Bekymret for sønnen

[Bare jeg er meg :o)]

Vår minste gutt er så aktiv at vi er både slitne og bekymret. Han er "testet" i barnehagen og der sier dem at det ikke er snakk om ADHD da han ikke har konsentrsjonsproblemer. Han er heller ikke utagerende og slem mot andre barn.Han er også et stort sjarmtroll. Men han har en fryktelig uro i kroppen si og klarer overhode ikke å sitte rolig. Han er i tilegg veldig høymeldt og meninger som er sterkere enn storm og orkan til sammen.

 

Jeg, eller hele familien prøver å være rolig med han,sette grenser og tenker kosthold...men ungen er og blir en slitsom gutt å ha inne i hus.

 

Noen med råd?

 

Hilsen en sliten mamma (og pappa)

[Hufsla]

min sønn har også vært utredet. Under den prossessen tenkte jeg at aktivitetsnivået er ikke noe problem i seg selv, det var konsentrasjonen og mangel på impulskontroll som bekymret meg. Konklusjonen fra utredningen vår var at han IKKE hadde ADHD.

 

Så om det enste ved han som bekymrer deg er aktivitetesnivået synes jeg ikke du skulle bekymre deg. Du sier ikke alderen på barnet, men han er åpenbart under 6 år. Og da er det ikke mange som har ro i raua.

 

Mitt råd er å gi han arenaer han kan være aktiv på, uten å ødelegge ting.

[Bare jeg er meg :o)]

Vel jeg ser at jeg bruker feil ord her. Jeg er kanskje ikke så bekymret,mer fortvilet. Han er "bråkete og slitsom" om du skjønner. Det blir mye tilsnakk og jeg føler at mye blir negativt om dagen,selv om vi føler at vi virkelig prøver her.Ha han med i butikken eller med bort er slitsomt. Om sommeren når vi er mye ute er han enklere å ha med å gjøre. Han "bobler" over i disse innetider.

 

Han er snart 5 år og har alltif vært en knert med "mark i ræva" hehe.

 

 

[annesmil]

Hei, jeg har ikke noe tips igrunnen. Men, jeg forstår deg veldig godt. Vi har en sønn på 2 1/2 år som er en virvell vind fra han står opp til han legger seg. Høyt og lavt hele dagen. Han har ikke ADHD tendenser, men det er nok mange som tenker det etter å ha hatt osss på besøk en ettermiddag... Han kan fint konsentrere seg, han prøver hardt å være snill, men av og til går det ikke helt som han tenker. Feks han vil gi ett annet barn en klem, men det andre barnet vil ikke. Eller han skal "hjelpe" med å vaske opp, vaske do, brette klær o.l. alt godt ment, men blir mye mer arbeid på meg.

 

Det er også ett "ork" av og til å ta han med på butikken, på besøk (spesielt til venner som ikke har barn). Men, vi går uansett. Jeg vil jo at han skal venne seg til hvordan man skal oppføre seg ute blandt folk.

 

Nå som det er mye inne vær, prøver vi å gå enten på leke land eller i svømme hallen en gang hver helg. I tillegg går vi gjerne på en besøksgård på søndager. Så får han vertfall ut noe av energien sin. For, jeg tenker at det er jo energien og styrken som er spesielt med han, og jeg vil jo ikke "trykke" det ned heller. Så jeg prøver å styre det til noe positivt, noe som jeg ikke må si nei, nei, nei, nei til hele tiden.

 

Av og til må jeg le, andre foreldre klager over at barna ser for mye på TV. Vi er kjempe glade om han sitter en halvtime stille å ser på skjermen : )

 

Kos deg med din aktive sønn, å når han er så gammel som 5, er det vel noen aktiviter dere kan melde han på? Som barneturn eller noe?

[Hufsla]

aha! Da skjønner jeg. Jeg bor landlig til, og gutten min har kunnet være alene ute fra han var to. Så om han er høy, som jeg kaller det, er det på tide å ut en tur. Alene om han vil, eller jeg blir med ut.

 

La han være mye ute, eller organiser et rom i huset, en krok eller et eller annet til å hoppe og herje om der er dårlig vær...

[Bare jeg er meg :o)]

Aktivitetsnivået står det ikke på i huset her. Han har en eldre bror så han spiller hockey,står slalom og går på idrettskolen. Kanskje det blir for mye tenker jeg. At han ikke lærer å finne på ting på egehånd.

 

Han er nesten oversosial og er egentlig grei så lenge det skjer noe.

Personalet i bhg er enig i at han er litt over gjennomsnittet urolig og jobber fint med å finne noe han må sitte i ro med spes på ettermiddagen.

Måltider er et mareritt. Han ramler av stolen,spretter opp igjen for så å forsvinne unner bordet igjen. Like blid. Vi har lenge ledd av dette,men ser nå at dette faktisk er noe vi må ta tak i.

Han må jo bli sliten av å være seg selv tenker jeg.