Han var utro, jeg prøver å lappe ting sammen

[Ikkenonick]

Min fortelling om veien videre etter han var utro...

 

Jeg trenger å få dele mine tanker med noen, få fortelle verden hva han har gjort meg... Og hvordan man håndterer det i ettertid...

Jeg har ikke funnet noen slik blogg eller tekst selv som kunne være med meg på veien, så jeg laget en selv...

 

http://blankearkogfargestifter.wordpress.com/

 

[maeve er tobarnsmamma<3]

Forstår utrolig godt at du trenger å få ut tankene,om det så bare er i en anonym blogg på nettet. Begynte å lese litt,men måtte bare gi meg for jeg sitter her med klump i halsen. Jeg har nemlig også opplevd utroskap, og kjenner meg så utrolig godt igjen i det du skriver. Det var sambieren min som var utro,samme som jeg fremdeles er sammen med,og som er pappaen til datteren min. Vi hadde ikke barn på den tiden da men..

Hadde tusen spørsmål i hodet, men visste ikke hvilke svar jeg ønsket. Og fikk svar som sårer..

Det tok laang tid før jeg klarte å stole på han igjen,og en stund så føltes vi som to fremmede. Den mannen jeg ble kjæreste med ville jo aldri utsatt meg for noe sånnt?? Men en dag måtte jeg bare bestemme meg. Enten måtte jeg komme meg videre i livet,ellers måtte jeg legge det bak meg og ikke bruke det mot han mer.

Det hender det fremdeles stikker til når jeg hører eller ser ting som minner meg om det. Men det er sjeldnere og sjeldnere nå, er nesten seks år siden.

Vet at du også vet det,men det blir bedre. Det vil stikke mindre og mindre.

 

Stor klem til deg!

 

[Ikkenonick]

Takk for et langt svar!

Utrolig lei for at du kjenner deg igjen i dette og også har måttet oppleve noe slikt...

 

Jeg er glad det stikker mindre, men synes det er kjipt å høre at det fremdeles er noe som du tenker (littegranne) på etter så mange år. Jeg er redd for å skulle sitte med denne vonde følelsen også om 6 år, eller 12 for den saks skyld... Det skremmer meg virkelig...

 

Igjen, takk for svaret ditt:)

[maeve er tobarnsmamma<3]

Den følelsen som kommer snikende nå en sjelden gang kan langt ifra sammenlignes med hvordan det føltes den gangen. Nå er det mer som et slags vindpust,følelsen blåser gjennom meg men forsvinner også raskt.

Har lest mer på bloggen min (selvpining ja..), og sitter nå med en liten storm inni meg. Helt grusomt å huske tilbake til hvordan det var. Følelsen av å skulle ønske at menneskekroppen var var utstyrt med en av-/på-bryter eller i det minste en hvilemodusknapp. Følte jeg skulle sprenge av alle følelsene jeg hadde og ønsket å føle ingenting,om så bare for en liten stund.

 

[*Bluberrypai*og 3 prinsesser=)]

Jeg vet ikke hva jeg skal si... Det var utrolig sterkt å lese. Jeg håper du får det ekteskapet du fortjener og at han innser hvor heldig han er som har akkurat deg

 

 

Klem

[Ikkenonick]

Så godt den ikke er sammenligningsbart etter så lang tid, enda godt det.

Jeg kjenner jo allerede at ting gjør mindre vondt, og jeg har jo kommet meg etter sjokket på en måte. Men den sviende smerten og følelsen av å ikke egentlig kjenne mannen jeg har delt alle disse årene med, giftet meg med, fått to barn med, den sitter liksom som en svær klump... Vi drømte jo om flere barn, vi skulle ha ett barn til. Det skulle liksom bare være "lykke og kos"... Vi skulle bli gamle sammen og kjøpe oss vingård i Italia, det fantes så mange drømme og ønsker som jeg nå ikke lenger tør stole på at kommer til å bli noe av fordi jeg faktisk ikke vet om jeg kan klare å være hun som aksepterte at han var utro, hun som må leve med det, hun som sitter igjen og føler seg valgt bort, om enn bare for en natt eller en kort periode...

 

Men, andre har klart det før, deriblandt du, og det inspirerer meg jo:)

[Ikkenonick]

Takk Blueberrypai

 

Jeg også håper det... Men tør ikke helt å tro...

