Svigerforeldrene mine husker aldri bursdagen min,og det skuffer meg!

[Anonym bruker]

Hadde du blitt fornermet/skuffet om dine svigerforeldre aldri husket bursdagen din? Her i gården planlegges det bursdagsfest for hele familien. Da er det snakk om om hvilke kaker de vil ha, hvilken mat som skal lages, hva de ønsker seg i gave, etc.Som oftest er det svigers som starter det hele med planlegging. Dette gjelder både for dem selv, barn og barnebarn.Men av en eller annen grunn, så glemmer de alltid når jeg har bursdag, og min sambo nevner heller ikke bursdagen min til sine foreldre, bortsett fra sist gang.Min svigermor ringte meg denne morgenen, tenkte da at hun ville gratulere meg med dagen, men hun hadde noe helt annet på hjertet. Vi la på røret, timene gikk, så ringte hun meg på nytt, og ba om unnskylding for at hun glemte å gratulere meg. Hun sa at vi snakket om så mye annet tidligere på dagen da hun ringte, at hun glemte å gratulere meg, for det var jo derfor hun opprinnelig ville ringe meg.

 

Jeg ante ugler i mosen, og ringte sambo og spurte rett ut om han hadde ringt foreldrene sine for å minne dem på bursdagen min, og jo, det hadde han gjort... Dette nevnte selvfølgelig ikke svigermor til meg, at det var sønnen hennes som påminte henne dette. Hun løy rett og slett til meg.

Jeg er en voksen/ung dame, og mistet foreldrene min i en veldig ung alder...Kanskje derfor blir dette ekstra sårbart for meg? Jeg blir litt lei meg, og de gir meg ikke gave en gang, heller ikke nevner de om jeg vil feire bursdagen min. Jeg føler meg som et barn som reagerer slik. Jeg vil tilføye at vi har vært sammen i ca 5 år nå, og det er rart de aldri husker det...

 

 

[Anonym bruker]

Skjønner veldig godt at du er skuffet.

[Anonym bruker]

Mine vet ikke når jeg er født på året.

Og når vi er på besøk så spør de bare mannen min. Sier "ditt" hus og "du" på det meste selv om vi har vært gift i 10 år.

[valkyrien]

Jeg synes det er en tåpelig ting å henge seg opp i. Mine svigers husker det innimellom og glemmer det innimellom, men det plager ikke meg ihvertfall.

[Anonym bruker]

Nei, men da har du kanskje foreldre som husker bursdagen din., valkyrien. Dessuten er alle forskjellige. Det er tydelig at H.I. synes dette er trist, siden svigers fokuserer på alle andres bursdager, men aldri hennes. Hun trenger ikke å være tåpelig fordi hun føler det slik.

 

Jeg forstår at du er lei deg H.I. Særlig når bursdag er en så stor sak for svigerforeldrene dine(slik du beskriver i innlegget ditt) så er det rart at de ikke husker bursdagen din.

[Anonym bruker]

Forstår deg godt. Mine svigers husker knapt etternavnet mitt. De spør aldri- ikke en gang har det skjedd- om jobben min eller familien min. Vi har vært gift i 6 år og de ser på meg som sin sønns tilbehør eller noe sånt. Ungene våre har kun arver faren sitt utseende og egenskaper i følge dem. Trenger jeg si idioter?

[Anonym bruker]

Du, her må du være litt mer på hugget. For fryktelig mange er det ikke naturlig å huske bursdagene til svigerfamilie. Jeg og mannen min har en uuttalt enighet om at vi er ansvarlige for å minne den andre på bursdager i vår egen familie + minne egen familie på hverandres bursdag. Jeg kunne ikke for alt i verden bli såret av at svigermor ikke gikk rundt og husket bursdagen min! Enda vi har et godt og nært forhold. Siden din situasjon er litt spesiell og litt trist, skjønner jeg at det er annerledes for deg. Men da må du jo la dem vite det! Ikke i form av såre, små hint, men i klartekst. Vi er ulike mennesker, og har ulike oppfatninger av hva som sårer og ikke. Det er viktig at man snakker med omgivelsene sine om hva som er viktig for en, og ikke forlanger at de skal skjønne instinktivt hva som er viktig for andre. Det blir kanskje litt rart å kalle inn til møte i familien din om dette, men fortell mannen din på en ordentlig måte hva som plager deg og hvorfor, og be ham ta det opp med sine foreldre. Jeg er helt sikker på at de forstår hvis mannen din forteller dem at det er litt sårt for deg at du ikke har anledning til å få denne hyggelige oppmerksomheten fra egen familie og ber pent om ikke de kan huske på å legge deg inn i kalendrene sine.

