Noen med erfaring med å abdoptere bort?

[Anonym bruker]

Pga av min situasjon nå kan jeg ikke gi babyen i magen det den trenger. Ingenting jeg orker å ta opp her. Abort er jeg helt i mot så da heller jeg mot adopsjon. Noen som vil dele erfaringer om prosessen å tiden etterpå?

[Anonym bruker]

I Norge anbefales det å få hjelp gjennom fosterhjem hvis du er i en vanskelig situasjon.

 

Hvis du har bestemt deg for å adoptere bort barnet vil det bli plassert i beredskapshjem de første 2 månedene, iløpet av den tiden har du "angrerett". Du kan når som helst angre på valget ditt og annulere det. De fleste barn som blir adoptert bort i Norge i dag blir først plassert i beredskapshjem og deretter blir papirarbeidet gjort og adopsjonen blir gjennomført. Ofte er det de som skal adoptere som er beredskapshjem.

 

Hvis du angrer før de 2 månedene har gått vil barnet bli boende i beredskapshjemmet eller fosterhjem til alt blir avklart og det er sikkert hvor barnet skal vokse opp.

 

Forskjellen på adopsjon og fosterhjem er at i fosterhjem får barnet annledning til å treffe sine biologiske foreldre (hvis dere ønsker det) og du vil ha rett på innflytelse i barnets oppvekst (les: religion, navnevalg osv).

 

 

Hvis du er i en vanskelig livsituasjon som med tiden vil gå over vil det være annledning for at barnet flytter tilbake til deg etter en stund hvis det er i fosterhjem.

 

Uansett, lykke til med valget.

[Anonym bruker]

http://www.bufetat.no/adopsjon/bortadopsjon/

[Anonym bruker]

Beredskapshjemmet er IKKE potensielle adoptivforeldre! Nettopp fordi at dersom den biologiske moren ombestemmer seg så skal de ikke være knyttet til barnet allerede.

[Anonym bruker]

Tull. Vi var beredskapshjem i 2 mnd før vi adopterte. Vi var forberedt på at biologisk mor hadde angrerett og før papirene gikk i orden kunne barnet bli tilbakeført. Om barnet knytter seg til beredskapshjem som ikke skal adoptere må barnet knytte seg til nye personer etter 2 mnd uansett om det skal adopteres eller tilbake til biologisk mor, det er ikke det beste for barnet.

 

Barna bør starte tilknytning så tidlig som mulig med omsorgspersonene uansett om de er biologiske eller ikke.

[Anonym bruker]

Det må da være det mest uselviske i verden og ville prøve og gi barnet noe bedre enn det man selv VET man kan gi det?

 

Heller adopsjon enn abort, mener jeg. Men tror det er letter og drepe et foster enn å gi fra seg en nydelig baby man har kjent i 9 mndr....Så de som tar DET valget, har jeg virkelig respekt for og bøyer meg i støvet.

 

Men tenker også litt, har man den selvinnsikt at man ser man ikke kan bli en fullgod mor, så har man kommet så langt at kanskje man kan BLI en god mor?? Men omstendigheter rundt har OGSÅ mye og si. Kan være at HI ikke setter i tvil SINE egneskaper som mor, men at hun er i et forhold, eller har annen familieVenner som hun VET vil gjøre sitt for at ungen IKKE kan få det bra hos henne. Og som hun VET hun ikke vil greie og komme seg vekk fra.....Og hva bedre kan man vel ikke da gjøre enn å sende bort ungen til trygge omgivelser.:Er jo ingenting i HI sin tekst som tyder på at det er HUN som vil gi barnet dårlig oppvekst, at det er HENNES egenskaper hun setter i tvil...Det er SITUASJONEN...

[Anonym bruker]

Synes det er et tøfft valg å ta jeg, å adoptere bort ungen, er mange i norge som adopterer og som vil ha barn , men ikke har !

 

Har dere noen gang snakket med et adoptivbarn? Svigerinna mi er adoptert, hun er norsk.. Har hatt et fantastisk liv, og berømmer sin mor for det valget hun har tatt ..

 

Jeg og mine søsken ble født av en mor som var imot abort, men som overg\hodet ikke var i stand til å ta vare på oss, eller sette våre behov før sine.. Har endt opp i mange ulike fosterhjem oppigjennom, og en ting kan jeg si,, det var ikke kult som barn og heller ikke som ungdom, det går bra med meg i dag, men guuuuuuuuud jeg har MANNGE ganger ønsket å endt opp som en abort, for en sånn turbulent oppvekst som min unner jeg ikke min verste fiende, ikke engang hitler eller bin laden...