[Gjest Yunie]

Blir kvalm av henne. På din side? Jaha...? Av sengen da eller?

 

Blir så jævlig irritert på kvinner som fraskriver seg ansvaret fordi de ikke var den opptatte part. Hun vet hva hun har gjort.

 

Hun vet bare ikke hvordan det føles. Men forhåpentligvis får hun igjen en gang i fremtiden så får hun kjenne på hvordan det er.

 

 

Klem

[Ikkenonick]

Yunie; til hennes forsvar så er hun ung. Og uerfaren.

Min mann er en veldig flott mann (og på en måte veldig ikke "typen" til dette, derav noe av sjokket)

Hun er nok heller ikke noen ondsinnet liten pike, men jeg mener helt klart hun burde tenkt litt på konsekvenser. Men der er jo slett ikke min mann det plukk bedre...

 

Og jeg håper virkelig hun aldri får kjenne på hvor vondt dette er, for det unner jeg ingen. Selv ikke henne, til tross for hva hun har gjort mot meg. Jeg vil anta at hun nok har tatt lærdom av dette, jeg håper det.

[TrustNoOne (but Me)]

Uff, har forferdelig vondt av deg, HI.....Har vært i samme suppen selv, og jeg også sendte melding på FB til "elskerinnen". Fikk riktignok ikke svar, like greit, hadde jeg fått en tilbakemelding a la den du fikk, hadde jeg antakeligvis stått på døren hennes med øks etterpå...

 

Jeg kjenner så godt hvordan det knyter seg i meg når jeg leser det du har skrevet på bloggen, minnene strømmer på, og jeg vet ikke helt hva jeg kan skrive til deg for at du skal få det bedre. Jeg vil bare si at jeg forstår hvordan du har det, og at utroskap er noe av det verste som kan skje i et parforhold. Det knuser tilliten, og man blir så utrolig usikker på seg selv etterpå. Og det tar lang tid å stole på partneren igjen, hvis man velger å fortsette forholdet. Jeg husker jeg skrev et innlegg her på DIB da jeg opplevde utroskap, og fikk noen sure oppgulp fra spesielt et nick her inne..og der og da trengte jeg bare å få ut raseriet og sviket jeg følte, ikke å få dritt. Dessverre finnes det mange av disse som kommer med lite konstruktive svar, håper du slipper å høre fra dem.

 

Det er kanskje lett å si "Vær sterk, dette klarer du", men min erfaring er at livet sakte men sikkert kommer tilbake igjen - det gjelder å holde ut. Fortsett å skrive ned tankene dine, det gjør underverker. Du virker veldig reflektert og sterk, jeg har tro på at du klarer dette. Klem til deg.

[lavidaloca]

Har lest bloggen din, og vil bare si at jeg synes du virker som en utrolig sterk dame!! Stå på videre, følg din vei, og gjør det som er best for deg selv og dine døtre.

 

Stor klem til deg

[Ikkenonick]

Takk igjen for et godt svar Zoulfire:) Du svarte meg så godt her forleden dag også, jeg setter stor pris på det.

 

Det svaret jeg fikk er greit nok det, jeg tror det er ærlig, og det er viktigere for meg enn noe annet. Sannheten har jo kommet for en dag og at jeg da får resten av den må jeg jo nesten se som positivt. Hennes perspektiv er greit å ta med seg på veien, da det gir meg en bedre forståelse av ting.

 

De svarene noen gir her inne er fullstendig galskap. Jeg kjenner godt til det, og etter mange år på BiM og DiB er jeg nå så anonym jeg kan få blitt her inne, fordi jeg har sett hvor gale noen her inne er, også irl. Det skremmer meg!

 

Livet kommer nok tilbake igjen og jeg har tro på at jeg skal kunne klare å leve med dette, men jeg er slett ikke sikker... Jeg antar jeg blir sikker i min sak en dag, på do or don`t, så får jeg følge veien videre derfra.

 

Takk igjen:)

[Ikkenonick]

Takk skal du ha Susse

For jentene ja, de er det viktigste oppi alt dette...

