Jeg er så lei og sliten

[Anonym bruker]

Trenger bare å få luftet tankene litt.

 

Kjenner at jeg er helt utslitt av graviditeten. Møter ingen forståelse hverken av leger, arbeidsplass eller på hjemmebane av venner og familie. Jeg ender opp med å gråte hver dag etter arbeidstid når jeg har hentet minstemann i barnehagen.

Jeg er rett og slett utslitt.

Jeg har forsøkt å være positiv, bite tenna sammen og ta vare på kroppen så godt jeg kan, men nå merker jeg at jeg virkelig går på en smell. Har de siste ukene forsøkt å få hjelp og behandling, men det er jammen ikke lett. Det er akkurat som om fordi jeg forsøker å finne løsninger og vaere saklig, og underdriver kanskje snarere enn å overdrive så er jeg katgorisert for frisk til å vaere syk. Jeg skal ut i permisjon om to uker og har hatt bekkenplager gjennom hele svangerskapet. var hos legen for to dager siden i håp om at kanskje jeg kunne få en gradert sykemelding bare den siste tiden, men fikk beskjed om at jeg ikke ble friskere av å gå hjemme å kjenne på smerten og beskjed om å jobbe en uke til å se hvordan det går (arbeider fulltid og er alene med en liten). Fikk bekjed om at så lenge jeg hånderte arbeidsoppgavene mine så hadde jeg ingen grunn til ikke å fortsette fulltid. Men jeg har andre forpliktelser.

Jeg har aldri i mitt liv vært sykemeldt eller løpt i tide og utide til legen. Sa også tydelig fra at jeg fortsatt ville arbeide, men at det ville ha hjulpet med redusert arbeidstid. Jeg fungerer på jobben, men det går utover absolutt alt annet i livet mitt. Minstemann har en mamma som sitter å gråter hver kveld fordi jeg er utslitt og hjemme går ting knapt rundt. Jeg har aldri i mitt liv hatt så lite overskudd og så mange smerter.

Jeg kjenner jeg blir frustrert for når jeg først kommer krypende til korset og spør om hjelp blir jeg avvist og mistenkliggjort. Klarer ikke lenger å se positivt på livet.

Er det andre som møter lignende holdninger?

[Anonym bruker]

Beklager at du føler deg avvist..

 

Men slik som du skriver, føler jeg at du bare syter litt og er ute etter en lettere hverdag.

Om du virkelig vil bli sykemeldt gradert eller fullt, må du fortelle at du ikke klarer å gjennomføre en hel arbeidsdag og snakke for deg. Det er ingen som vil gjøre livet ditt lettere for deg.

 

Jeg fikk bekkenplager allerede i 5 mnd, dro til legen og ba om å få noen få dagers sykemelding til å komme meg på fordi jeg ikke klarte å gå+ henvisning til fysioterapi og gradert sykemelding i noen uker. Dette fikk jeg, men bekkenet ble ikke bedre.

Jeg er også alene mye med mitt barn, hente levere i bhg++ de daglige pliktene gjorde meg dårlig og jobben gjorde meg syk.. Klarte ikke gå fra bilen til inngangsdøren på jobben, men måtte sette meg ned på bakken og hvile ca 15 min før jeg klarte å komme meg inn. hadde så store smerter at jeg klarte ikke utføre jobben min i det hele tatt og begynte å kaste opp og svime av pga smertene.

 

Da fikk jeg en 100% sykemelding i en uke. Men ble ikke bedre. og fysioterapi hjalp litt.. men ikke nok til at jeg klarte å jobbe. Så har vært sykemeldt siden.

Såvidt jeg klarer å levere barnet mitt i bhg, fordi jeg ikke klarer å løfte min 20 mnd gamle sønn.

Hjemme er det veldig smertefullt å sette på klesvask, oppvaskmaskin og generelt husarbeid..

Det å vaske et bord for skitt er grusomt vondt..

Får heldigvis hjelp fra mine venninner til å hente guttungen i bhg og de hjelper til med vasking og legging av mini..

 

Så.. Om du virkelig har smerter og så lite overskudd. Da er det bare å kreve en full sykemelding..

[Anonym bruker]

Hei igjen,

Beklager jeg ikke har sett svaret ditt tidligere. Er på jobb.

Takk for et flott svar. Jeg synes det er trist at jeg blir oppfattet som sytende for dette er nemlig først gang gjennom hele svangerskapet jeg sier fra at jeg ikke makter mer. Men ettersom jeg aldri er hos legen så kan det jo hende at det er sånn jeg ble oppfattet der også.

 

Problemet er vel det at jeg rett og slett ikke klarer å snakke for meg.

Har et smertehelvete hver dag. Jeg bruker jo opp alt jeg har av energi nettopp på jobb og da er selv det å koke en potet et prosjekt når jeg kommer hjem.

 

Men hver gang legen spør om jeg klarer å gjennomføre jobben så sier jeg som sant er at ja det klarer jeg. Men det er jo det eneste jeg mestrer gjennom en dag også.

 

Det bare virker som om jeg ble oppfattet som arbeidssky, men jeg finnes ikke det.