Tisser du i dusjen?

[Anonym bruker]

ja

[Anonym bruker]

NEI!

[Anonym bruker]

Nei,jeg har do hjemme jeg.

 

Gjør du det i svømmehallen også?Når du dusjer med mange andre?

[Anonym bruker]

Bare når jeg har sikkelig urinveisinfeksjon. Da er det bare varmt vann på magen som hjelper når jeg må tisse. Men vasker dusjen etterpå da.

[Anonym bruker]

Av og til, som regel i do, hehe

[Anonym bruker]

Har gjort det i nøden når jeg har UVI, da er det skikkelig vondt å tisse og varmt vann må til. Synes det er skikkelig grisete og vasker dusjen grundig etterpå.

 

Ellers: NEI!

[Anonym bruker]

Javisst gjør jeg det. Akkurat samme avløpet det havner i, og selvfølgelig skyller man godt ned etter dusjen

[Anonym bruker]

ja selvfølgelig... dere som vasker dysjen rett etter hehe, hva om barna tisser da? og hvis di tisser i baljen dere tømmer ut i dysjen.. uten at dere vet det.. er jo like ekkelt det men man vet ikke om det..

[Anonym bruker]

Ja, det gjør jeg.

[Anonym bruker]

Nei, prøver også å minne barna på at vi ikke tisser i dusjen.... men i do!!

[Anonym bruker]

Ja, inntil nå. Men ser nå hvor utrolig ekkelt det er. Jeg vil ikke dusje i andre sine dusjer fulle i urin.. FYSJ!!!!!

 

 

[Anonym bruker]

Nei tisser ikke i dusjen! Fusj!!!!

[Anonym bruker]

haha, Fusj!!! Fusja meg... Beklager, syns bare den var litt søt

[Anonym bruker]

Ja gjør det nesten hver gang jeg dusjer jeg (om jeg må tisse da).

[Anonym bruker]

Ja, og det er ikke uhygenisk.

 

http://www.kk.no/815647/saa-mange-kvinner-tisser-i-dusjen

 

"75 prosent avslører at de har urinert i dusjen en gang. Det høres temmelig vemmelig ut, men det er faktisk ikke så farlig.

 

Så lenge du ikke har en infeksjon, er urin både sterilt og ugiftig. Tilhengere av «urinterapi» mener til og med at det har helbredende og forskjønnende egenskaper. "

[Anonym bruker]

For noe svineri. Håper dere rengjør dusjen ordentlig straks etterpå. Det er nemlig ikke alt som blir borte av vannet fra dusjen alene.

[Anonym bruker]

1253: Vet du ikke at urin er sterilt ? HAHAHAHAHAH

[Anonym bruker]

Morsom du? Hvorfor drikker du ikke urin da? Og hvorfor vasker du hendene etter å ha vært på do og tisset?

[Anonym bruker]

Fordi det også er "bæsjebakterier" på doen, vel ? Jeg kunne gjerne ha drukket urin, men jeg syns eplejuice er bedre ;-)

[Anonym bruker]

"det er riktig at urin som befinner seg inne i urinblæren er helt steril. Når urinet kommer ut og er i kontakt med kjønnsorganene, blir det imidlertid infisert av bakterier (usterilet). Den urinen som havner i do er altså ikke steril lenger.

 

Hilsen legen."

 

 

[Anonym bruker]

"Bæsjebakterier" på doen? Tar du på doskåla eller nede i doen, du da? For øvrig er det bare tull at tiss er rent når det kommer ut.

[Anonym bruker]

Hva når man vasker musa med dusjhodet da ? Kommer det skummle kjønnsbakterier rundt om i hele dusjen da ?

 

Du får bare skræve litt når du tisser i dusjen da, så skal du se du overlever.

