Din verste fødsel.

[Anonym bruker]

Fortell om fødselen din. Prøv og skrem meg.

Er førstegangsfødende. Og skal forberede meg, ved og være så redd som mulig. Kanskje jeg blir positivt overrasket.

[Anonym bruker]

Å gå inn i fødsel med å være så redd og skremt som mulig er neppe en god idè. Å la det være en overraskelse funker nok bedre.

La de gode og de vonde fødslene være. Les deg opp på hva som fysisk skjer med kroppen og la resten flyte av seg selv. Du kommer til å vinne på det.

 

Lykke til:-)

[Anonym bruker]

Hm.. Kanskje du har rett..

Takk for det=) Syns det er vanskelig og forholde seg til noe man ikke aner hvordan er.

 

Hi

[Anonym bruker]

Hvis du vil forberede deg skikkelig så ta imot noen få råd fra ei som har født 2 ganger uten å dø av det;P

*ikke tenk og planlegg så mye. Forhold deg til nuet og fødselen takler du når den kommer.

 

*når du har en ri skal du forsøke å slappe så mye av i alle musklene i kroppen som mulig. Da jobber du "med" rien så den blir så effektiv som mulig. Kvinner som spenner seg og kjemper imot får ikke bare mindre effektive rier, men generelt en mye dårligere opplevelse av fødselen.

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde rier uten stans i seks timer. Ingen pauser! Epiduralen fungerte på en side av kroppen, mens den andre siden hadde jeg like jævla vondt i. Eller gikk det greit å presse ut babyen:) Ble klippet litt og måtte sy 16 sting. Det første jeg gjorde da jeg reiste meg opp etter fødsel var å besvime og være borte i 15 minutter, før jeg ikke fikk lov til å være alene det neste døgnet.

 

Men det verste var faktisk at jeg bæsjet. Det var flaut!

 

Det var den enkle fødselen.

 

Den andre hadde jeg svangerskapsforgiftning som gikk over i eklampsi. Mini ble født på gangen med keisersnitt, barnefar ble dyttet inn i et skap så han ikke skulle få se på. Jeg fikk hjertesvikt, vann på lungene, hevelser på hjernen, ble blind og lam i ene siden av kroppen og var ute av stand til å ta hånd om meg selv og babyen de første 12 ukene etter at jeg våknet fra koma. Alt dette kunne vært unngått om jeg hadde krevd litt mer. De sa de skulle se det an litt lenger, og litt lenger ble enda litt lenger, og plutselig var jeg borte. Moralen er; føler du at noe er galt, så mas og krev at alt blir undersøkt jevnlig. Ikke godta svaret "vent og se, og ta to paracet"...

 

 

[Anonym bruker]

Jeg var livredd for fødselen, men ble ikke positivt overrasket over smertenivået likevel. Det var det vondeste av det vonde, men det gikk også veldig fort. Sånn sett var jeg positivt overrasket. Slapp å ligge i timesvis å puste meg igjennom rier. Jeg var i toppform etterpå. Hele opplevelsen var fin, men uansett hvor mye jeg forberedte meg på de verste smertene, så var de vondere enn jeg kunne forestille meg.

Likevel gruer jeg meg ikke til smertene til neste gang. Jeg visste jo hvorfor de var der, og jeg fikk aldri panikk og trodde heller ikke at jeg skulle dø. Nettopp fordi jeg var forberedt på at at jeg kunne komme til å tro at min siste time var kommet.

[Anonym bruker]

Et godt råd er å puste!! Puste rolig og avslappet gjennom hver ri.. Vanskelig og et kan fort gå over i hyperventilering, men om du kalrer pustingen hjelper det syykt masse...

 

Men over til skremselsgreiene hehe..

Jeg bæsjet også!! På hver pressrie kjente jeg at jordmor tørket meg baki der..Kom vel ut litt hver gang da sikkert... fysj å fy..

Å jeg stod på knær i senga med rompa i været når jeg fødte..

Så rumpehullet mitt vistes sikkert kjempe godt og ho dama som var med jordmora så sikkert hver eneset hemoroide,, huff...

 

Men eller ble jeg positivt overrasket over fødselen.. Plutselig var alt det onde over, rett etter jeg trodde jeg skulle dø

 

Det går nok bra!! Bare tenk at det kommer til å gjøre vondt, og ta det som det kommer.. ingen fødsler er like

[Anonym bruker]

Pusting er lett når man har pauser mellom riene. Har man ikke det, og alt bare er en evigvarende stor smerte, så er det lettere sagt enn gjort, da man ikke vet hvor man skal begynne med å puste inn eller ut. Men det var greit å puste seg gjennom riene helt til de begynte å gå i ett.