Gå til innhold

Er det flere som meg? (sliter med å uttrykke meg)


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg har funnet ut at jeg virkelig sliter med å si det jeg mener. Jeg tenker en ting, og når jeg skal si det, kommer det ut som noe helt annet. Jeg tror jeg trenger en som kan lære meg å prate ordentlig. Når jeg skal fortelle noe, en lang historie, blir det bare kaos....Folk skjønner rett og slett ikke hva jeg prøver å formidle, selv om jeg tenker på poenget i hva jeg skal si 10 ganger før jeg prøver meg. Dette har utviklet seg til at jeg heller holder munn ved forsamlinger. Jeg kan ikke fatte hva dette er? Og hvorfor det har blitt slik? Hva kan det være? Jeg er jo forsåvidt flink til å formidle ting på skriftlig måte, men når det kommer til muntlig, kan jeg til og med begynne å stamme! Hjelp :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg har det på samme måte som deg bortsett fra stammingen!

 

Kanskje noen har noen tips til å løse problemet?

 

Jeg studerer nå på en ledelses studie, og der er vi ofte oppe å fremfører forran alle i klassen. Det har hjulpet litt på angsten å stå fremme ihvertfall, men jeg må fortsatt ni holde på arket og nesten lese ordrett derfra. I dag klarte jeg å slippe meg litt fra arket og fikk sagt det kort og greit ;O)

 

Jeg aner ikke hvorfor jeg har problemer med å utrykke meg, det er et problem når vi er med f.eks svigermor, og samboers familie, jeg blir sittende omtrent stum. Klarer ikke delta i samtalen annet enn å komme med par "stikk ord" innemellom.

 

Hvordan løse dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har det akkurat som deg! Fryktelig irriterende.. Og ikke minst flaut.

Når man skal fortelle noe å så blir det vare tull og man må begynne på nytt.. Skulle ønske jeg ikke var sånn. =(

jeg lurer også på hvorfor jeg er sånn....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er ikke alene! Jeg føler meg ofte superteit når jeg snakker for jeg prøver å si noe, men blir ikke forstått og hører selv at jeg høres feil ut, men aner ikke hvordan jeg ellers skal formulere meg. Har alltid vært slik jeg. Snakket lite før, men nå må jeg nesten snakke innimellom. Unngår det likevel i det lengste.

 

Vet ikke hvorfor jeg er slik:/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JA! Er akkurat slik jeg har det og, 21:11

Og jeg er ikke veldig usikker på svigermor og familien, men jeg blir helt rar, og klarer ikke få ut det jeg egentlig mener. Jeg stammer ikke, men kan glemme ord eller si et ord to ganger. Det er som om jeg blir stresset eller noe, men at jeg ikke føler meg stresset. Leter etter riktige ord, og alt blir bare kaos...Folk må jo tro at jeg er helt blokkert i topplokket....

 

HI

 

PS Hjelp oss noen!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har det også slik. Derfor er jeg oftest stille. Ikk bare i forsamlinger, men med alle nye bekjentskap. For meg er det så ille at til og med moren min misforstår meg kjempeofte! Er vel i grunn bare samboeren som forstår hva jeg prøver å si, men han kan jeg da også prate avslappet med. Så fort jeg blir litt usikker eller nervøs så stokker bare alt seg! Eller, trenger vel ikke bli det engang siden det er slik når jeg prater med mamma også.

 

Jeg syns det er helt grusomt!! Hvordan skal man tørre å prate når de man prater til oftest ser ut som et spørsmålstegn når man føler seg klar med setningen eller historien?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ja, hjelp oss.. Er det bare slike som oss her i kveld? :(

 

Jeg kjenner meg også igjen i nesten alt dere skriver. :(

 

Anonyme Kari

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har det på akkurat samme måte!

 

Men har noen triks som funker for meg innimellom..

Før jeg drar til svigermor, står jeg foran speilet hjemme og sier pene ting til meg selv og er rak i ryggen. Bestemmer meg for noen fraser jeg skal si i løpet av dagen der og noen spørsmål ang f.eks hennes siste tur til syden.

 

Så lenge jeg spør enkle spørsmål som de må svare på, klarer jeg meg fint. Men om jeg skal fortelle en historie som egentlig er morsom eller noe, så avbryter de meg før jeg komemr til poenget.. Så det har jeg sluttet å prøve meg på.

