Er så lei meg og skuffet over svigerforeldrene mine

[Anonym bruker]

Vi bor en time fra dem og for litt over et år siden flyttet fra fra andre kanten av landet hit, for å bo nærmere familien. Mine foreldre lever ikke lengre. I løpet av dette året har de kommet på besøk 3 ganger, alle gangene har de bare hastet innom, ikke hatt tid til kaffe engang. Vi har jo vært hos dem da, og det er alltid hyggelig, men det er alltid en unnskyldning for at de ikke kan komme hit. De avtaler å komme ofte, men ender alltid opp med å bryte avtalen pga en eller annen tåpelig grunn ("vi må klippe plenen" er favoritten, den bruker de ofte).

 

Nå har de da lovet å komme hit i jula, siden mannen min må jobbe 1 juledag og lille juleaften.

 

Nå fikk jeg altså beskjed om at de kommer, men bare innom en kort tid på dagen med gaver. jeg hadde jo planlagt julemiddag osv. Jeg spurte om de kunne tenke seg å være med i barnegudstjeneste (vi er ikke religiøse men jeg liker kultur og tradisjon) og da bare lo de rått og spurte når jeg begynte å tro på gud.

 

Huff, kjenner meg bare så trist nå. De prater hele tiden om hvor mye de forguder barna, og når de er sammen får barna masse oppmeksomhet, men de har liksom aldri tid. Ikke på juleaften engang...

 

 

[Anonym bruker]

uffda...stor skuffelse :/ men hvor i alle dager skal de da?? Trodde nå at julens høydepunkt for besteforeldre absolutt ville være barnebarna?

[Anonym bruker]

Trist!

[Anonym bruker]

Vet du hva? Jeg synes du skal fortelle dem rolig og pent hva du føler. Ikke vær sint, bare lei deg, og spør om det er noen grunn til at de ikke har lyst til å tilbringe særlig mye tid hos dere.

[Anonym bruker]

Enkelte besteforeldre har bare ikke noe hjertelag for barnebarna sine.. Kanskje det er sånne som er relativt unge og jobber 110%.

Men ikke så hyggelig for barn/barnebarn å oppleve det når de ønsker mer kontakt.

[Gjest Supperådet]

Kanskje de er den typen som ikke takler å være andre steder enn hjemme? Oldemoren til barna våre er slik. Dersom vi vil se henne må vi dra dit.

 

Kan dere feire jul der? Så kan mannen din dra derfra på jobb? Skjønner at det ikke er det optimale, men dere må kanskje bare innse at de er slik? Eller ta det opp med dem og se om det er noe dere kan gjøre for at de skal ville besøke dere mer.

[Anonym bruker]

Jeg tror faktisk de er glad i barnebarna. Merker det på måten de er når de er sammen dem. Mistenker heller at de er blitt litt gamle, sære, og veldig hjemmekjære. Men det var deres forslag å komme hit. Vi hadde tenkt å la mannen min pendle.

 

Vi har sagt ifra, på en pen måte, at vi faktisk flyttet hit pga dem, og at det var deres forslag og oppfordring at vi gjorde det.

 

 

[Anonym bruker]

Du må bare slutte og tenke over det og bare godta det.

Jeg har lignende svigerforeldre... De har omtrent aldri tid og komme på besøk. Og når de kommer så er det en snartur. De har vært i 3 bursdager hos oss. Ellers så kan de ikke pga fest med jobben, hagearbeid, lørdagshandel osv... I julen ser vi de ikke. Da MÅ de være hjemme pga datteren. Hun er jo voksen, men vil så gjerne være hjemme hos foreldrene i jula. Og så kan de ikke komme dagsturer engang fordi det er fester o.l.

Og jeg blir like skuffet hver eneste gang... Eldste barnet vårt spør etter farmor og farfar, "hvorfor kommer ikke de på besøk". Yngste barnet kjenner de nesten ikke, ser de alt for sjeldent. Jeg unnskylder de ikke overfor barna. Når eldste spør sier jeg at jeg ikke vet hvorfor de ikke kommer. Og jeg har sluttet fortelle at de skal komme på besøk før jeg vet de har startet hit, det er nemlig vanlig at de sier de skal komme og så dukker det opp "viktige" ting som gjør at de ikke kommer likevel.

 

Tror man bare må godta at enkelte mennesker er slik. Det er kjempe-synd at barna ikke blir skikkelig kjent med besteforeldrene, men sånn er det bare. Kanskje de skjønner etterhvert hva de har gått glipp av.... Jeg har kapitulert. Fint om de kommer og de er hjertelig velkommen. Men jeg orker ikke "mase" om de kan komme på besøk og så bli servert 1000 elendige unnskyldninger om hvorfor de ikke kommer. Det bare ender opp med at jeg blir sur og irritert...