Anonym bruker Skrevet 10. desember 2010 #1 Skrevet 10. desember 2010 Sønnen min er 11 år og egentlig ganske bortskjemt. Men ikke ekkel bortskjemt hvis dere skjønner hva jeg mener..Han er godt likt blandt alle, ikke noe klovn i klassen, veldig snill og god..MEN enkelte ganger kan jeg bli skikkelig irritert på han, samboeren min syns jeg er alt for snill og at jeg må la han få mere konsekvenser når han ikke hører etter osv. Vi hadde en krangel på onsdag som utartet seg ganske mye, til slutt ville ikke sønnen min høre på meg eller samboer. Han skulle da dra til mormoren sin kl 22 på kvelden, noe som selvfølgelig var uaktuelt. Samboer sa hvis ikke han hørte etter nå og gikk på badet innen han hadde telt til 10, ble det ikke noe PS3 på 1 uke. Han rørte seg ikke av sofaen og gikk ikke på badet som han ble fortalt. Dermed ble det ingen ps3 på en uke. Poenget er at denne ps3 er hos mormoren hans(moren min) Og mormor sa det var greit å spille i kveld siden han hadde planlagt dette i flere dager. Jeg ble irritert, samboer forbannet. Jeg pratet med mamma og forsto det slik på henne at det ikke ble noe spilling likevel, noe jeg sa til samboer...Nå viser det seg at jeg har misforstått. De skal få lov til å spille likevel i kveld hos mormoren hans, hans skal overnatte der sammen med en kamerat.Jeg har ikke fortalt samboeren min det igjen, for jeg vet han kommer til å være sur i flere dager, han er av den langsinte typen. Jeg er irritert på moren min som lar han spille i kveld, når hun vet han har fått "straff"og at hun på en måte ikke respekterer det vi har bestemt... men hun sa hun ikke orket å krangle med sønnen min om spillinga i kveld da det ble dårlig stemning. Nå vet jeg rett og slett ikke om jeg skal si dette til samboeren min, eller om jeg skal late som det ikke blir noe spilling slik jeg trodde tidligere. Jeg orker ikke at han ska gå å være sur i flere dager. Hva syns dere jeg skal gjøre? Skal jeg si det til han, eller la det "passere" i stillhet? (det er bare i kveld han får lov av mormoren å spille, fra i morgen gjelder "forbudet" hos henne også)
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2010 #2 Skrevet 10. desember 2010 Jeg hadde ikke fortalt det. Og nestegang bruker dere en konsenkvens som ikke tvinger andre til å være med også. En straff bør være mellom dere og ikke sette andre i ubehagelige situasjoner.
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2010 #3 Skrevet 10. desember 2010 Jeg hadde latt det passere og sluttet å straffe med noe som ikke var i deres hus.
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2010 #4 Skrevet 10. desember 2010 Når du eller samboer har bestemt noe så er det utidig at mormor bare overkjører dere. Hun undergraver deres autoritet som foreldre og det burde du si til henne. Hva du skal si til samboer? Jeg ville nok fortalt det ettersom ting har en tendens til å komme for en dag uansett
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2010 #5 Skrevet 10. desember 2010 Misforstod litt og så ikke at maskinen var hos mormor. Vel, dere kan ikke straffe med noe som er i mormors hus og vil dere ikke at han skal spille så må konsekvensen bli: Da får du ikke dra til mormor i dag 21:12
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2010 #6 Skrevet 10. desember 2010 Dere er jo helt på viddene som gir en konsekvens som må iverksettes av andre! Det henger jo ikke på greip. Hvorfor skal din mor som skal ha kosetid med barnebarnet måtte utøve straff?
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2010 #7 Skrevet 10. desember 2010 Dette er grunnen til at man skal oppdra barna fra de er små slik at de ikke blir bortskjemte og da slipper man holde på med slike store langvarige avstraffelser, som ofte fører til konflikter uten å ha ønsket effekt på oppførselen, når de blir større.
