hvordan hadde du reagert hvis....

[Anonym bruker]

Du ringte til pappaen til barna dine, som hadde barna hos seg og han sa " jeg er ute for å låne film"...jeg: "Nå, hvor er barna da?" han: "de er hjemme. Minstemann 16mnd sover, og eldstemann 6 år ser på film" jeg: "er du gaaaal?!? Tenk om den den yngste våkner, og/eller eldstemann plutselig lurer på hvor du er, og synes at du har vært lenge borte, og blir redd??" han_: "slutt å være så hysterisk!!"

 

Er jeg hysterisk?? Jeg vil ikke være det...er skikkelig hønemor, men syns at dette var utrolig drøyt! JEG hadde aldri gjort det. Han var borte i ca 15 min

 

Vil bare få litt meninger her Please, ikke skyt meg

[Anonym bruker]

Jeg hadde i hvertfall blitt hysterisk! En er ikke hønemor av den grunn akkurat!

[Anonym bruker]

Jeg synes en på 6 år er altfor liten til å sitte barnevakt. Hva om det skjer noe? Nei, bf er uansvarlig her.

[Anonym bruker]

var akkurat det jeg også mente. Barn kan si jaha og så følger de egentlig ikke helt med på hva som blir sagt, også kunne han ha blitt redd når han oppdaga at han var alene.

[Anonym bruker]

Tja. Jeg er født i 1971. Da jeg var sju år, var det vanlig at vi smurte matpakkene våre og kom oss avgårde på skolen selv. Skoledagen vår begynte ofte senere enn foreldrenes jobb, og da var det helt vanlig at vi var alene hjemme til vi skulle gå. Ofte halvannen-to timer. Mange av oss passet på¨yngre søsken også i mer enn ett kvarter.

Så: Ett enslig kvarter? For meg er det ikke såp mye å bli hysterisk for, men det er det sikkert for yngre generasjoner.

[Anonym bruker]

jeg er 73-modell og synes heller ikke et kvarter er ille.

[Anonym bruker]

Jeg hadde reist og hentet ungene med en jævla gang!

[Anonym bruker]

nå hører det med til historien at han en gang jeg sto rett på trappa og snakka med en nabo (jeg hadde sagt til ham at jeg skulle rett utforbi og prate med naboen), så kom han gråtkvalt ut på trappa og sa han var redd og visste ikke hvor jeg var. Sikkert derfor jeg synes at dette ikke passet seg... fikk vondt i mammahjertet mitt

stor forskjell på å være alene på kveldstid og på morgen vil jeg også tro?

[Anonym bruker]

Joda, barn blir utrygge hvis trygghet ikke gis. Men da handler det også om hvordan de voksne forholder seg til redselen. Vi (71-modellen her igjen) vokste opp med at det å være alene da og da ikke fantes skummelt i det hele tatt. Det var helt naturlig. Dermed kom vi ikke på tanken at det var utrygt.

Et annet eksempel for å poengtere det jeg vil fram til: Barnet er mørkeredd og ber om at soveromsdøra står på gløtt. Monstre under senga, osv.

Man tror at man gjør barnet trygt ved å sette opp døra, men faktisk er det bare med på å understreke og vise barnet at mørket er skummelt.

[Anonym bruker]

Tenk om det hadde skjedd far noe, påkjørt når han krysset gata eller innblandet i noe tilfeldig. Det er veldig liten sjangs,men hvorfor gamble med barnas trygghet som innsats. Uff, kan skje mye på 15 min. Hadde f.eks noen ringt på døra og oppdaget at de var alene. Ser for meg barnevern og politi.

[Anonym bruker]

øøøøh...beskylder du meg for å ikke ha gitt guttungen trygghet? Han er litt fjern når han er optatt ileken, og da jeg ga beskjeden om at jeg gikk ut på trappa, så fikk han den tydeligvis ikke med seg, og ble da redd når han oppdaga at jeg var bort. Ja, noen bran er redde for monster osv, men pga foreldrene?? har du gørt om tv? scooby doo osv? spkelser? og disse skremsels-fasene barn går igjennom? Tror nok heller at det lå der jeg. Min gutt er veldig trygg og god, men akkurat det å tro at man er blitt forlatt av mamma sin, det kan vel skremme de fleste?

