Å diskutere/krangle om et ømt, men vanskelig tema

[Anonym bruker]

 

Hei til dere alle:)

 

Jeg har sittet og lest og lest inne på 'Kranglesiden', og både ledd, latt meg provosere og følt med dem som har det vondt og sliter en del.

 

Og nå fikk jeg lyst til å ta steget inn her, og skrive hva _jeg_ mener og tenker om noe som engasjerte meg en del, og som har opprørt mange av dere tidligere.

 

Jeg har bevisst valgt å ikke skrive inne på 'Kranglesiden' sine sider, siden dere på en eller annen måte greier å snu om alle spørsmål, tanker og meninger om til krangling allikevel, uansett om man befinner seg der inne, eller her inne, eller andre sider som skal oppleves som saklige.

 

 

Det _jeg_ reagerte veldig sterkt på, og som befinner seg inne på 'Kranglesiden', er denne tråden her:

 

 

http://www.barnimagen.com/forum/thread/137641016

 

 

Jeg håper linken virker som den skal.

 

 

 

En kvinne ved navn LinnR83 har i sinte ordelag uttrykt seg stygt og nedsettende om mørkhudede menn i et tidligere innlegg, og hun skriver klart og tydelig hvorfor hun er rasende og forbanna på dem, og hvorfor hun plutselig er blitt, kall det gjerne ' rasistisk', mot disse.

 

 

På grunn av dette så får hun mye pepper tilbake, og ingen greier helt å sette seg inn i situasjonen hennes til tross for at hun forklarer og forklarer seg halvt i hjel på hvorfor hun reagerer så sterkt mot disse "mørkemennene".

 

 

Vær så snill og les videre FØR du/dere angriper meg. Det går nemlig an å tenke gjennom alle hormonene deres!!!!!

 

 

Det LinnR83 skriver, er verken noe nytt eller sjokkerende for meg. Jeg kan helt klart FORSTÅ henne, for jeg ser lignende tendenser hos meg selv.

 

 

Og hvordan jeg kan gjøre det? Jo, det skal jeg forklare deg/dere.

 

 

JEG er en utenlandsk jente med _utenlandske_ foreldre, men hvor jeg kommer fra, har ingen relevans i denne saken. Saken er uansett at JEG er utenlandsk, og jeg var veldig lenge fri for fordommer under oppveksten min, akkurat som LinnR83 var, helt til jeg opplevde noe vondt og traumatisk som ødela og knuste litt av mitt sjelsliv.

 

 

Hendelsen fikk meg IKKE til å hate alle norske gutter/menn bare fordi det nettopp var noen etnisk norske personer som utsatte meg for tortur, men jeg ble litt 'rasistisk' mot visse typer utseende, hvis det går an å bli rasistisk på den måten der da. Og ikke minst mot visse typer navn.

 

 

Både før denne hendelsen, og mye senere, så har jeg også opplevd mye vondt i livet mitt, og for hver gang så har jeg følt at jeg ble mer og mer *rasistisk*, hvis det går an å bruke et såpass utsatt og misbrukt ord om ting/vesener som man ikke lenger tåler synet av, eller orker å befinne seg i nærheten av.

 

 

Men altså, jeg som er utenlandsk selv, med et ikke-norsk utseende, har også opplevd traumatiske situasjoner hvor menn med _mørk_ hud har utsatt meg for de styggeste ting, og så ironisk som det enn måtte høres ut, så har jeg blitt "rasistisk" mot disse menneskene.

 

Mot disse mørhudede mennene.

 

 

 

Det går an å mislike/hate visse typer mennesker, uansett om de er voksne menn eller kvinner, barn eller ungdommer, samme hvor man selv kommer fra nettopp fordi når noen har utsatt deg for noe vondt, utsatt deg for noe mot din vilje, så reagerer altså kroppen eller hjernen med å ville beskytte seg selv ved å sette alle piggene ut, ved å bli 'rasistisk', ved å bli vàr mot noen som minner en om dette traumatiske.

 

 

 

Og som LinnR83 selv påpeker, - å gå til psykolog for å bearbeide ting, for å sette seg selv fri fra det smertefulle, alt dette koster TID og PENGER. Og joda, psykologhjelp kan selvfølgelig hjelpe innmari mye. Det kan hjelpe enormt mye.

 

 

Men du blir ALDRI fri. Ikke slik du gjerne skulle ønske at du var FØR dette tragiske, grusomme skjedde mot deg. Det vil alltid henge igjen en rest, en liten bit inne i deg som gjør at du kanskje oppfører deg annerledes mot visse typer mennesker, eller i visse typer situasjoner.

 

 

Så NEI, jeg tror _ikke_ at LinnR83 er en rasist selv om mange av dere her inne elsker å påpeke det overfor mange andre her inne i tillegg til henne.

 

 

Og neida, jeg luller ikke meg selv inn i en falsk illusjon når det gjelder henne, eller andre typer mennesker. Men jeg SER LinnR83, og SER situasjonen hennes. Og jeg kan føle med henne selv om jeg ikke kan gjøre noe mer enn det.

 

 

Tilslutt så vil jeg gjerne legge til at denne debatten er ferdig diskutert utifra når linken er fra, men jeg hadde et ønske om å si min mening angående denne saken, og nå føler jeg at har fått sagt det.

 

 

Og mange av dere her inne har sikkert også gjort seg ferdig med denne nevnte saken, men det at jeg likevel valgte å ta opp linken igjen, og selve temaet, er for å få dere til å forstå at jeg begynner å bli litt lei selve ordet "rasist".

 

 

Og så er jeg også en anelse lei av at folk som nesten 'skriker' mot LinnR83, ikke gidder å ta seg tid til å 'høre' hva hun prøver å si.

 

 

Det er jo klart at man ikke skal skjære alle mørkhudede over en og samme kam. Ikkesant? Eller alle lyshudede, blåøyde, rødhåringer og så videre.

 

 

Men har man først opplevd noe vondt og farlig, noe svært traumatisk som setter seg fast i hukommelsen, i kroppens celler og organer, så skal det uendelig mye til for å komme over hendelsen.

 

 

Man kan gjøre sitt aller, aller beste for å jobbe seg gjennom vonde hendelser, bearbeide traumer, smerter og sorger man gjerne opplever, men kroppen glemmer ALDRI.

 

 

Og jeg føler med LinnR83, selv om diskusjonen er gammel, og et tilbakelagt stadium for mange av dere her inne.

 

 

 

Hilsen lærlingen