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2010 #8 Skrevet 10. desember 2010 GI IKKE STRAFF DERE IKKE KLARER Å GJENNOMFØRE!!!!!! Så enkelt er det. Så lenge dere ikke hadde kontroll over spillingen, så kan dere ikke gi nekt spilling som straff. Mormor er ikke oppdrageren, det er det dere som er.
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2010 #9 Skrevet 10. desember 2010 Jeg synes det blir litt feil å gi en straff som trekker din mor inn i denne krangelen. Hadde PS3 stått hjemme, hadde det vært en ok straff, men så lenge den står hos din mor, blir det jo hun som må nekte han å spille og hun som må ta krangelen for dere!
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2010 #10 Skrevet 10. desember 2010 Også vil jeg bare legge inn at jeg synes en hel uke er litt lenge for å ikke høre etter.
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2010 #11 Skrevet 10. desember 2010 Takk for alle svar dere. HAdde ikke forventa det siden innlegget ble så langt..Setter stor pris på det:) Jeg kan informere dere om at samboer hentet kontollen (er det det det heter?) i går slik at han ikke kunne spille hvis han dro dit etter skolen i dag. Men nå har det seg slik at kompisen som skal overnatte sammen med han der, skulle ta med en ekstra. Jeg ser nå at vi skulle tatt med hele maskinen, eller nektet han å dra til mormor. Vi bor nære å han er ofte der på besøk, derfor står den der. Han har Wii hjemme slik at vi slipper å dra disse maskinene fram og tilbake ettersom hvor han skal være. Jeg lurer virkelig på om jeg skal si det eller ikke. Har jo ikke lyst til å lyve heller, men kjedelig med dårlig stemning nå rett før jul hvor vi skal kose oss med juleforberedelser:(
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2010 #13 Skrevet 10. desember 2010 Har flere meninger. For det første så er jeg veldig enig med de som sier at det blir helt feil å dra inn bestemor i straffen. Hun er, som sagt, bestemor, og skal kose seg med gutten - ikke være oppdrager. Da burde dere heller gitt forbud mot bruk av Wii, som dere har stående hos dere. Jeg var for en tid siden i forhold med en mann som hadde barn fra før. Det hendte moren til barna sendte barna til oss med beskjed om å straffe dem for noe som hadde skjedd hos henne. Helt bak mål, det må de gjøre opp seg imellom, er ikke oss barna hadde konflikten med. Spesielt gjalt dette tenåringsdatteren, som både jeg og eks hadde et lavt konfliktnivå med, mens det hos moren var høgt. Vi kan ikke straffe for ting mellom mor og datter (og dette hadde ingenting med at mor satte grenser mens vi tillot alt etc) I tillegg synes jeg straffen gikk over for lang tid. Er for konsekvenser, men en så langvarig straff synes jeg virker uhensiktsmessig, iallefall for den oppførselen du beskriver. En annen ting jeg reagerer på, er at du lar stefaren være så toneangivende i oppdragelsen av sønnen din, at du er redd for å fortelle han at din mor ikke har etterkommet HANS ønsker. Synes steforeldre bør holde seg litt mer i bakgrunnen når det gjelder barneoppdragelse, enn han virker å være. Jeg ville rett og slett sagt til han at dere nok har gjort en feil i å forvente at bestemor deltar i straff av gutten, og at neste gang får dere bruke en straff som DERE kan bruke i DERES hus.
