Hva skjer om jeg melder barnefar til barnevernet?

[Anonym bruker]

Ikke spesiellt "farlige" ting det gjelder, men ting som er såpass alvorlige i mine øyne at jeg ønsker han skal få seg en vekker. Det å prate med han hjelper ikke for noen, og jeg ønsker heller ikke ta fra barnet samvær med han.

 

Familievernkontoret har jeg prøvd, uten hell...

[Anonym bruker]

Syns det blir misbruk av ressurser... Du burde klare å ordne det med han direkte hvis det ikke er noe alvorlig.

[Anonym bruker]

DU vil bli innkalt til møte med barnevernet.

Den med hovedomsorgen som blir innkalt.

[Anonym bruker]

Det er det jeg også syns, nemlig. Men nei, jeg får ikke til å ordne det med han direkte. Jeg har prøvd, men han ønsker ikke å snakke med meg.

 

HI

[Anonym bruker]

Dersom jeg melder han blir vel ikke jeg innkalt på vegne av han? Skjønner jo at jeg må møte, men det må vel han også?

 

Men jeg ønsker ikke å benytte meg av barnevernet dersom jeg ikke må. Det finnes jo langt mere alvorlige tilfeller enn det vi opplever, som blir lagt død. Og det tjener ingen å dra igang en ball hvis den stopper å rulle heller.

 

Syns dette er veldig vanskelig....

 

HI

[ConsuelaBananaHammock]

Du kan jo snakke med dem og eventuelt høre om gode råd fra dem?

Kanskje HS ville vært bedre å snakke med i dette tilfellet, for gode råd tenker jeg.

Nå vet jeg jo ikke hva dette gjelder, så blir litt vanskelig å gi råd egentlig

[Anonym bruker]

Kanskje de innkaller han om du ønsker det men praksis er det ikke. Din oppgave å sørge for at barnet er trygg ved samvær. Om de finner at der er grunn til bekymring og du sender barnet videre dit kan de gå etter deg!

 

[Anonym bruker]

Barnevernet er her for å trygge barns oppvekst sammem med den/de som har omsorgen for barnet. Hvis du har hovedomsorgen for barnet er det feil vei å gå ved å melde han til barnevernet siden det er du som har hovedomsorgen.

Du kan gå rettens vei for å ta fra han samvær med barnet, men den kampen må du desverre ta selv.

[Anonym bruker]

Ja, okey. Da forstår jeg

 

Rettens vei har vi gått, og det førte ingen vei hen

 

Det er ikke graverende ting, men eksempler er at han ikke kler barnet etter været, ikke børster hår. pusser ikke tenner før skolen (hvertfall ikke når hun kommer tilbake til meg, og ja, jeg har fulgt debatten om tannpuss 1 eller 2 ganger her, så jeg ksal ikke si noe om antallet....) følger ikke opp lekser, b.la. Dette er ting jeg anser som leit iforhold til barnet og skolen, fordi bustete hår og dårlig ånde fort kan bli et mobbeissue.

 

Hjemme hos han får hun ikke trekke ned i toalettet etter at søsknene har lagt seg, selv ikke når hun har gjort nr 2.

Faren sitter på do og gjør sin nr 2 mens hun står rett ved siden av og steller seg (og pusser tenner på kvelden)

Hun må stå ute dersom hun er trassen og vrang, og da mener jeg ute. Ute på trappa, ute. Dette er noe hun tydelig ikke liker, og blir veldig sår når hun snakker om det.

Hun er under utredning for adhd, slik at noe av denne trassen kan komme av vansker med å styre følelser.

 

Hun får også astma-medisiner, men han "liker ikke" å bruke det kammeret som følger med, slik at hun må ta det rett fra sprayen, som fører til at hun ikke får i seg det hun skal da alt kommer på tunga, og hun sier det svir og gjør vondt når hun ikke bruker det kammeret. Og ja, jeg har sørget for at han har 2 stk av det også.

 

Vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre...

[Anonym bruker]

Vet du, dette syns jeg faktisk ER graverende jeg.

Har dere vært i retten ang samvær?

Hva med å be hs kalle han inn til samtale?

Eller rett og slett ringe barnevernet å høre om de kan ta seg en prat med han?

 

 

[Anonym bruker]

Ja, jo, jeg er enig. Men samtidig er det så mange barn som lider så utrolig mye, som barnevernet ikke har resurrser til å hjelpe. Jenta mi trives jo! Men jeg trives ikke med måten ting er på...

 

Glemte å nevne at hun sover veldig dårlig der, siden hun deler rom med søsken som våkner på natta (De er veldig mye yngre) samt at hun stadig klager over hodepine når hun kommer derifra. På dager hvor far har vært hjemme har jeg møtt de på vei til min jobb (når hun skal på skolen) lenge før SFO har åpnet, og han bor 40 minutter unna. Dvs, hun står opp usannsynlig tidlig, og det gjør hun aldri her....

 

Ja, vi har vært i retten ang samvær. Dette begynner å bli en stund siden, men likevel...

 

HI