Dere som har helt ubrukelige menn, hvorfor gidder dere det?

[Anonym bruker]

Dere som har menn som aldri løfter ett finger hjemme, aldri står opp med barna, aldri vasker, handler, henter, bringer. Menn som sover halve helgen og forventer og forventer. Menn som lever som parasitter på dere. Har lest om flere som ikke engang jobber, og som fortsatt ikke gjør en skit hjemme.

 

Hvorfor er dere sammen med dem? Hvordan kan dere akseptere at dere er slavinner til disse mennene? Har dere ikke bedre selvrespekt? Er det slike forebilder dere ønsker å gi barna deres?

 

Nå snakker jeg selvsagt ikke om menn som er psykisk eller fysisk syke, men om menn som egentlig kunne ha gjort noe.

[Anonym bruker]

Tror det er flere grunner til at kvinner finner seg i slikt over lengre tid.

 

Noen er nok oppvokst med en mor som gjør absolutt alt og tror det bare er sånn det er.

Noen har nok bare havnet inn i en dårlig sirkel, hvor damen har tatt på seg mer og mer og mannen mindre og mindre (noe jeg mener lett kan løses hvis en bare snakker om arbeidsoppgaver).

Andre har det vondt med seg selv på en eller flere måter, og er fornøyd bare mannen ikke gjør ting verre for seg, mens andre igjen er så nedbrutt av å leve i et fullstendig dominerte forhold, ofte med vold og misbruk fra partneren.

 

Tror nok det også finnes forhold der ute som er helt motsatt, nemlig at mannen gjør alt og kvinnen lite og ingenting (noe som sjeldent kommer frem på et kvinneforum som dette )

[Anonym bruker]

Jeg sluttet å bry meg, og har det mye lettere nå. Jeg er alenemor i praksis, og har det lettere økonomisk enn da jeg var helt alene. Hadde jeg gått og irritert meg over det, så tror jeg ikke jeg hadde overlevd.

[Anonym bruker]

Fordi han forandret seg etter at jeg ble gravid, fordi jeg vil beskytte barna mot mora hans. Hun har satt barna mine i fare med vilje for å bevise sin egen makt. Så lenge vi er gift ender han ikke med omsorgsrett eller samvær alene og jeg kan dermed passe på at han ikke overlater ungene mine til dette monsteret. Noe han gjerne gjør siden han tydeligvis ikke tok skade av å leke ved bilveien uten voksentilsyn i en alder av 3, blandt annet..

[Anonym bruker]

Nesten det samme som 18.50 faktisk. Bare at det også er pappaen jeg vil beskytte dem mot. Han har ingen evne til omsorg for barn og sender dem bare til svigermor som drikker. Etter at jeg fant dem alene hjemme hos svigermor med brennende stearinlys (de var 1 og 5 år da!!!) på bordet, bestemte jeg meg for å flytte tilbake for å beskytte barna. Vi har gått mange runder på familievernkontoret, barnevernet og retten, men han har sin rett til samvær, og hvem han leverer ungene til under samværet, er faktisk helt uten betydning. Jeg har ingen rettigheter her. Så da får jeg heller bo med dritten og leve som hushjelp.

[Anonym bruker]

"Dere som har menn som aldri løfter ett finger hjemme, aldri står opp med barna, aldri vasker, handler, henter, bringer. Menn som sover halve helgen og forventer og forventer."

Det finnes faktisk andre ting i livet enn dette!

Og jeg er så gammeldags at det du ramser opp er en kvinnes oppgaver. Mannen min har andre oppgaver i hjemmet.

 

Men om du heller vil bo sammen med en du ikke elsker,som kanskje ikke kan gi deg en orgasme,en som ikke er snill med barna,en som ikke får deg til å le,en som drikker eller er voldelig,en som er spillegal,en som er avhengig av stoff,en som er notorisk utro osv osv så er du ett like dårlig forbilde for dine barn som jeg for mine.

 

Men husk en ting: Ingen er perfekt!

[Anonym bruker]

Hæ? Så enten er menn håpløse til å gjøre husarbeid eller så er de helt gale?

 

Du burde nok vært litt mer kresen i valg av mann...

 

Selv har jeg en mann som deler helt jevnt på alt arbeid med meg og som også er helt super på alle andre måter. Slike menn finnes faktisk og jeg ville aldri valgt noe dårligere som livsledsager og far til mine barn.