 

Skal jeg fortelle en morsom historie til svogermor, må jeg rett og slett skrive den ned først, pugge den og så fortelle den..

 

Jeg har et problem med tårer og rødming i tillegg til at det stokker seg for meg.. Ekstra flaut!!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner meg igjen i alle som skriver her, og lurer på om dere har andre problemer, som feks nerveproblemer eller andre skader,psykiske eller fysiske? Skal ikke finne opp kruttet på nytt, men hadde vært spennende å sammenligne?

 

HI

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss, så fint det er fler av oss !!!

 

For meg virker det som at vi får problemer når vi er nervøse, hmmm. Det kan ihvertfall stemme veldig hos meg.

 

Flere som har det slik eller har noen tips?

 

Også virker jeg altid monotom, akkurat som at det er flaut å være glad når jeg prater med fremmede. Tør ikke vise følelser i det jeg sier.

 

Missunner svigerinna mi, hun ser ut som at hun går på lykkepiller.

 

Hilsen anonym nr 2.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei jeg heter Petra og jeg sier også mye feil!

 

Jeg hater det, blir så flau og irriterer meg over det..

kan lett blande ord og bokstaver og stokke om.

Sånn som feks; Da jeg stella Ida i kveld, meg; Da jeg stilla Ida i kveld.

Jeg føler at jeg rett og slett ikke kan prate innimellom.. haha som sånn jeg skulle si ekteskap, og sa ESKEskap. herregud ;(

 

Jeg sier også; hjelp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HI

 

Nei jeg har ikke andre problemer og har til å med utseendet med meg :) så jeg har nok bare lavt selvbildet kanskje. Når jeg blir full så er jeg overglad og skravler, men fortsatt mye med dem jeg kunn føler meg trygg på.

 

anonym nr 2.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

For å svare på spørsmålet ditt: Nei, jeg har ikke noen sykdommer eller noe, men jeg har alltid vært veldig, veldig sjenert. Har også hatt en del depresjoner og angst som tenåring, og da mistet jeg alle vennene mine, og da forverret det seg mye. Men etter at jeg begynte i ny jobb der jeg jobber sammen med en person hele dagen, er det faktisk blitt bedre. Nesten så jeg får øvet meg litt. Hilsen en tidligere anonym

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har det på samme måte som deg,blir bare rot når jeg skal fortelle/forklare noe..:)Jeg kan godt skrive det,om jeg er i rett "humør",for da kan jeg bruke mer tid på en måte.Min forklaring er at jeg har adhd,og det er kaos oppi hodet,og det kommer fram når jeg ksal ordlegge meg:-/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får vondt av dere som har det slik når jeg leser dette.

Selv er jeg journalist, har alltid hatt lett for å uttrykke meg med ord, og det har på en måte "reddet meg", for jeg er temmelig sårbar innvendig.

MEN: De siste årene har jeg hatt fullstendig skrivesperre, så det er tydelig at kommunikasjonslinja har slått krøll på seg på et eller annet vis.

Og hva gjør en jousnalist da? Jo, hun researcher. Og har kommet fram til at jeg vil prøve tankefeltterapi, akupunktur eller rett og slett healing.

Kan kanskje være et tips for andre også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok bare slike her i kveld, ja ;)

 

Jeg kjenner meg veldig igjen!!

 

Jeg har ofte mange tanker og meninger som jeg vil komme med når jeg prater med andre, men når jeg åpner munnen for å si noe blir det bare klabb & babb. Når jeg begynner å snakke virker det som om ingen lytter, og hvis jeg får sagt noe blir det ikke som jeg hadde tenkt, og mine meninger blir derfor ikke lyttet til. Dette gjelder både i eks. jobbsammenheng og i mer uformelt snakk med kjente & bekjente (som, ja, med svigerfamilien).

 

Dette gjør også at det verste jeg gjør er å ringe til noen. Når jeg har fremført mitt ærend i telefon (som jeg har øvd på eller skrevet ned), så spør den i andre enden om jeg kan si det på nytt, for h*n har ikke fått med seg noe...

 

Når jeg er et sted der det er flere samlet (som julebordet sist helg), ender det bare med at jeg sitter der stille mesteparten av tiden, og bare hører på hva de andre snakker om.

 

Jeg tenker på dyslektikere som sliter med å uttrykke seg skriftlig, og tenker at det likner, at jeg (og dere over) lider av "snakke-dysleksi". Kanskje vi faktisk har en "gyldig grunn" til at vi ikke greier å uttrykke oss muntlig, bare at det ikke finnes noe navn for det ??

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et godt innslag du journalist.

 

Jeg er 31 år og sliter selv med å prate med enkelte folk. Greier meg stort sett bra når jeg prater første gang med noen, på jobb hvis jeg har følt meg trygg på mitt arbeid ( har hatt mange jobber opp gjennom årene)

Men det verste er når jeg treffer på enkelte personer. Tror det kommer av at jeg innerst inne tenker jeg at de er bedre enn meg, jeg får dårlig selvtillitt/ blir svært usikker på meg selv/ føler de dømmer meg/ gransker meg - rundt slike mennesker...

 

Men jeg går til psykolog for tiden og føler mye til nå har hjulpet.

Må si takk til du som startet denne tråden, for dette er noe jeg vil ta opp og jobbe mer med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:)

Absolutt ingenting å takke for. Er bare trist at vi har det slik, og håper alle kommer seg ut av det, for det blir ikke bedre med årene, tror jeg...Heller andre veien. Man må nok gjøre noe med det. Ikke overse det, men oppsøke hjelp.

 

HI

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei alle sammen. Blir litt lei meg, når jeg leser dette, kjenner meg igjen i 90% av det dere forteller. Har vel bare benektet å innse at det er noe galt med meg. Men føler ofte at når jeg forteller noe så klarer jeg ikke å holde på "tilskuerne".. Har tenkt at jeg kanskje bare er uinteressant. Glemmer dere ting oxo? Jeg kunne krangle med exen min, og 5 min etterpå kan han spørre meg om noe jeg sa i krangelen og jeg husker det ikke lengre, blir vel bare veldig revet med i øyeblikket...

Er det ingen psykologer her inne da??? Help us !! <3 <3 føler med dere jenter/gutter <3 <3 :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner meg igjen 100% av alt som er kommet frem :( psykologene har gått og lagt seg, det er natt nå..De kommer tilbake i morgen :) Da får vi huden full ;)..

 

Men, det har faktisk blitt mye bedre etter at jeg ble mamma :) Jeg tørr å stå mer frem, tørr å være mer meg selv. Bryr meg fint lite om hva andre måtte mene. Tror det mange ganger handler om, hva andre tenker, føler om deg som person. Vi blir for opphengt i andre sine meninger."din indre kritikker er alltid verst".

 

Nei, gi oss noen gode råd damer:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg også igjen i alt som har blitt skrevet her! Sliter med sosial angst på grunn av dårlig seltillit/selvbilde, så det er nok hovedgrunnen.

 

Jeg har alltid vært en person som tenker for mye, i den negative retningen. Legger merke til den minste detalj, og dersom jeg føler meg usikker, klarer jeg ikke å være "tilstedet" i samtaler. Blir alt for fokusert på det jeg skal si, stemmen min og kroppspråket til den jeg prater med. Føler at nervene tar helt overhånd, og hjernen "kobler ut". Det blir for mye...

 

Har gått i eksponeringsgruppe/gruppeterapi over en lengre periode nå, så føler det har hjulpet litt. Er ikke så fokusert på meg selv lenger, og klarer nå å være mer avslappet i sosiale sammenhenger.

 

Noe jeg ikke tenkte på før, var hvordan jeg brukte pusten. Jeg nærmest holdt igjen pusten (ubevisst) når jeg snakket. Ordene kom ikke kom ut slik jeg ville og jeg ble ukonsentrert.

 

Viktig å bruke pusten riktig! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg glemmer også ting, så jeg er ikke en person å diskutere ting med, argumentene mine er glemt for lengst hehe... Jeg kan bare påstå ting, men fakta som må sies den blir glemt oppi det hele.

 

Kanskje det er det det heter SNAKKE-dysleksi!

 

Jeg føler svigerfamilien ser ned på meg, fordi jeg er så taus, samboer har pushet på meg: DU MÅ åpne deg mer ovenfor dem.

 

Rare greier, jeg er helt omvendt med mine bekjente. Åpen glad sprudlene. Jeg tror det har med at jeg da ikke er redd for å drite meg ut! Og mine bekjente har samme humor som meg!

 

Anonym nr 1 som skrive at hun var nr 2, men klarte nå å telle riktig hehe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...