jeg sliter med en sjalu mor

[Anonym bruker]

mamma er utrolig sjalu på at svigermor er med på en del aktiviteter med ungen vår på 2 år.

 

mamma er arbeidsledig og har ikke penger til å være med på aktiviteter. men selv når hun hadde jobb var det mange unnskyldninger for å sleppe å være med oss på ting.

 

jeg og min mann liker å dra på ulike ting som; tur til oscarsborg, svømmehalen, tur til svergie. ake tur, hytte tur, leke land for ungen sin del.

 

min mor sier alltid nei til alt dette. skylder på pengene sin del.

vi har prøvd å gjøre ting som ikke koster penger for henne. men hun sier likevell nei.

 

svigermor er gjerne med på alt bare for å være med oss enten det koster penger eller ikke. ho ber oss på middag og kommer hit på middag. min mor derimot ber oss ikke på middag og vil ikke komme til oss på middag.

 

hver gang vi er ute å gjør noe med svigermor blir min mor sjalu og sur på oss. jeg vet ikke hvorfor siden vi spør henne også om hun vil være med.

 

deilig å få dette ut.. noen som kan gi meg noen råd??

[Anonym bruker]

Jeg forstår ikke sjalu og sur, men heller mer trist og oppgitt.

Er du sikker på at du oppfatter din mor riktig? Jeg kan forstå at det ikke er så gøy å komme på middagsbesøk når man ikke kan invitere tilbake. Og selv om ditt barn ikke bryr seg, så tenker nok din mor på hvordan hun kan glede barnet like mye med sine få kroner som en hyttetur gjør.

 

Klart du liker å gjøre mye med din familie, men kanskje du kan roe det litt ned. Hva med å bare invitere din mor på et besøk. Uten noe voldsomme greier som middag eller snakk om Sverigetur. Hva med å spør henne om hun kan sitte barnevakt. Kanskje hun savner å føle seg nyttig? Begynn i det små, og se hvordan det utvikler seg. Noen liker å bare gå i skogen for å samle kongler...men det tør hun vel ikke si til dere som skal på lekeland eller svømmehallen....det vil jo bli for kjedelig for dere. Nå er dere jo ikke slik, men kanskje din mor oppfatter dere slik. At hun ikke kan komme opp på deres nivå.

[Anonym bruker]

vell jeg tror jeg oppfatter min mor riktig.

 

min mor har aldri tid til å være barnevakt. passer henne aldri når vi trenger det. vi har bedt henne på middager som ikke skal være noe mer enn middag og tid med henne. men hun vil ikke.

 

en hytte tur er ikke en dyr tur for henne. vi kjører, vi betaler mat.

 

vi gjøre ikke noe hele tiden men prøver å gjøre en til to aktiviteter hver måned. dette for å komme oss ut å gjøre litt annet enn å sitte hjemme.

 

vi besøker også familien vår en del. utenom mmamma. hun har lissom aldri tid. vi spør men får alltid nei.

jeg har ringt henne flere ganger samme dag og fått vite at hun ikke har planer.

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Så da er svaret at din mor bare er merkelig.

Rart du ikke snakker med henne og forteller hva du føler.

Du tror din mor bare er sjalu, mens jeg mener at hun kanskje er misforstått. Du mener du oppfatter din mor riktig. Så da er diskusjonen ferdig!

 

Sa bare at det kan bli vel mye for en person å bli påspandert både det ene og det andre. Faktisk kan det være så ubehagelig at man trekker seg bort. Men som du så bastant forteller så er det ikke tilfellet her. Så svaret må da være at din mor bare er merkelig.

 

Sett deg ned og snakk med mennesket da!

[Anonym bruker]

Min mor er også vanskelig å forstå seg på. Hun nekter å komme på besøk fordi hun aldri har tid og hun inviterer oss aldri over. Hvis vi er i nabolaget og stikker innom blir vi sur, fordi hun var selvsagt travelt opptatt med noe, så vi må bare gå eller sitte alene i stua mens hun spiller kabal på pcen eller noe. Jeg prøver å ringe henne i mellom, men får ikke to minutter engang for hun har alltid noe hun må gjøre, for eksempel lese en bok. Hun ringer aldri.

 

Samtidig blir hun sur for hun ikke får se barnebarna nok og for at ikke jeg ringer ofte nok osv, når det er hun som hindrer dette. Og dette har ingenting med penger å gjøre. Noen er bare litt rare.