[Anonym bruker]

Samma som flere over her... Min mann har en sønn fra før, som er her 50 50.. Han lempes over til farfar hele tiden. Farfaren har ikke vært med på oppveksten av sine barn, men tok kontakt når de var store... Å han hakke peil på unger. Mye mye feil jeg har å plukke på han, så heller bo sammen med en mann som ikke gjør noen ting, enn å la min lille frøken bli lempa til min svigerfar hele tiden...

[Anonym bruker]

Folk forandrer seg, skjønner du. Min mann var superflink til husarbeid og var ryddig og ordentlig, mye mer enn meg. Det var også han som først fant på at han ønsket seg barn. Men da baby ble født ble han helt forandret, taklet ikke ansvaret og var totalt uforberedt. Sånn som han var da, ville jeg aldri valgt som far til mine barn.

 

Heldigvis, etter ti år, er han begynt å bli bedre enn han har vært på lenge.

 

Men jeg håper at dere ikke tror at vi som har/har hatt håpløse menn har visst om hvordan det skulle være å ha dem til ektefelle etter at de fikk barn. Jeg, som kvinne, er også forandret etter at jeg ble mor.

[Anonym bruker]

Sier du det 19:11, at en mann som stiller opp i hjemmet og med barna på lik linje som kvinnen, nødvendigvis er en som ikke kan gi deg orgasme, ikke er snill med barna, ikke får deg til å le... osv???

Kan ikke en mann som er likestilt i hjemmet, være god på andre måter også?

Dummeste jeg har hørt.

Kunne aldri vært sammen med en mann jeg ikke følte meg likestilt med. Så lenge vi begge jobber like mye, skulle det da bare mangle om vi ikke bidro på lik linje i hjemmet.

 

Og det du sier med at mannen din "har andre oppgaver i hjemmet" - jeg regner med at Hi mente giddalause døgenikter her, ikke menn som bidrar på lik linje som kvinnen, bare med andre oppgaver.

 

"En kvinnes oppgaver"... haha. Morsomt å tenke på at noen mener jeg er født til å ta meg av spesielle oppgaver i kraft av å være kvinne:)

[Anonym bruker]

Det kunne ha vært min eksmann du beskrev der. Grunnen til at jeg ble så lenge som jeg gjorde, var ikke at jeg egentlig manglet selvrespekt, men at jeg valgte å sette den til side for barnas skyld. Han var snill mot barna, og de var glade i pappaen sin, selv om han aldri sto opp med dem om morgenen eller gjorde noe sammen med dem - bortsett fra kanskje en aketur i løpet av vinteren. Jeg visste at han behandlet meg som søppel, men jeg tenkte at jeg kunen tåle det for å slippe å utsette barna for et samlivsbrudd. Men så fikk jeg, selvsagt, en psykisk knekk, og flyttet med barna. Det førte til masse vondt, også for barna, men det har gått seg til nå, og jeg vet at jeg er en bedre mor enn jeg ville ha vært dersom jeg hadde blitt.

[Anonym bruker]

Min mann klarer å stille opp i hjemmet OG i senga.

 

Her i huset har vi ikke nok "mannejobber" til at det ville vært rettferdig å dele arbeidsoppgavene etter tradisjonelle kjønnsroller. Vi jobber begge to, og selv om vi har hus så steller vi minimalt i hagen og pusser ikke opp så mye heller (oppussing vil jeg forresten være med på -. det er gøy)

 

Jeg tror som 19:44 at HI mente at de nevnte døgeniktmennene heller ikke gjør "mannsoppgaver", men rett og slett overlater alt til kvinnen i huset.

[Anonym bruker]

Jeg mistet all respekt for min mor da hun lot seg behandle som en slave av pappa. Hun var et helt elendig forbilde. Hun mente det sikkert godt der hun fant seg i masse dritt for å holde familien samlet, men jeg hadde hatt langt mer respekt for henne om hun hadde vist og lært meg og søsteren min at man som kvinne ikke skal finne seg i å være husslave, bare for å tekkes andre.

 

Jeg kommer i hvert fall aldri til å gjøre som henne. Hvis det blir brudd mellom meg og min mann fordi han fraskriver seg alt av ansvar, da er det HAN som er årsaken til bruddet, selv om det er jeg som går.