Når biomor svikter

[Anonym bruker]

Er et innlegg lengre nede om en mor som svikter sine barn totalt. Dette var snakk omkrevende barn med alvorlige diagnoser og en mor som svikter totalt.

 

Hos oss svikter mor til ungene til mannen min, om ikke til en sånn ekstrem grad som mora det var snakk om i hovedinnlegget. Barna har heller ingen diagnoser. Men mora lider psykisk, har vel en form for rusproblem, hun gjør nok bare ikke en strålende jobb som forelder, uten at det er så ekstremt at barnevernet trenger komme inn, med omsorgsovertakelse.

 

Hun sliter for å få ting til å gå rundt økonomisk, hun sliter med å prioritere økonomisk, hun er psykisk sliten, og svikter på mange punkter. Hun er ofte fyllesyk, og ofte er hun sovende på sofaen om ettermiddagene, ikke bare pga rus, men fordi hun jobber mye, hun er deppa.

Hun greier ikke å holdet huset rent og pent, det er temmelig ille der, ungene som er i tenårene tar aldri med seg venner hjem.Hun er vel heller ikke så fryktelig flink å følge opp lekser.

 

Her hos oss, har vi det på mange vis litt bedre, vi har det rent og pent, jeg er flink til å følge opp lekser og læring, faren er ikke så flink til det. Vi har det trygt økonomisk, uten at vi har fryktelig god råd. Vi spiser nok bedre, vi er nok mer til stede for barna, både hans og våre. Sørger for at de har alt de trenger av klær og utstyr. Vi sover skjeldent i barnas våken tid, men bruker mer tid sammen og prater.

 

Hva mener dere, bør ungene tas vekk fra denne mora?

[Gjest ->>-]

Tenåringer kan i stor grad selv avgjøre hvor de skal bo. Far bør så avgjort tilrettelegge for at de kan ha fast bosted hos ham.

 

Det er forøvrig en snodig oppfatning at barnevernsinvolvering skulle være synonymt med omsorgsovertakelse. Barnevernet kan så avgjort bidra i en familie som er som den du beskriver - men i første omgang tenker jeg at det er far som har et ansvar her.

[Anonym bruker]

Når et barn fyller 12, kan det velge om h*n vil bo hos mor eller far uavhengig av omsorgsfordelingen.

 

Jeg valgte å bo kun hos min mor noen få dager etter min 12 årsdag selv om de hadde delt foreldrerett over meg. Han hjadde ingenting han skulle sagt, fordi jeg ikke følte meg trygg i hjemmet hans..

 

Så dette er i stor grad opp til disse tenåringene selv.

[Anonym bruker]

Hvorfor skrives det spesielt om biomor? Er biologiske mødre de eneste som kan svikte barna?

 

Hvorfor heter ikke innlegget ditt: "Når en av FORELDRENE svikter"?

[Anonym bruker]

Fordi det affiserer barna på ulike måter, om det er mor eller far som svikter. Når foreldrene ikke bor sammen, og omsorgen allerede er hos en av foreldrene, bestemt i samværsavtale eller av domstoler skal det mer til å gjøre om på den bestemmelsen, enn når begge foreldre bor sammen. Det er ulikt om det er en samværs forelder som svikter, enn en hovedomsorgshaver. Fordi mødre mye oftere har hovedomsorgen, enn fedre. Omsorgen mødre gir og fedre vanligvis gir er annerledes både praktisk og emosjonellt. Slik er det i alle fall i vår familie, hvordan jeg og mannen utfyller hverandre i dekningen av barnas behov.

HI

[Anonym bruker]

Barna ønsker å bo hos sin mor, da det er der de har sine venner og sitt miljø, sin skole, og også sin mor. Ikke fordi ansvarfølelsen for henne er den som styrer, men fordi den totale pakken hun tilbyr ser de på som bedre, enn det det får hos sin far.