Hva må til for å få keisersnitt?

[Anonym bruker]

Det første som slår meg der jeg sitter med en posetiv test å hånden er: NEI, jeg vill ikke føde igjen!!!!

Jeg har to GRUFULLE fødsler bak meg, husker de ikke med noe glede, men med frykt og kontrolltap og intens smerte.

Mistet min egen phsyke helt, trodde jeg skulle dø, fikk angst... Jeg vill IKKE igjen!

Har jeg noen mulighet for KS?

Hva slags bedøvelse får mann da eventuelt?

Sånn epidural liknende?

[Anonym bruker]

Opp =)

[Anonym bruker]

[Anonym bruker]

Snakk med jordmor! Du er langtfra den eneste med fødselsangst i dette landet.

[Anonym bruker]

Bedøvelse ved planlagte ks er vanligvis spinalbedøvelse, evt epidural. Narkose kun hvis førstnevnte ikke virker som de skal (skjer en sjelden gang), eller hvis det er andre helt spesielle forhold som tilsier at narkose er nødvendig.

 

Anbefaler også at du tar kontakt med jordmor og får snakket ut om dette så tidlig som mulig... Kanskje er det også ting som kan gjøres annerledes denne gangen, slik at du kunne tenke deg å føde vaginalt igjen? Å få epidural med EN gang fødselen starter er faktisk et alternativ, hvis du har avtalt det på forhånd. Uansett er det sannsynligvis kjempebra for deg å få snakket ut om de to traumatiske fødslene du har bak deg. Du har ikke noe å skamme deg over, fødselsangst er vanligere enn du tror, og jordmor har helt sikkert vært borte i dette før! Be om henvisning til sykehust hvor du skal føde, mange steder har de jordmødre som har spesiell kompetanse på fødselsangst.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Sykehuset jeg hører til på er nok noe av grunnen til denne angsten, såpass ille at jeg vurderer å "bo" hos mamma den siste tiden for å kunne føde et annet sted... Det er virkelig en skrekk historie hele greia med sykehuset.... Jeg fikk også kjeft av jordmor fordi jeg skrek, så vondt var det da ikke, også måtte jeg faktisk ta hensyn til de andre!

 

Vet ikke helt hva jeg vill egentlig, har egentlig lyst å føde dette barnet også, men takler ikke tanken på det. også skulle gå i 9 mnd og grue meg til det mann egentlig skal glede seg til!

Epiduralen fikk jeg når jeg hadde 4 cm åpning, går vell ikke tidligere enn det?

Ploblemet med denn er at det er EN av de mange horrible opplevelsene jeg hadde på dette sykehuset.... den var det VONDESTE, jeg skrek, tryglet om å få slippe! Blodspruten sto i veggen sa mannen. og jeg både kjente og hørte at det knaka bak i ryggen!

Eneste jeg tenkte på at det måtte være feil, kommer jeg til å bli lam nå?

 

Huff, gleder meg så mye til dette barnet, men det blir bremset litt av alle disse hendelsene... hva om noe av det som kunne gått galt sist, men ikke gikk galt faktisk skjer denne gangen?

 

HI

 

[Anonym bruker]

For det første: Det er fritt sykehusvalg. Det er dermed helt uproblematisk hvis du skulle velge å flytte inn hos din mor for å føde på et annet sykehus.

 

Det høres ut som om du var veldig uheldig med opplevelsen din forrige gang. Jeg synes faktisk det er noe du burde ta opp med sykehuset - enten du velger å føde der eller ikke. Hvis du orker å fortelle om hvordan DU opplevde dette (og jeg vet, det er kjempetøft!), vil det nok være nyttig for både deg og dem. Det er sannsynlig at de vil strekke seg langt for å hjelpe deg bedre denne gangen.

 

For det første: Det skal jo på ingen måte være så vondt å få epidural som det du beskrev! Du må virkelig ha vært veldig uheldig. Jeg fikk både epidural og spinal ved min fødsel (pga at det ble akutt snitt), og ingen av delene gjorde vondt, og det var på ingen måte snakk om noen blodsprut som sto! Dette går det an å ta opp med anestesilege på forhånd, også. Om du velger å ta planlagt ks, må du regne med at du blir nødt til å gi spinal/epidural uansett. Det skal veldig mye til før de går med på narkose når det er snakk om ks på eget ønske, fordi det fører med seg en betydelig større fare for deg, pluss at det haster mye mer med å få barnet ut.

 

Vanligvis vil man ikke sette epidural før ved 4cm, men det går an å gjøre unntak fra dette i spesielle tilfeller. Det går også an å sette epiduralen tidlig, men vente med å dosere smertestillende, slik at den er inne og kan benyttes på kort varsel hvis fødselen går raskt. Da slipper man problemstillingene "oj, det er ikke tid til å sette epidural nå, du har 8 cm åpning", eller "anestesilegen er opptatt". (Det siste må man dessverre alltid kunne regne med at KAN skje, naturlig nok må anestesilegen prioritere akutt svært syke pasienter (anestesileger er ofte involvert i behandlingen av de aller, aller sykeste) framfor en vanlig epidural til en fødende.)

 

Dette ble langt, men konklusjonen er altså at det er mye som kan gjøres for at du skal få en bedre opplevelse denne gangen, uansett hvordan barnet blir født. Men alt starter med at du tar kontakt med sykehuset og får i gang en dialog med dem. Både for bearbeidelsens del, og for å legge en plan for denne fødselen.