[Anonym bruker]

Slik er mine svigers også. Har postet et innlegg om akkurat dette for flere år siden

Jeg og samboer har vært kjærester i 8 år.

[valkyrien]

Jeg har ikke foreldre som husker det nei, har ikke foreldre i det hele tatt faktisk.

 

Sa heller ikke at hun er tåpelig, men svarte på spørsmålet hun stilte.

[Anonym bruker]

For en merkelig ting å bli skuffet over...

Er det virkelig noen krise da? En bursdag?

[Anonym bruker]

HI her

Nei, det er ingen krise. Hadde jeg hatt egne foreldre hadde jeg kanskje ikke brydd meg om det, men når situasjonen er en annen, så er det sårt, det får meg kanskje til å føle meg mindre "viktig", siden alle andre blir feiret? Alle bursdager blir husket, mens min blir glemt.

Jeg går fremdeles gjennom en del sorgprosesser, og kjenner jeg er sårbar for ting som kanskje for andre er ubetydelig. Jeg er klar over dette, men det er ikke like enkelt bestandig å fortrenge negative følelser som kommer.

Til deg som skrev 15.07: Takk for fint svar. Jeg tror dette er noe jeg ønsker å holde for meg selv, og mannen min selvfølgelig. Det kjennes feil ut for meg, at vi skal annonsere min bursdag, slik at jeg blir husket... Så vi kommer ikke til å si noe til dem om dette her.Hadde sambo, uavhengig av meg, sagt i fra til dem, ville det vært annerledes, men om det er JEG som sier fra til han, så blir det bare feil for meg..

Jeg tror kanskje jeg bare trenger litt tid til å jobbe meg gjennom dette her, så blir det bedre etterhvert på innsiden :-)

 

 

[Anonym bruker]

Huff, da burde jo du hvertfall forstå at hun synes dette er trist. Selv om du ikke blir trist, så betyr ikke det at det er ¨tåpelig av henne å føle det sånn.

 

Men det er typisk folk som ikke klarer å vise empati. Har ikke jeg, så får heller ingen andre.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt at du blir skuffet. Det handler om å bli inkludert og betraktet som en del av familien. Syns det er smålig av dem å holde deg slik utenfor. Fordi det er det de gjør.

 

Mine svigerforeldre tror jeg også oppfatter med som et tilbehør som sønnen deres har. Men de gir meg bursdagsgave da. Skulle ønske de var mer åpen for å lære meg å kjenne. Jeg kommer knapt innenfor dørstokken hos dem uten min forlovede. Og det er unaturlig spør du meg.

[valkyrien]

Hun spør jo om hva andre mener, er det ikke da meningen at folk skal svare?

 

Det at jeg ikke bryr meg om bursdager sier virkelig ingenting om min evne til å vise empati...

[Anonym bruker]

Mine svigerforeldre husker meg, men mine foreldre gjør det ikke, selv om de klarer å huske på sin sønn og min svigerinne og de fleste andre rundt oss

[Anonym bruker]

Til Hi: Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det, og absolutt hvordan du ter deg rundt det. Jeg har nå foreldre, men har en mor som er mer eller mindre udugelig. Den skuffelsen du nevner, er ikke noe godt å kjenne på. Selvfølgelig er du såret, lei deg. Du ønsker å være til kjenner for dine svigerforeldre.

 

Jeg har ingen gode råde å komme med til deg, kun min fulle forståelse.

[Anonym bruker]

Jeg synes fortsatt at kommentaren din om at hun reagerer på en tåpelig måte ikke henger på greip. Har du empati, formulerer du deg på en annen måte. Det handler om å forstå at andre mennesker reagerer ulikt deg selv. Du ser vel forskjell på lange syteinnlegg fra kaklehøner, og ei dame som er lei seg fordi hun skulle ønske svigerforeldrene husket bursdagen hennes. Men for all del, noen tenker seg om to ganger når de svarer andre i en vanskelig situasjon, mens andre bare buser ut med det første de tenker.