Julen er så tøff å komme igjennen

[Anonym bruker]

og nei jeg er ikke en av de som har det tøft økonomisk. Barna mine får mange fine julegaver i år mest på grunn av jeg ikke vet om dette er min siste jul. Kanskje det er et forsøk på å kompensere for min dårlig samvittighet.

 

Det er jævlig hardt å skule være blid og glad hele tiden fordi det snart er jul. Man skal liksom glede seg til alt: samværet med familien,julematen, gavene u name it...

Jeg har mest lyst til bare å hoppe over julen. Bli i sengen og trekke dynen over hodet. Hver gang jeg tenker på den (litt vanskelig ikke å gjøre det akk nå) så blir jeg skjikkelig lei meg. Gleder meg ikke spesielt til å være sammen med familien min som jeg elsker over alt i verden. Er så tøft å se de i ansiktet og kjenne på deres sorg.

 

Vet ikke hva jeg vil med dette innlegg annet enn å lufte litt tanker.

[Anonym bruker]

Men hva er det som gjør at barna dine er full av sorg i jula da?

[Anonym bruker]

Jeg er veldig syk og prognosen for overlevelse er ikke spesielt god.

Barna er naturligvis redd for at jeg skal dø.

[Anonym bruker]

Så trist

Du får gi dem en god juleopplevelse, gode minner og varme juledager.

Det høres ut som barna dine kunne ha godt av å kunne glemme litt, bare tenke på seg selv en liten stund.

Håper du klarer å kjempe deg gjennom dette og bli frisk.

[Anonym bruker]

Jul skal det bli.

Har kjøpt julegaver, julepyntet og bakt litt julekaker.

 

Hver morgen står jeg opp og tar på "masken" (smilet) slik barna skal glemme tingenes tilstand, selvom det er tøft for meg. Håper jeg klare å holde helt til jul. Hver dag spiser opp litt av mitt overskudd og selvkontroll.

 

Takk for du leste og for dine ord

[Anonym bruker]

Huff så trist. Kan jeg spørre hva som feiler deg? Håper du får det bedre!

[Undretrollet]

Så trist at du er syk! Du har min varmeste medfølelse...

Skjønner godt at det er tøft med jul, og at det er vanskelig å tenke positivt.

 

Eneste rådet jeg kan gi er å holde ut, lag en fantastisk jul, med fantastiske minner, så godt det lar seg gjøre. Men kan tenke meg at det er vanskelig å overse all sin fortvilelse og sorg, og bare fokusere på barna. Men kanskje du "glemmer" sorgen en stund og klarer å kose deg!Og da blir positivt for både deg og barna:)

 

Lykke til, og jeg ønsker deg alt det beste!

 

Klem

[Anonym bruker]

Har brystkreft med spredning.

Ble operet tidligere i høst. Går nå på cellegift i håp om at det tar knekken på den resterende kreft.

[2barns mor]

Må bare si at jeg får så vondt av dere når jeg leser innlegget ditt..... det er vanskelig for oss som aldri har vært i en slik situasjon å si at vi skjønner at det kan være vanskelig osv., for det kan vi ikke! Jeg skjønner rett og slett ikke hvor grusomt du og dine nærmeste må ha det....

 

Jeg håper du og familien får en minnefull og hyggelig jul, håper dere får kost dere med familie og venner!

 

Jeg håper virkelig ikke at dette blir din siste jul (sitter med gråten i halsen når jeg leser innlegget ditt...) men at du blir frisk igjen, slik at du får mange fine og gode stunder med barna dine.

 

Ønsker deg masse lykke til, å sender deg varme tanker!

[sisten]

Hei Jeg ble også rørt av innlegget ditt, får mine problemer til å bli ubetydelig små. Jeg føler med deg og din familie, det er vondt å gå rundt å være redd for å miste noen, alle barn vil selvfølgelig ha trygghet med mor og far. Ikke gi opp, håper du blir frisk og håper du/dere får en minnerik julefeiring i år og mange år fremover. Sender deg en klem og god bedring

[Anonym bruker]

Tusen takk for de fine ord 2barnsmor og sisten.

 

Desverre opplever alle tunge tider og stunder i livet. Om det er økonomiske problemer (som jeg ser en del her inne sliter med i forbindelse med julen) eller sykdom. Er vanskelig å forestille hva mennesker i sådanne situasjoner gjennomgår, men å vise empati som dere har gjort varmer veldig.

 

Er egentlig glad om jeg hjelper andre til å se at deres "små" problemer (oppfattes sikkert store for dere) ikke har stor betydning i den store sammenheng. Vet selv at daglidagen fort kan bli slitsom især om man har barna i trassalderen eller som ikke vil sove osv.

