STOPP KARUSELLEN - JEG VIL AV!!!

[Anonym bruker]

Er så utmattet av å være alene med to små barn at jeg tror jeg legger meg inn frivillig snart for å få hvile litt. Begge er veldig krevende. Ene er ekstremt sutrete, snakker med sutrestemme nesten hele tiden. I tillegg klatrer minste på alt som kan klatres på, hopper i sofa og stoler, så jeg må hele tiden være på vakt. Ellers er det trassen hos begge, det er en evig kamp å få kledd på dem, få ene til å bade, og så krangler de om samme tingene hele dagen. hjelp! Har litt avlastning fra faren av og til men da fyker jeg rundt og ordner alt jeg ikke rekker ellers når jeg er på jobb eller har ungene. Kan noen si at det blir bedre snart? De er 1,5 og 3 år...

[Anonym bruker]

Stakkar.. Og du er i den verste tiden. Det er tungt.

Bare pass på at ungene ikke sliter deg ut. Ta deg tid til å sette grenser for 3-åringen og vær konsekvent.

All ære til aleinemødre!

[Anonym bruker]

Jeg har ikke noe svar til deg, men jeg har det på samme måten.. Har en baby og en 2 åring alene. er så ufattelig sliten.. håper det blir bedre snaaaaart:P. Aldri noen som gidd og komme på besøk til meg heller.. Eller hjelpe til.. Elsker barna mine men føler meg mer el mindre låst om dagene.

[Anonym bruker]

All ære til dere alenemødre, og spesielt med så små barn.

 

Jeg er ikke i den situasjonen selv, men hvis det er noen trøst er jeg også til tider veldig sliten, så jeg forstår følelsen.

 

Kan du bruke noen av disse tipsene?

 

1. Har du råd til vaskehjelp? Kanskje annenhver uke, så kan du ta litt lett på det imellom med litt støvsuging og støvtørking ellers? La barna være med å "tørke støv".

 

2. Er det noen unge jenter som kanskje kan være litt ekstrahjelp i ny og ne? Kanskje verdt pengene?

 

3. Legg lista lavt - dette er en periode når de er så små som du bare må leve deg gjennom - husk, det blir bedre.

 

4. Hvordan er arbeidsforholdene dine? Fleksibel arbeidsgiver? Kan du få stikket innom og handlet f.eks. en ettermiddag i uken etter jobb?

 

5. Vær proaktiv/kreativ i leken: Legg opp til ulike saker som de kan være opptatt av (perling, hobbysaker, ta de med i baking, lag en hytte inne osv.)

 

6. Prøv å tenke smart hvis det er krangling. Få den eldste til å lære å dele på lekene, ros han for å være flink, osv. Få dem til å sette pris på hverandre, si at lillebror er veldig glad i storebror, få dem til å gi hverandre en klem osv. Vi ser nå at våre er blitt veldig samkjørte og krangler ikke så mye. Tre år mellom disse da.

 

7. Ta en enkel middag hvis du er sliten. Ikke legg lista for høyt her heller, men pass på å ha sunn mat som gir alle energi. Kan du lage noen store porsjoner som varer et par dager? Restemat er undervurdert.

 

Til sist, vært glad for det du får gjort, ikke tenk så mye på det du ikke får gjort.

 

[Anonym bruker]

Frøkna mi har også en tendens til å prate med sutrestemme. Da forklarer jeg først at det ikke er nødvendig med sutrestemme, og når hun da fortsetter å prate med den så sutrer jeg tilbake. Det liker hun ikke, og slutter.

 

Minsten er vanskelig her også, ikke at han klatrer, men han får noen enorme sinnesanfall. Jeg prøver så godt jeg kan å være konsekvent, følge ham ut på rommet og forklare hvorfor han må være der. Må gjentas veldig mange ganger, ettersom han er sta som bare det.

 

Er jeg tidlig ferdig på jobb går jeg gjerne og handler, setter på middagen osv før jeg henter ungene. Gir meg tid til å puste litt, amtidig som ettermiddagen samme med ungene ike blir så travel. Evt gjøre klar middagen kvelden før.

 

Når de ikke vil kle av eller på seg lager jeg konkurranser, men det kan gå begge veier, hehe...=/

 

Sånn ellers prøver jeg å ikke la ting gå inn på meg, bare puste rolig, telle til 100 eller 1000 om jeg må. Ikke overdiv aktivitetene, det sliter deg bare ut. La ungene bli flinke til å finne på ting selv!

 

Jeg vet hvordan du har det, og har vært der selv. Ond sirkel!

Neste gang du har avlastning må du prøve å legge alt til sides, ta vare på deg selv, være med venner, ha det gøy! Det er en boost for hverdagen=)

 

Mine er blitt 3,5 og 5 år, og det blir lettere og lettere. Og etterhvert husker man bare det gøye;)

 

Klem!