Jeg klarer ikke å redde dette forholdet...

[Anonym bruker]

 

Er trist.. Men innser at jeg er i et forhold, egentlig et bra et, men jeg er så bitter og sur at jeg ødlegger bre forholdet. Jeg vet ikke om det går å reddes, jeg er så bitter og føler meg konstant irritert på typen. Jeg elsker ham men jeg blir irritert og går imot alt han sier. Jeg klarer ikke å glede meg over noe lenger ...

[Anonym bruker]

Er det noe spesiell grunn til at du oppfører deg slik?

Kanskje du hadde hatt godt av å snakke med noen?

[Anonym bruker]

 

Jeg vet ikke, jeg er ganske sjalu av meg også.. Oppdaga han på en datingside for en måned siden ( noe han har slettet, sagt han bara var inne der en gang osv.. skrev også om dette tidligere her inne på DIB) Gidder ikke å ta opp den diskusjonen igjen men er jo veldig glad i ham og vil selvsagt ikke at det skal bli slutt. Men vi har vært igjennom mye kan man si.. Ellers er min mor mannehater, kanskje jeg har "arvet" det fra henne, er oppdratt med negativt syn på menn :-(

[Anonym bruker]

Det er jo et godt tegn at du elsker ham eller er glad i ham.

[Anonym bruker]

 

Er det et godt tegn? hvordan da?

[Anonym bruker]

Huff, vet hvordan du har det. Sitter i samme båsen selv... Er bitter, pga så mye tull fra hans side de siste årene... at eg stoler overhode ikke på han... skeptisk til alt å det lager dårlig stemning.... Er ikke lett Mon tro om jeg får det bedre alene elr vil dette gå over med tiden?

[Anonym bruker]

og at du ser at du kanskje er urimelig. Synes du burde snakke med noen om dette altså.

[Anonym bruker]

Hvem skal jeg snakke med liksom?

 

Føler avogtl at han og jeg snakker to forskjellige språk ( Det gjør vi også....)... Vi mistforstår hverandre lett, og jeg tar ting så utrolig nært / værre enn det faktisk er.. Så er han litt sånn dum da, tenker seg ikke over ting han sier og i ettertid tenker han at det var veldig dumt å si det ja... Litt vanskelig å forklare, men kanske noen forstår:)

[Anonym bruker]

Huff. tror dere virkelig det går å redde forholdet? Ventet meg nesten negativ respons her inne jeg hehe:)

[Anonym bruker]

Har det likt. Føl jeg forgifter forholdet.

Han har gjort et par tramp. Opp til flere. Men han er egentlig et kupp.

Så kommer det dårlige dager masse svarte tanker dukker opp. Misliker interessene hans, misliker jobben hans, synes foreldra han er teite og så videre.

Føler meg forferdelig ekkel. For jeg er et godt menneske som vil alle godt.

Men av og til lurer jeg på om jeg hater min egen mann. Uten god grunn.

Et sånn hat-elsk forhold.

[Anonym bruker]

 

Ja.. hat-elsk forhold. Der har du ordet

 

Jeg har følt meg litt nedfor (Deprimert, pessimistisk osv) i det siste.. Kan det komme av det også?

[Anonym bruker]

Alle dere som sier at dere har det slim som HI- også HI selv- har altså opplevd noen overtramp fra mannens side.. Da er det jo ikke annet å vente enne at man blir bitter og "vanskelig"- de tingene han har gjort som er galt mot dere ligger jo og vaker under overflaten hele tiden. usikkerhet, sikkert sådd en tvil om egen verdi, selvbilde, tillit til ham..

 

Jeg så nettopp et program på tv om en mann som plutselig etter den første stormforelskelsen m kona (og rett etter bryllupet) begynte å unngå sex. Fra å ha sex flere ganger daglig til veldig sjeldent. Hun fikk helt hetta og tenkte at han var utro og ikke lenger likte henne. Begynte å overvåke ham for å finn eut hvordan han fikk "utløp", og da viste det seg at han runket jevnlig men unngikk henne. Konfronterte ham, det ble terapi, og dte viste seg at hans foreldre avr skilt og at moren var den som ødela forholdet til faren. han hadde derfor alltid hatt en underliggende oppfatning av at kvinner ikke var til å stole på, og det var underbevisstheten som trakk seg unna kona etter bryllupet da han visste dette var alvor, for alltid. Da ble han livredd for å bli svikta. Dette ble en lang analogi, men jeg tror det er litt det samme m damer som er blitt såret og tråkka på av mannen sin, den følelsen ligger under og skaper sårhet og utrygghet- og man ender opp som en bitter, usikker, giftig dame som egentlig innvendig roper "SE meg, ELSK meg, VÆR MIN! Og VIS DET!!".

 

Det er nå min tolkning,... Jeg mener : terapi må til her. begge to, sammen.

[Anonym bruker]

 

Oki uten terapi går det ikke å reddes da?

[Anonym bruker]

Nei... det var jo en litt drastisk konklusjon da. Jeg mener ihvertfall absolutt at dere må snakke sammen, maaaaaaasse!! Men greia er at hvis det er en slik ting osm en datingside som har ødelagt mye for deg (det skjønner jeg godt), så tipper jeg at han sikkert bagatelliserer det og mener det er vås og snakke om det tullet enda.. Ville vært typisk mann, ihvertfall. Og hvis han ahr den holdningen, og ikkke vil gå deg i møte og høre på hva slags følelser du bærer på- da er terapi løsningen!

[Anonym bruker]

Jeg antar at dere har barn sammen? Da mener jeg at det ikke holder å snike seg ut av et forhold som "egentlig er bra". Ta kontakt med familie(vern)kontoret og gå litt i parterapi.

 

Skjønner ikke hvordan kan tro at det er greit å bare bryte et forhold der barn er involvert så lenge det ikke er åpenbare grunner som utroskap/livsløgner/vold/rus etc!?

 

Og hvorfor i svarte er man redd for terapi? Det vil hjelpe dere til å kunne snakke sammen og finne ut av ting.

[Anonym bruker]

Nei vi har ikke barn sammen, jeg var gravid med ham men mistet...

[Anonym bruker]

"godt" å hørre at flere her har det slik... Jeg har blitt bitch mot han uten grunn! han kan gjøre noe helt normalt, og så tolker jeg det som omhan gjør det "mot" meg.....litt vanskelig å forklare...men akkurat som om jeg leiter etter tingå ta ham på.. Han såra meg for 1.5 år siden, ved å bli forelska i ei anna og gå fra meg...d varte bare i 2 uker, og så angra han...men guuud hvor mye det ødela... Jeg er liksom så utrolig bitter på han, og han bagatelliserer det selvfølgelig, for det var jko bare en dum ting fra hans side, og sier at jeg må glemme... Men hvorfor klarer jeg ikke å glemme? Vil jo ikke ende opp som ei sur kjerring... Det er kun han som får meg så sur...ingen andre