[Anonym bruker]

Stor bakterieflora i all urin

 

KRITISERER DAGENS URINTESTER: – Ti til tjue prosent av dem med urinveisinfeksjon blir ikke fanget opp med dagens diagnoseverktøy, beklager professor Stig Jeansson i landets største medisinske laboratorium på Oslo Universitetssykehus Ullevål. Nå har professor Kjetill S. Jakobsen og Huma Siddiqui funnet en bedre metode for å sjekke bakteriemangfoldet i urin.

 

Det er hundre ganger flere bakterier enn menneskeceller i kroppen vår. Over halvparten av bakteriene er ukjente. Nå har UiO-forskere oppdaget at urinen vår ikke er steril. Det er et stort bakteriemangfold i urin.

 

– Frem til i dag har vi trodd at urinen er steril. Det er feil. Vi har nå fått nye og utrolige data som viser at det fins et enormt mangfold av bakterier i urin. Mange av dem er aldri assosiert med urin før. Vi har også funnet kjente bakterier i urinen som egentlig hører hjemme i tarmen. Ved hjelp av disse bakteriene kan vi se hva folk har spist, forteller professor

 

Sammen med professor Stig Jeansson på Mikrobiologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus Ullevål har Jakobsen brukt dagens mest moderne DNA-teknologi til å spore opp bakteriefloraen i urin.

 

De har oppdaget et hundretalls ulike bakterier i urin, men det absolutte antallet varierer. Selv om bakteriefloraen er stor, fins bakteriene bare i svært små mengder.

 

Den nye metoden kan gjøre det enklere å oppdage urinveisinfeksjoner. Dagens urintester er ikke gode nok.

 

– Ti til tjue prosent av dem med urinveisinfeksjon blir ikke fanget opp med dagens diagnoseverktøy, beklager Stig Jeansson.

 

Forskerteamet har testet urin fra friske mennesker som jobber i samme miljø. Likevel var bakteriefloraen til alle testpersonene helt forskjellig. Denne kunnskapen kan i fremtiden bli et viktig redskap for politiet.

 

– Vi vil ikke utelukke at urin kan bli en ny type fingeravtrykk som Kripos kan bruke i fremtidige kriminalsaker, påpeker Kjetill S. Jakobsen.

 

Det er 100 ganger flere bakterier enn menneskeceller i kroppen vår. Antall bakterier er faktisk så høy som 100 000 milliarder. De fleste er i tarmen, i huden og på slimhinnene. Artsmangfoldet er også stort. Forskerne snakker om tusenvis av ulike bakteriearter. Flertallet av dem er ukjente.

 

– Likevel tilhører de ofte bakteriegrupper som vi vet noe om.

 

Mange bakterier er vanskelige å påvise. Bare et mindretall av kroppens bakterier lar seg dyrke i en petroskål. Uten denne dyrkingen har det, frem til i dag, ikke vært mulig å oppdage dem.

 

En del bakterier lar seg ikke dyrke fordi de ikke tåler luft. Noen fungerer bare inne i en menneskecelle. Andre lar seg bare dyrke sammen med andre bakterier. Og mens noen bakterier kan bli til enorme mengder på én dag, bruker andre bakterier et halvt år på å formere seg.

 

– Bakteriene i urinen vokser meget sent. Det er derfor ikke lett å dyrke dem.

 

Takket være dagens svært moderne DNA-teknologi har man nå, for første gang, klart å studere hele bakteriemangfoldet. Metoden kalles metagenomikk.

 

I metagenomikken tar man en prøve fra urinen, eller tarmen eller huden for den saks skyld, og studerer hele bakteriemangfoldet på en gang.

 

– I urinprøven får vi en ekstremt stor blanding av DNA-biter fra både menneskeceller og bakterier. Ved hjelp av bioinformatikk og statistiske datametoder kan vi sette sammen puslespillet og finne hvilke bakteriearter som fins i prøven, forteller Jakobsen.