 

Tok meg 35 år til å finne menigen med livet mitt: kjærlighet. For meg er dette det eneste som betyr noe i livet. Drit i materielle goder - om jeg kan fortale livet omringet av familie og venner som elsker meg så er jeg tilfreds.

 

Tanken på å skulle forlate mine barn er så sinsyk smertefull. Kjærlighet er dessverre både en kilde til glede og smerte. Har selv opplevd å miste en foreldre da jeg var barn og kjenner til den tunge veien de muligvis må gå. Er ikke redd døden, men er skremt som bare det av tanken på den smerte barna må bære resten av livet.

 

Håper naturligvis jeg kommer til å oppleve barna bli voksne, men er samtidig realistisk nok til å se at sjansene dessverre er små.

 

Barn er heldigvis veldig flinke til å kople av. De blir oppslukt av lek og glemmer bort det vonde for en stund. Derfor skal de nok få en fin jul som jeg håper de vil minnes med glede og ikke sorg.

Det blir nok verre for oss voksne.

 

 

 

[Anonym bruker]

hei.. først av alt vil jeg bare si at det høres forferdelig ut å ha den følelsen du nå sitter med... og ønsker deg lykke til...

 

men, det første som slår meg med innlegget ditt er at det høres ut som du har gitt opp... ( jeg har ingen anelse om hvordan jeg selv ville vært i en slik situasjon) du skriver som om du ikke har noe håp.

 

nå aner ikke jeg hvilke prognose du har fått, men siden du går på cellegift er det jo håp.. jeg har ei god venninne som hadde lymfekreft. hun var kjempe dårlig... det var vel ca 60/40 for at hun ikke ville klare det. men hun er idag kreftfri på 4 året,

 

tror det er viktig at du finner håpet igjen, troen på at du vil overleve.. det vil igjen gjøre at du kan glede deg over stunder som dette...

 

men som sagt, dette er bare noe jeg har lært ( i forhold til utdannelsen min) , det er noe vi har som mål i behandlingen av pasienter som er i en krise... at det viktig å kjenne håp..

 

kan godt være at jeg hadde reagert som deg selv..

 

 

lykke lykke til=)

[Anonym bruker]

det er så utrolig trist å lese dette. jeg har selv mistet min mor pga kreften. og julen her er både god og trist.

 

jeg så ett program på tv, rettere sagt en dokumentar, og mødre som viste de skulle dø, og hvordan de taklet dette og hjalp barna hjennom prosessen. de, mødrene som var syke, laget en liten dagbok ttil barna. eller en eske men små lapper i. bilder med kommentarer, ett lite smykke osv... små ting som skulle hjelpe barna å minnse moren når den tid kom. mødrene brukte lang tid på det. ikke mye tid hver dag, men litt og litt. etter at moren døde, fikk vi se hvordan barna taklet det å få denne boken eller esken med småting. klart det var trist, men barna og resten av familien var veldig glade for at barna fikk denne muligheten til å fortsatt ha en så egen ting fra sin mamma. en gave til den fra mamma...

 

jeg håper cellegiften tar knekken på all den grusomme sykdommen, og at du får mange, mange flotte julefeiringer sammen med din familie.

 

GOD BEDRING, skal tenke og be for deg i tiden fremover

[Anonym bruker]

det er så utrolig trist å lese dette. jeg har selv mistet min mor pga kreften. og julen her er både god og trist.

 

jeg så ett program på tv, rettere sagt en dokumentar, og mødre som viste de skulle dø, og hvordan de taklet dette og hjalp barna hjennom prosessen. de, mødrene som var syke, laget en liten dagbok ttil barna. eller en eske men små lapper i. bilder med kommentarer, ett lite smykke osv... små ting som skulle hjelpe barna å minnse moren når den tid kom. mødrene brukte lang tid på det. ikke mye tid hver dag, men litt og litt. etter at moren døde, fikk vi se hvordan barna taklet det å få denne boken eller esken med småting. klart det var trist, men barna og resten av familien var veldig glade for at barna fikk denne muligheten til å fortsatt ha en så egen ting fra sin mamma. en gave til den fra mamma...

 

jeg håper cellegiften tar knekken på all den grusomme sykdommen, og at du får mange, mange flotte julefeiringer sammen med din familie.

 

GOD BEDRING, skal tenke og be for deg i tiden fremover

[Anonym bruker]

Vet ikke helt hva jeg skal si jeg. Det er egentlig ikke mulig å si noe som vil trøste. Jeg har vært av den andre part som har feiret en jul som jeg visste var den siste jul med den personen. Det ble dessverre ikke noe lystig lag (naturlig nok). Jeg aner ingen ting om din sykdom, hvor agressiv og hvor langt fremskreden den er. Likevel vil jeg anbefale filmen the Living Matrix som viser hvor mye tankes makt og kosthold kan gjøre med alvorlige sykdommer.