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2010 #14 Skrevet 10. desember 2010 Sorry, trodde det var stefar - så det punktet tar jeg tilbake ;-) NN 22.33
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2010 #15 Skrevet 10. desember 2010 hmm..Jeg er enig i noe av det du sier, men ikke alt.. Jeg kan si så mye at faren til sønnen min ikke er i livet hans, jeg var alenemor i flere år, og min mor hjalp meg mye med å oppdra han. Siden jeg jobbet mye på kveldstid måtte sønnen min ofte være hos min mor. Jeg hadde rett og slett ikke klart meg uten hennes hjelp. Derfor er det nok ikke bare "kosebesøk" hos bestemor som gjelder her altså. Når det gjelder lang straff...tja..vet ikke helt jeg. Han kan gjøre mer eller mindre alt han vil bortsett fra å spille PS3 i en uke? Jøss, det kaller ikke jeg streng straff. Hadde vært verre om han hadde fått husarrest i ei uke uten noe som helst spill eller besøk (vi gir han forøvrig aldri husarrest bare for å ha det sagt) Når du sier du sysn stefar tar for mye del i oppdragelsen er jeg totalt uenig. Skal stefar være med bare på det "morsomme" da eller? det som er gøy i oppdragelsen? Vi har et barn sammen også, og fra første stund, sa jeg til samboer at jeg ville at mitt barn og vårt barn skal oppdras på samme sett. Vil ikke at min sønn skal føle seg utenfor og forskjellsbehandlet. Ville du virkelig forskjellbehandlet ditt barn og barn dere har fått sammen?
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2010 #16 Skrevet 10. desember 2010 Ok, så det var stefar alikevel da? Reagerer ikke så mye på at han deltar i oppdragelsen, men på at du på en måte er engstelig for å fortelle han at hans/deres straff ikke er blitt gjennomført. Men selvfølgelig, hvis samboeren din fokuserer på å oppdra et mest mulig harmonisk og veloppdragent barn, og at ikke det viktige var at _hans_ regler var blitt brutt men at det er viktig med en konsekvent holdning _for gutten sin skyld_, da er jeg med. Når det gjelder moren din, så tror jeg hun vil sette pris på å bli fritatt fra oppdrageransvaret nå som du har fått en mann inn i livet ditt. Hun hadde nok lyst til å hjelpe deg når du var alene, men tror nok at hun nå vil sette pris på å få nyte the golden years som bestemor. Jeg tolker det iallefall dithen når hun hadde problemer med å håndheve forbudet i forhold til sønnen din. Men dette er nå mine meninger :-)
Gjest Skrevet 10. desember 2010 #17 Skrevet 10. desember 2010 Ikke send ungen til besteforeldre og tro at resultatet blir oppdragelse. Besteforeldre vil kose seg og ikke bruke tid på alvorlige samtaler. Neste gang får dere heller holde barnet hjemme eller velge litt mer kortsiktige konsekvenser (som forøvrig nok oppfattes som mer "motiverende" for den det gjelder ... å bli straffet i en hel uke fordi man oppførte seg som tulling en kveld vil en 11-åring synes er urettferdig).
Gjest Skrevet 10. desember 2010 #18 Skrevet 10. desember 2010 Jeg hadde nok fortalt mannen min om saken. Det er jo ikke du som har gjort noe galt. Så kan dere bli enige om felles opplegg og konsekvenser og greier. Det blir jo feil om dere skal kjøre hvert deres løp. Oppdragelse etter innfallsmetoden er sjeldent videre virkningsfullt.
Anonym bruker Skrevet 11. desember 2010 #19 Skrevet 11. desember 2010 Moren min vil så absolutt ikke bli fratatt ansvaret, og det er et lite problem for oss. hun legger seg borti alt! Men jeg føler jeg liksom ikke kan nekte henne det heller siden hun har hjulpet meg så mye. Jeg er henne evig takknemmelig for hjelpen hun har gitt meg og min sønn, så situasjonen er litt vanskelig. Det er det at det er viktig med konsekvenser for guttens skyld. Han er en flott "stefar" på alle måter. Det eneste er at når han først blir sint, så går det ikke over slik som hos meg, det tar lang tid. Har aldri latt være å sagt noe tidligere til han, så er vanskelig for meg det her. Men heller vel til å ikke si noe om den "glippen" som var i går. Heretter skal vi ihvertfall ikke dra mamma inn i disse tingene:)
Anonym bruker Skrevet 11. desember 2010 #20 Skrevet 11. desember 2010 Jeg vet det ikke er jeg som har gjort noe galt. Men jeg vet det blir skikkelig dårlig stemning framover, og jeg orker rett og slett ikke det nå før jul.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå