Liker ikke barnefaren til gullet i magen.. :/

[Anonym bruker]

Dette er kanskje veldig stygt sagt av meg, men jeg takler ikke barnefaren.

 

Er 6 mnd på vei nå, vi var sammen før jeg ble gravid, men når ting ble slik at jeg var nødt til å tenke lengre frem, så klarte jeg ikke å plassere han i fremtiden min.

 

Jeg er 19 og han er 20. Takler ikke fyren. Skjønner rett og slett ikke hva jeg har sett i han. Vi var ikke sammen så lenge, og når vi var sammen, var ikke følelsene mine sterke for han. Er jo glad i han. Men han er umoden, tenker bare på seg selv, og er rett og slett en fjott!

 

Han gleder seg jo enormt til å bli pappa. Jeg er jo kjempeglad i gullet i magen, men jeg skulle egentlig ønske at det er en annen som er faren, men det går jo ikke.. Blir å elske barnet over alt på jord. Men tanken på at jeg blir knyttet til barnefaren for resten av livet, plager meg litt.

 

Blir så kvalm av å se han.. og jeg er drittlei han, vil bare bort fra hele fyren. Så en ting er sikkert, og det er at vi aldri blir sammen igjen. Det er så synd at jeg tenker slik om han, og at vi ikke er sammen. Fordi jeg vet hvordan det er å ha foreldre som ikke er det, og jeg skulle ønske at mitt første barnet fikk den gleden av å ha begge foreldrene under samme tak.. Men det går ikke fra min side.

 

Jeg trengte bare å få alt dette ut, fordi det er noe som plager meg. Er ikke akkurat noe jeg har lyst å fortelle til venner eller han selv, så er greit å kunne skrive det her

 

Noen fler som har hatt det slik?

[Anonym bruker]

Umoden ?? Vel, du fremstår dessverre som veldig umoden selv her... MEN dere er jo bare 19 og 20 år, så det er jo forsåvidt forståelig...

 

Babyen er viktigst, så tenker dette kommer til å gå helt fint

[Anonym bruker]

Vet at et slikt innlegg som dette virker umodent. Men det er veldig mye jeg ikke har orket å skrive om han her. Men det er bare slikt jeg føler det, og jeg skulle ønske at jeg likte han mer enn jeg gjør nå, men jeg kan jo ikke tvinge meg selv til det..

[Anonym bruker]

Hormoner!

Alt det negative eksen din gjør/sier er 10 ganger verre nå.

Kan godt være du godtar litt mer når babyen deres er kommet til verden;)

Men det blir nok aldri slik som du hadde ønsket det nei.

[Anonym bruker]

Fy søren hvor glad jeg er at jeg ikke ble på tjukken med en av de mer eller mindre tilfeldige partnerene mine i tenårene, begynnelsen eller midten av tyveårene.

Fy søren hvor glad jeg er for at jeg og min kjære bestemte oss for at vi elsker hverandre, og at vi skal ha barn når vi har lyst på det, at vi prøvde å få barn sammen og fikk barn sammen, både med første og andre barnet.

 

Barna vokser til, og vi koser oss sammen, alle fire.

[Anonym bruker]

Wow... Jeg kunne sagt noe av det samme som deg 17:53, men faen og hovent å skrive noe slikt. Hva vet du om tragedier, samlivsbrudd etc. som ligger foran deg som gjør at livet ditt ikke blir så mye bedre enn det trådstarter skriver her.

[Anonym bruker]

Har opplevd bra mye dritt i livet.. til tross for at jeg ikke er helt heldig med barnefar, så er jeg iallefall forberedt på tragedier, for dem har det vært nok av i mitt liv.

 

Nytter ikke å leve på en rosa sky, da havner du på en smell før eller seinere, uforberedt.