Hvordan sier man til samboeren at man vil ende forholdet?

[Anonym bruker]

Vi har en sønn på 5 mnd. jeg er lei av å bo sammen med BF å jeg tror han har merket det i det siste. Jeg er sint og hakker på han hele tiden uten at han egentlig skjønner hva som er galt. Bare pga at jeg egentlig ikke vil være sammen med han lenger. Men jeg synes det er så vanskelig når vi bor sammen å eier ting sammen og har et barn sammen osv. det er ikke så enkelt som når man var ung å kunne få veninna di til å dumpe kjæresten for deg lissom ;p hehe.

 

Neida.. så jeg sitter da i en slags knipe, om man kan kalle det det..

Og det jeg egentlig lurer på er vel om noen synes det har vært lett å gå fra BF eller om alle har slitt veldig med det.. ?

 

For nå er jeg egentlig veldig klar for å være alene! Bare jeg å lillemann Masse kos å tid til oss selv! Orker ikke gå å irritere meg over hva sambo gjør å ikke gjør lenger! Jeg er dritlei!

 

 

[Anonym bruker]

Tydeligvis skulle ikke du fått barn med bf da.. Prøv litt til du før du går fra han!! kanskje det er deg det er noe galt med!!! Herreguuud...

 

Du kan ikke være gammel! "klar for å være alene" "masse kos og tid for dere selv"!! Det er stein tøft å være alene med et barn!! Ikke masse kos og tid for dere selv! Det er bekymringer om økonomi, barnevakt, jobb, skole, hvordan få dagene til å gå rundt..

 

Alt for mange barn som vokser opp uten mor og far som bor sammen, det skulle ikke vært lov å gjøre det slutt så lett, bare fordi man er lei og ikke gidder!!!!!!!!

[Anonym bruker]

Enig med innlegget over.. Kan dere ikke prøve å få hjelp i forholdet? Det er kjempe tøft å være alene med et så lite barn..

Det virker jo ikke som om typen din er slem eller ekkel..

Men om du føler det er best å gå fra han så gjør du det, men det er dumt å angre seg i senere tid...

[Anonym bruker]

joda... man kan prøve og prøve men om man føler man vil ut av forholdet er det kanche ikke så mye mer å prøve på!

 

jeg skjønner akkurat hvordan du har d, har vært der selv, minstemann var 9 mnd da jeg gikk fra barnefaren, jeg ville være alene, og ville ikke være me bf lenger. Man er ikke egoistisk eller en dårlig mor fordi, slike ting er ikke ting man kan vite før man får barn, ting forandrer seg,

 

joda, så er det slitsomt i perioder å være alenemamma, men jeg ville ikke byttet det for noe i verden, minstemann er til bf en dag i uken og annen hver helg, jeg synes det er kjempe deilig å være bare meg å ham å bare slappe av å kose oss. Slipper å irritere seg over småting, og bare nyte ting:)

 

og ikke minst, det finnes flere bra gutter i verden som man faktisk vil leve sammen men:)

 

du må bare sette deg ned å ta deg en orntlig prat med ham om du er helt sikker på om det er dette du vil:) men vært helt sikker så du ikke gjør noe du angrer!

 

Lykke til, håper det ordner seg for deg:)

[Anonym bruker]

joda... man kan prøve og prøve men om man føler man vil ut av forholdet er det kanche ikke så mye mer å prøve på!

 

jeg skjønner akkurat hvordan du har d, har vært der selv, minstemann var 9 mnd da jeg gikk fra barnefaren, jeg ville være alene, og ville ikke være me bf lenger. Man er ikke egoistisk eller en dårlig mor fordi, slike ting er ikke ting man kan vite før man får barn, ting forandrer seg,

 

joda, så er det slitsomt i perioder å være alenemamma, men jeg ville ikke byttet det for noe i verden, minstemann er til bf en dag i uken og annen hver helg, jeg synes det er kjempe deilig å være bare meg å ham å bare slappe av å kose oss. Slipper å irritere seg over småting, og bare nyte ting:)

 

og ikke minst, det finnes flere bra gutter i verden som man faktisk vil leve sammen men:)

 

du må bare sette deg ned å ta deg en orntlig prat med ham om du er helt sikker på om det er dette du vil:) men vært helt sikker så du ikke gjør noe du angrer!