[TrustNoOne (but Me)]

Har stor tro på at du klarer dette, du er langt mer stabil på dette tidspunktet enn jeg var den gang jeg sto oppi ting Du taklet svaret fra den damen så bra at jeg må helt ærlig si at jeg ble imponert. Å bevare roen slik du gjorde, er intet mindre enn en bragd. Jeg er av den kortluntede typen, som gjerne tropper opp på døren til folk hvis jeg føler at stor urett er begått mot meg eller noen jeg er glad i....Kanskje jeg skulle jobbet som torpedo? Du har en ro de fleste vil misunne deg, meg selv inkludert. Ønsker deg virkelig lykke til videre:)

[Ikkenonick]

Zoulfire; hun bor så langt unna at jeg ikke hadde den muligheten.

Men jeg må innrømme at jeg sto i grunn klar til å hoppe på første fly dit hun befinner seg i noen dager.

 

Men det har vært mye viktigere for meg å få formidlet til henne hvor feil hun har trådt, hvor galt det er det hun har gjort, og ikke minst hvor vondt hun har vært med på å gjøre et annet menneske. Det ønsker jeg å få henne til å forstå. I tillegg så er jeg god med ord, jeg er god til å snakke for meg, og siden det er en fordel for meg at jeg kan det og hun ikke, bruker jeg selvfølgelig også det for å vise meg "overlegen" henne.

 

Men antakelig kommer jeg til å klabbe til henne dersom hun noen gang skulle sette sine føtter i "min" by noen gang igjen:p Det har jeg i det minste enormt lyst til:p

 

[KineMor ♥C&M&O♥]

Vil bare sende deg en stor klem jeg

Håper det ordner seg for deg!

[Ikkenonick]

Takk skal du ha Kinemor

[2barns mor]

Har vært inne på bloggen din å lest nå, virkelig sterke saker!

Du er god til å skrive!!!!

 

Sitter med tårer i øynene....

 

Lykke til.

[Ikkenonick]

Tusen takk 2barnsmor.

[Ikkenonick]

Takk til alle dere som leste i går:)

[Diana med 1 liten]

Jeg har opplevd utroskap for lang tid tilbake.

 

Jeg kan forstå hvorfor dette forekommer i forhold hvor man har vært sammen i lang tid. Hvor man kanskje har barn og man glemmer den andre part. Man blir oppslukt i barna, husarbeidet, man får mindre og mindre tid til å være sosial, være kjærester, reise på små turer man gjorde før man fikk barn osv.

 

Så når da muligheten byr seg, man får mye oppmerksomhet, noen med flott utseendet flørter med en; ja da er det nok fort gjort å leve en "drøm". Man blir oppslukt i alt det spennende man ikke lenger har hjemme, fordi der går det bare i barn, mat, husarbeid, samme samtalene hver dag om barnehage, hva til middag, hva er på tv etc.

 

Som mannen din sa, han angrer ikke på det som skjedde, og det gjør han nok heller ikke. Det var et stort øyeblikk for han, han ble tatt vare på, han var i forkus, han ble kost med, vist kjærlighet til. Han ble begjært og følte at noen brydde seg om han. I det minste er han ærlig, for jeg tror ikke mange angrer på det, de må si det til den andre part for at de skal bli fornøyd, fordi dem krever at man angrer. Jeg tror ikke de angrer, da hadde dem ikke gjort det i første omgang. Men de angrer nok MYE på at de såret den andre, at man såret familien, at man sviktet og løy for den andre. Det tror jeg de angrer på.

 

Jeg er inneforstått med det mannen min gjorde, jeg forstår hvorfor han gjorde det fordi jeg var så opptatt med barna, husarbeid, lage mat og drive hele Familien as siden han jobbet så mye, han hadde ikke tid til å være hjemme. Hans drømmeverden var også på jobb, var der han fikk sin oppmerksomhet, der ble han flørtet med, han var viktig og gjorde en god jobb. På jobb var det kun skryt og flørting. Mens hjemme var det daglige livet uten alt det.

 

Jeg hater utroskap, jeg hadde aldri gjort det. Men jeg forstår at enkelte gjør det. Umiddelbart etter utroskapen så reagerte jeg som deg, jeg hadde enorm trang for å bli elsket, bli tatt på, bli kost med, holdt rundt, høre fine ord, tror aldri vi har hatt så mye sex siden vi var nyforelsket som i den tiden. Og det er sånn enda. Fordi jeg er livredd for at hvis jeg lar ting gå i glemmeboken, hvis jeg glemmer ut å gi han oppmerksomheten, kjærligheten og ikke minst sexen så vil han risikere å gå i den samme "fellen" igjen.