[Anonym bruker]

barnevernet ja...en gråtende unge som ikke finner pappaen sin...kunne fort blitt en bekymringsmelding der ja.

[juliea med pike 07.03.11 <3]

Jeg hadde dratt rett til bf å hentet ungene, hva vis det begynner å brenne i løpet av de 15 min da? hvordan skal 6 åringen og minstemann komme seg ut?

Altså det går nok bra, MEN mye kan skje på 15 min. Jeg hadde klikket i vinkel.

Jeger 90 modell jeg da, men mener ikke dette er aldersbestemt og handler om trygghet, men jeg mener dette handler om ANSVAR! to forskjellige ting..

[Anonym bruker]

Jeg hadde flippa ut! Nei det gjør man ikke!

[Anonym bruker]

Jeg hadde også reist og hentet ungene med en gang!! Som ei skrev; hva hvis det hadde skjedd noe med faren som gjorde at han ikke kom tilbake? Det hadde begynt å brenne? Nei, vettu hva, hils faren fra meg å si at det er lov å bruke huet!!

 

[Anonym bruker]

hehe ja det ER lov å bruke hue, men han er jo mann...så litt unnskyldt akkurat der. Jeg kjefta på han og forklarte etterpå hvorfor jeg kjefta, og hvorfor han ikke burde gjøre det. Han kommer ikke til å gjøre det igjen

[Anonym bruker]

Ikke kom med det der 70-tallstullet! Jeg er også født på 70-tallet, men kunne ikke falt meg inn å la en 6åring passe en baby, selv for 15 minutter. Vi er, heldigvis, mer opplyste i dag enn våre foreldre var på 70tallet.

[Anonym bruker]

Jeg hadde reagert med litt småkjefting, og gitt han noen "what if"s å tygge på. Hadde ikke gjort noe mer.

 

[Anonym bruker]

var vel stort sett akkurat det jeg gjorde 23:29 og det holder. Ville høre om jeg var hysterisk, slik som han sa at jeg var. Men derlig å se at det er flere som er det lenge leve hønemødre! skal være slik

[Anonym bruker]

E det virkelig noen som synes dette er greit? At en 6-åring passer en baby på 16 mnd?

 

Om pappa hadde vært rett utenfor huset, så 6-åringen kunne hentet han med en gang om noe hadde skjedd, så hadde det ikke vært noe problem for min del. Men om pappaen hadde kjørt sin vei, og blitt borte i 15 minutter, hadde jeg blitt hysterisk!!!

[Anonym bruker]

Jeg hadde sagt: "Så koslig, kos dere med filmen."

[Anonym bruker]

ja, tydeligvis er det noen som synes at dette er greit. men må si jeg er sjokkert over at de fleste er enig med meg(HI), for ofte så skal folk her bare mene det motsatte av HI...

 

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at du reagerer. En 6-åring er for liten til å skulle ta ansvar for et annet barn på 16 mnd.

Men angående det å være alene, 5-åringen min har vært alene noen ganger i 5-15 minutter. Men da har hun kun seg selv da. Vi har også en nabofamilie i gangen hvor det nesten alltid er en hjemme.

Det er visst jeg skal til butikken(som ligger i samme gate som vi bor i), og hun ikke gidder å være med. Eller at jeg er ute å lufter bikkja en kort tur.

Men jeg hadde nok ikke latt henne hatt ansvar for en baby.

 

 

[Tante Blås Squaw]

Jeg er også 70-tallsbarn, og for foreldregenerasjonen vår var en masse ting helt greit - ting vi fryser på ryggen av idag. Og takk og lov for at dagens foreldre er mer opptatt av bilsikkerhet og viktigheten av nødutganger, for å nevne noe.

 

Da minifjortisen var 8, passet hun iblant på ettåringen mens jeg stakk over veien for å handle. Det kunne ta 10-20 minutter, avhengig av køen.

 

Uansvarlig? Grunn til å ringe barnevernet? Helt sikkert for noen. Ikke for oss.

[Anonym bruker]

til ditt forsvar så vil jeg nå påstå at en jente på 8 er en del mer ansvarlig enn en gutt på 6 men likevel, sikkert ikke akseptabelt i dagens samfunn