 

Lykke til, håper det ordner seg for deg:)

[Anonym bruker]

joda... man kan prøve og prøve men om man føler man vil ut av forholdet er det kanche ikke så mye mer å prøve på!

 

jeg skjønner akkurat hvordan du har d, har vært der selv, minstemann var 9 mnd da jeg gikk fra barnefaren, jeg ville være alene, og ville ikke være me bf lenger. Man er ikke egoistisk eller en dårlig mor fordi, slike ting er ikke ting man kan vite før man får barn, ting forandrer seg,

 

joda, så er det slitsomt i perioder å være alenemamma, men jeg ville ikke byttet det for noe i verden, minstemann er til bf en dag i uken og annen hver helg, jeg synes det er kjempe deilig å være bare meg å ham å bare slappe av å kose oss. Slipper å irritere seg over småting, og bare nyte ting:)

 

og ikke minst, det finnes flere bra gutter i verden som man faktisk vil leve sammen men:)

 

du må bare sette deg ned å ta deg en orntlig prat med ham om du er helt sikker på om det er dette du vil:) men vært helt sikker så du ikke gjør noe du angrer!

 

Lykke til, håper det ordner seg for deg:)

[Anonym bruker]

Tenkte jeg skulle slippe å skrive den avhandlingen bare for at folk skulle forstå hva som egentlig er greia. men tydeligvis er det ikke alle som skjønner det når man sier at nok er nok. Nei, jeg er ikke gammel synes jeg selv jeg er 23 år. Har bodd sammen med sambo i snart 3 år å forholdet har hatt sine ups and downs! Men vi ville ha barn sammen å jeg angrer ikke den dag i dag. Men så er det noe som heter å vokse fra hverandre. Jeg føler det er nettopp det som har skjedd. Han virka klar for unge i begynnelsen, men nå virker det som han ikke bryr seg så hardt lenger! Å tro meg.. vi har hatt mang en prat! Ikke mye som hjelper. Han er 1 år yngre enn meg, ikke at vi egentlig merker noe forskjell på det sånn generellt, men når det kommer til å ta ansvar merker jeg at jeg er mer moden enn han. Jeg er lei av å gå å irritere meg over ting han gjør å ikke gjør og det har jeg også tatt opp med han. Så da når ingen endringer skjer etter den 99'ende praten så tenker jeg at det ikke er mye å gjøre med.

 

Ja, jeg skjønner at å være alenemor er slitsomt.. aldri har jeg sagt noe annet. Å ja, jeg er forberedt på at det kan bli tøft! Men jeg har så jeg klarer meg økonomisk og barnepass er ikke noe problem da min mor ikke jobber å er hjemme om dagene. Jeg har tenkt over saken nøye, bare så det er sagt!

 

Jeg tror jeg kommer til å finne meg en mann jeg kan være gla i å forelska i igjen! Men det er overhodet ikke det første jeg tenker på når jeg sier jeg vil være alene.

 

Det var ikke meningen å fornærme noen med innlegget! Men det virker som noen tar seg mer nær av ting enn andre tydeligvis!

 

[Anonym bruker]

Det er nok verre å gå å irritere seg over samboer enn å være alenemor.. har vært alene siden jeg ble gravid jeg...syns ikke det er så forferdelig ille.. klart det er tunge dager å litt bekymringer (men det er det i forhold også)

Å nei,jeg har ikke hatt det bare lett,kolikk og mye sykt barn å lite barnevakt.. men sånn er det nå engang når man velger å få barnet uten at bf stiller opp.

 

Ønsker deg lykke til HI,virker som du har prøvd å ordne opp og tenkt igjennom saken nøye.

[Anonym bruker]

Man må nok bare si det som det er.

At du har prøvd å snakke til han at han må ta mer ansvar, men når det ikke skjer, ser du ikke poenget lengre..

 

Lykke til, uansett:)

[Anonym bruker]

Takk for det

 

Tok det opp med han i mårrest så spørs om det skjer noe nå.. Selv om jeg ser mørkt på å flytte nå, så tror jeg kanskje det er til det beste for oss alle 3.