 

Jeg tror menn har enormt behov for å føle seg elsket, være nær en person, og at sex er ofte måten de føler de er elsket, at vi elsker dem, at vi kun vil ha dem. For oss er det mye mer, følelser, sitte sammen å kose i sofaen, sove i armkroken når vi legger oss.

 

Vel, det var mitt syn iallfall.

 

Håper det ordner seg for dere! Om du klarer å leve med dette er det kun du som vet, og det tror jeg du vil finne ut innen relativ kort tid.

 

Men jeg tror det er viktig å pleie forholdet, pleie det veldig godt! For dette kan egentlig skje hvem som helst, samme hvem det er. Så lenge man pleier forholdet godt så tror jeg det minsker sjansene betraktelig.

[Ikkenonick]

Diana;

 

Takk for et langt og godt svar.

Jeg er hjertens enig med deg i dine betraktninger, langt på vei i alle fall.

Riktignok er det ikke alt jeg er enig i, hos oss har jeg tatt meg av alt hjemme, ikke fordi jeg har villet, men fordi jeg har vært nødt. Han har valgt jobb, trening, kompiser, og alt annet egentlig foran meg og barna sine. Han har ikke engang brukt muligheten til å oppdage at det kunne være "kjedelig og kjipt" hjemme, og han har aldri hatt noen deltagelse i rutinene.

Forholdet oss mellom er en annen sak, det har nok fått gå for lut og kaldt vann til slutt. Rett og slett fordi vi begge har gått litt lei, jeg har gått lei av å bli valgt bort til fordel for alt mulig annet, han har følt seg avvist og trist.

Det hele bunner i elendig kommunikasjon, rett og slett...

 

Jeg er glad for å høre at ting har ordnet seg mellom dere, jeg synes det er stort av deg å ha et slikt perspektiv på ting som du nå har, jeg håper jeg også kommer dit en dag, en dag det har sluttet å være så sabla vondt.

 

Og det med sexen, du har HELT rett

[Medi]

For en flott og opplysende blogg. Du er helt utrolig god til å sette ord på ting! Takk som deler!

 

[Diana med 1 liten]

Hei HI.

 

Min mann var eller er en Arbeidsnarkoman. Så han har heller aldri vært noe særlig hjemme, han har gått glipp av det meste av daglige rutiner.

 

Men han er alltid med på hendelser som barnehagen har som julefester etc, han tar barna med på treninger, han kommer hjem fra jobb for å være med dem noen timer før han må gå på jobb igjen. Barna setter stor pris på det, det er klart de ville sett han hele tiden som alle barn vil. Men han jobber altfor mye, han reiser mye, men jobben gjør han veldig lykkelig. Jeg vil ikke ta i fra han det som gjør han lykkelig. Når han er lykkelig så gjør det meg og barna lykkelig.

 

Jeg vet dette er ingen ideal familie, men det er nå det vi har og jeg må bare være fornøyd med det. Jeg elsker han, barna elsker han og så lenge alle er lykkelig så får det være som det er.

 

Det er synd at din mann også er mye borte og ikke prioriterer dere så mye som du ønsker. Folk er så ulike, men en må snakke om det. Du kan ikke kreve noe av et annet voksent menneske, men du kan foreslå, du kan si at hvis du tilbringer mer tid hjemme med oss så vil det gjør meg og barna mye tryggere og lykkeligere. Så vil jeg nok anta at han vil prøve så godt han kan å være mer hjemme med dere.

 

Jeg håper det løser seg for dere

[Ikkenonick]

Diana; han har sagt seg villig til å prioritere annerledes, han har ikke selv hatt perspektiv nok til å se at han har gjort det han har gjort, altså valgt oss bort. Så jeg har tro på at de togså kan komme noe godt ut av dette, siden han nå virker å ha fått en fornyet forståelse for familielivet og hva det krever å holde "Familien AS" gående, med hus, hjem, barn, klesvask, biler og alt som følger med.

 

Jeg håper også det løser seg for oss:)