kan du komme hjem en time tidligere i morgen og spise middag sammen med oss?

Faren var knust. Han la armene rundt datteren sin og ba om forlatelse.

 

 

Tanker ved en barneseng ~

 

~ Det er kveld, jeg står ved sengen til den lille gutten min.

Jeg ser undrende,- har du sovnet alt, sovnet før jeg rakk inn å be kveldsbønn med deg - og si godnatt?

 

Det er bare en liten stund siden du ropte :

"Kom inn til meg pappa, det er noe jeg vil si deg".

Stemmen min var vel litt trøtt, litt hard da jeg svarte:

"Ja da, vent litt, - jeg må rydde etter deg først".

 

Det lå leker, bøker og klær overalt. Jeg ryddet og sa:

"Se nå er jeg ferdig, - nå kommer jeg til deg".

Da svarte du ikke, nei for du sov.

 

Jeg blir så liten, så fattig og veik, der jeg står ved lille sengen din.

Du trodde vel det nå, at pappa svek deg.

Hvorfor gikk jeg ikke med det samme du ropte?

Jeg kunne vel ryddet etterpå, da du hadde sovnet. Nå får jeg ikke vite

hva det var du ville si. Var du sorgfull for noe, ...eller glad?

Skulle du fortelle om den vesle døde fuglen du fant på veien, ...eller

hvor katten gikk hen da du slapp ham ut i sta?

Skulle jeg fortelle om engler, om himmelen, ...eller om stjernen som

tindret så klart?

Jeg får ikke vite det nå, du sover.

 

Snart er du stor, blir voksen, drar ut. - Da trenger du ikke lenger rope

på pappa. Du er ikke lengre min vesle gutt, ...jeg vet vel knapt hvor

du drar, her jeg sitter alene i stua. Den er ryddig og fin nå.

Det ligger ikke lenger leker og slenger.

 

Da tenker jeg: Hvorfor maste jeg slik ?

Hvorfor hadde jeg så liten tid ?

 

Hva gjorde vel rotet mot det å kjenne to barnearmer om halsen min,

og en munn så varm hviske imot øret: "Pappa, jeg er gutten din".

 

Jeg bøyer meg ned. Da ser jeg en tåre som ligger på kinnet ditt. Den

bevrer og skjelver før den renner.

Jeg stryker deg så forsiktig over luggen din. "Tilgi meg, gutten min".

Da våkner du brått og slår øynene opp. Du drar meg så fast ned til deg.

Munnen hvisker mot kinnet mitt :

 

"Jeg er så glad i deg pappa, det var det jeg ville si deg. "

 

 

 

 

 

 

 

åJEG ELSKER DEG FOR ALLTID

 

En mor holdt det nyfødte barnet sitt.

Sakte vugget hun det frem og tilbake,

tilbake og frem, frem og tilbake.

Og mens hun holdt han, sang hun

 

Jeg er glad i deg for alltid

og vil alltid like deg.

Så lenge som jeg lever,

vil jeg alltid elske deg.

 

Det lille barnet vokste.

Han vokste og vokste og vokste.

Han vokste til han var to år

og løp rundt i hele huset.

Han rev ned bøkene fra hyllene.

Han tok maten ut av kjøleskapet,

og han kastet morens klokke i do.

 

Av og til ropte moren hans

"Den ungen driver meg til vanvidd!"

 

Men om kvelden, når den lille toåringen

var blitt stille, åpnet hun døren til rommet

hans, listet seg over gulvet og så bort på sengen.

Dersom han sov tungt, løftet hun

han opp i armene sine og vugget han

frem og tilbake, tilbake og frem, frem

og tilbake mens hun sang:

 

Jeg er glad i deg for alltid

og vil alltid like deg.

Så lenge som jeg lever,

vil jeg alltid elske deg.

 

Den lille gutten vokste. Han vokste og vokste og vokste.

Han vokste til han var åtte år.

Han ville aldri komme inn for å spise,

og han ville aldri bade.

Og når bestemoren kom på besøk,

sa han av og til stygge ord ved middagsbordet.

 

Noen ganger hadde moren hans lyst

til å selge ham til en dyrehage!

 

Men om kvelden, når han sov, åpnet moren døren

til rommet hans, listet seg over gulvet

og så bort på sengen.

Dersom han sov tungt, løftet hun

han opp i armene sine og vugget han

frem og tilbake, tilbake og frem, frem

og tilbake mens hun sang:

 

Jeg er glad i deg for alltid

og vil alltid like deg.

Så lenge som jeg lever,

vil jeg alltid elske deg.

 

Gutten vokste. Han vokste og vokste og vokste.

Han vokste til han var blitt tenåring.

Han gikk i rare klær og hadde rare venner

og hørte på rar musikk.

 

Noen ganger syntes moren det var

som å bo i en dyrehage!

 

Men om kvelden åpnet moren døren til

rommet hans, listet seg over gulvet og så

bort på sengen. Dersom han sov tungt,

kysset hun ham på kinnet og sang:

 

Jeg er glad i deg for alltid

og vil alltid like deg.

Så lenge som jeg lever,

vil jeg alltid elske deg.

 

Tenåringen vokste. Han vokste og vokste og vokste.

Han vokste til han var blitt en voksen mann.

Han flyttet hjemmefra til en leilighet

på andre siden av byen.

 

Men noen ganger, om kvelden når det

var blitt mørkt, tok moren hans bussen

gjennom byen. Dersom alle lysene i sønnens

leilighet var slukket, låste hun seg inn,

listet seg opp på rommet hans og tittet

tittet ned på sengen. Dersom den voksne

mannen sov tungt, kysset hun ham på kinnet

og hvisket:

 

Jeg er glad i deg for alltid

og vil alltid like deg.

Så lenge som jeg lever,

vil jeg alltid elske deg.

 

Moren ble også eldre. Hun ble eldre og eldre og eldre.

En dag ringte hun til sønnen. "Du må komme på

besøk. for jeg er veldig gammel og syk, " sa hun.

Så sønnen kom for å besøke moren sin, og da

han kom inn, forsøkte hun å synge:

 

Jeg er glad i deg for alltid

og vil alltid...

 

Men hun var for gammel og syk til å synge ferdig.

 

Sønnen gikk bort til moren, klemte henne

og vugget henne frem og tilbake, tilbake og

frem, frem og tilbake, og sang

 

Jeg er glad i deg for alltid

og vil alltid like deg.

Så lenge som jeg lever,

vil jeg alltid elske deg.

 

Da sønnen kom hjem den kvelden,

sto han lenge og så ut vinduet.

 

Så gikk han inn på rommet hvor den

nyfødte datteren hans sov. Han løftet

henne opp og vugget henne frem og tilbake,

tilbake og frem, og frem og tilbake

mens han sang:

 

Jeg er glad i deg for alltid

og vil alltid like deg.

Så lenge som jeg lever,

vil jeg alltid elske deg.

 

 

 

[Grip noen i å gjøre noe godt]

For noen flotte tekster )!

Jeg ble så rørt av å lese dem at du aner ikke,* 5 om dagen*...

God jul!

 

Mvh og klem fra

[Hikken]

Åh, snufs.. Blir helt idiot av å lese sånne ting, bare griner jeg :-P

Nydelige tekster

[* 5 om dagen *]

;-)

 

god jul til dere også..

 

 

( er litt å tenke på det her )