Noen av dere som har vært litt sent ferdig utdannet?

[Anonym bruker]

Jeg begynte på studier da jeg var 19, men droppet fort ut siden jeg manglet de sosiale evnene man bør ha, egentlig samme hva man driver med. Hadde egentlig bestemt meg for at jeg er for dum til å studere på tross av langt over 5 i snitt fra vgs.

 

Nå har jeg prøvd meg noen år i arbeidslivet, forskjellige jobber da, og endelig har jeg funnet drømmejobben. Leker litt med tanken på å utdanne meg innenfor fagområdet...

 

Noen som har vært voksne studenter?

 

De fleste jeg har snakket med, har ment at jeg burde gjort dette for lenge siden, og at jeg sannsynligvis ikke kommer til å greie det, siden det er så lenge siden skolen. Selv tenker jeg at jeg er veldig motivert, ettersom jeg elsker jobben min, og har hatt samme jobben i flere år nå, så hvorfor ikke bare få den utdannelsen jeg pleide å drømme om...

 

Hva tenker dere om dette? Barna kommer til å være 3 år og oppover når jeg begynner, og jeg kan fortsette i samme jobb og stilling selv om jeg er student, så økonomisk kommer det ikke til å utgjøre noen stor forskjell...

[Anonym bruker]

Tja, jeg er snart 30 og har kun 3 årig høyskoleutdannelse. Hadde planer om å ta langt mer utdannelse, men så ble jeg plutselig gravid og har bestemt meg for at jeg får videreutdanne meg og skaffe jobb-erfaring når barna har blitt store nok til barnehage og skole.

 

Har en venninne som tok 6 år på medisin, så ble hun plutselig gravid. Hun besto siste eksanmen rett før fødsel, og var hjemme i 6 år, fikk 3 barn. Nå er hun nesten 40 år og turnuslege sammen alle småttisene.

 

Ikke alle må ha en lysende karriere som 25 åring.

 

Synes abselutt ikke du skal tenke du er for gammel!

[Anonym bruker]

Jeg begynte å studere etter videregående + ett år på folkehøyskole og nok ett år på videregående for å forbedre karakterer. Det ble kun ett år på høyskole for meg da. Nå har jeg jobbet i 13 år og er tilbake på høyskolen, i gang med 2. året på en deltids bachelorgrad. Jeg er nå 34 år og stortrives med det.

 

Jeg tror ikke du skal tenke på at det er lenge siden du gikk på skolen og at du muligens ikke klarer det av den grunn. Min erfaring er at det har null å si hvis du selv er motivert.

 

Jeg går i klasser på mellom 70 og 130 elever og de yngste er jo 18 - 19 og skjønner ikke bæret, som de selv sier. De eldste er godt oppi 50-åra og klarer det helt fint.

 

Jeg tenker selv at det kanskje er lurt å gjøre unna utdanningen før ungene blir så store at de skal begynne på skolen og kanskje være med på en masse aktiviteter på kveldstid. Da ville jeg ha slitt med å få gjort unna både husarbeid og skolearbeid...

 

Kjør på!

[Anonym bruker]

Det vil du klare helt fint.

 

Jeg er 32 år, har 5 barn og begynte å studere nå i høst. Mine barn er fra 6 mnd til 13 år. Jeg klarer meg MYE bedre enn 19-20 åringene i klassen min. Jeg har jo mye mer livserfaring å dra nytte av i forhold til dem + at jeg er toppmotivert

Jeg var ikke noe skolelys da jeg var ung, men klarer det suupert nå.

 

Synst du gjør et meget klokt valg å begynne å studere nå jeg. Å ta en ordentlig utdannelse vil aldri være noe tap.

 

[Anonym bruker]

Vel, jeg skulle faktisk ønske at jeg var skikkelig voksen før jeg begynte å studere! For da jeg var 18-19 år, hadde jeg rett og slett ikke nok livserfaring og visste ikke nok om meg selv til å avgjøre hva jeg ville gjøre resten av livet. Jeg tok ingeniørstudiene og fikk meg et stort studielån, men jeg satt som en zombie og leste. Jeg lærte jo det som stod i bøkene, men jeg var ikke interessert på ekte. Har ikke likt meg i noen av jobbene heller. Så de studiene kunne jeg faktisk helt vært foruten, særlig studielånet...

 

Nå skal jeg begynne på vernepleiestudiene. Etter et par barn og litt prøving og feiling i arbeidslivet har jeg erkjent at jeg faktisk valgte feil, den gangen. Jeg blir 42 hvis jeg blir ferdig til normert tid.