 

En av utfordringene er den tekniske begrensningen til DNA maskinen. DNA-strengene må deles opp i småbiter før maskinen kan lese dem. Det har noe med leselengden å gjøre. Mens DNA-strengen til en bakterie består av mellom en og sju millioner basepar, kan DNA-maskinen bare lese 500 basepar i slengen. DNA-materialet må derfor stykkes opp i småbiter.

 

Når maskinen har lest alle småbitene, må forskerne sortere dem slik at de overlapper hverandre. Jo flere småbiter, desto bedre blir resultatet.

 

Det er store mengder DNA i urin, men størstedelen er fra vår egen kropp. Bare en titusendel av DNA-bitene kommer fra bakterier.

 

Forskerne må derfor analysere et svært stort antall DNA-biter for å finne alle bakteriene i urinen. Når forskerne har satt sammen alle bitene, er de nødt til å bruke informasjon fra en rekke databaser, både nasjonale og internasjonale, for å gjenkjenne kjente DNAsekvenser av bakterier.

 

– Vi finner ofte kjente bakterier eller bakterier som likner på dem vi kjenner. Vi kan da si hvilken art eller hvilken gruppe bakteriene tilhører. Selv om de store bakteriegruppene er kjente, fins det likevel mange ukjente bakterier. Det kan derfor føre til at vi finner noe som ikke matsjer, sier Jakobsen.

 

– Den største vanskeligheten er å utvikle en effektiv, statistisk metode for å finne sammenhengen i den enorme datamengden, poengterer doktorgradsstipendiat Huma Siddiqui ved CEES.

 

Usynlig mengde

 

Til hver prøve trenger hun bare 30 milliliter urin. Hun sentrifugerer bort væsken og får et bunnfall. Så isolerer hun DNA-materialet fra bunnfallet.

 

– Vi kan ikke se DNA-materialet med det blotte øye. Det veier bare noen hundre nanogram, forteller hun.

 

Om noen år er det ikke lenger nødvendig å dele opp DNA-strengene i småbiter. Det skjer en forrykende utvikling.

 

Snart kommer ny teknologi som leser 20 000 basepar i en jafs. Den nye teknologien vil gjøre alle typer DNAundersøkelser enklere og sannsynligvis også billigere.

 

Feilbehandling

 

Den nye kunnskapen om bakterier i urin kan være nyttig for visse pasienter med urinveisinfeksjon. I undersøkelsen sammenliknet forskerne urinen til friske personer med urinen til pasienter med kronisk og smertefull urinveisinfeksjon, som ikke har vært mulig å behandle med antibiotika.

 

Hos noen av pasientene fantes ingen bakteriologisk forklaring.

 

– Det er mulig at bakteriemengden er så liten at vi ikke har oppdaget dem, men betennelsen kan også skyldes virus, parasitter eller andre årsaker. Foreløpig kan vi ikke si mer, men poenget er at disse pasientene i prinsippet kan spare seg for en slitsom og meget langvarig antibiotikabehandling, påpeker Kjetill S. Jakobsen.

 

• Det er ti til tusen ganger flere bakterier enn menneskeceller i kroppen. Det vanligste estimatet er hundre ganger flere bakterier.

 

• Det fins tusenvis av ulike bakterier i kroppen. De fleste er fortsatt ukjente. Det samlete antall bakterier er 100 000 milliarder.

 

• Man kan betrakte mennesket som et transportsystem for bakterier.

 

• Det er ekstremt mange bakterier på huden, i slimhinnene, i svelget og i tarmene. Blodet er sterilt.

 

• Nå har UiO-forskere kartlagt bakteriefloraen i urin. Det fins opptil 100-talls ulike bakterier i urin, men det absolutte tallet varierer fra person til person.

 

[Publisert 01.06.2010 ]

 

[Anonym bruker]

Hvorfor i all verden skulle jeg tisse i dusjen? Siviliserte mennesker setter seg på do når de skal tisse. Den står som rgel like ved siden av dusjen.

[Anonym bruker]

Ja.