Krangling med samboer

[Anonym bruker]

Hvordan kommer jeg ut av det som den voksne parten?

Hva kan jeg si for å få han til å skjønne at han driter seg ut?

Hva kan jeg si for å få han til å få dårlig samvittighet for måten han oppfører seg på?

 

Det ender alltid med at han rakker ned på meg, og kaller meg ting. Jeg føler meg alltid som dritt i flere dager, og opp til en uke etter en krangel. Han har en tendens til å gjøre det slutt under hver krangel.

Jeg har prøvd å være likegyldig til det, men jeg greier det ikke!

 

Hjelp meg, vær så snill. Vil få han til å skjønne at slik skal man ikke oppføre seg....

 

Og ikke gidd og kom med noe nedlatende til meg.

[Anonym bruker]

Har det helt likt. Det er tungt. Han er grei når vi ikke krangler. Men blir utslått av alt han kan si når han er sint og blir imotsagt. Og truer med brudd.

[Anonym bruker]

Samma her... Truer med brudd! Sier jeg imot ting da komemr det:Hva gjør vi enkli sammen???

Ender hver gang med at JEG ER FEILEN

[Anonym bruker]

Huff... Hva skal vi gjøre med de mannfolka?!

 

Jeg har så lyst til å bare pakke sammen tinga mine å si: Greit, da flytter jeg, og faktisk gjøre det. Men jeg greier det ikke.

Vil jo ikke miste han, for han er jo så god når alt er bra.

 

Men en vakker dag setter jeg hardt mot hardt!!

 

HI

[Anonym bruker]

Hvis du ønsker at han skla fjenne på samvittigheten sin ift hvordan han snakker til deg, må du fortelle han hvilke følelser ordene hans fører til hos deg. Hvis han ikke greier å sette seg inn i hvordan og hvorfor du reagerer på væremåten hand selv etter å ha fått det fortalt, kan du regne med at han ikke kommer til å få dårlig samvittighet.

 

Ikke sleng ut beskyldninger og karakteristikker sånn som han gjør, fokuser på DINE følelser. Da er du den voksne parten.

 

Lykke til !

[Anonym bruker]

Jeg og samboer satte oss ned og lærte oss å krangle; dvs, aldri personangrep. Det er ikke konstruktivt en plass og man blir bare sintere av det. Når noe vanskelig må sies, bruker vi formen "jeg føler" eller "jeg syns" i stedet for "du er" eller "alltid må du". Det har hjulpet oss å ha gode samtaler i stedet for å krangle om ting, men trenger litt tid å innarbeides.

[Anonym bruker]

jeg har fortalt mange ganger hva jeg føler når han sier dumme ting ti meg, men han sier bare at han ikke mener det han sier når han er sint.

Jeg har og snakket med han hvordan vi bør takle kranglene våre. Dette tar jeg opp når ting er rolig, og han er enig. Men så fort krangelen er i gang er det på an igjen med å trykke meg ned i søla.

 

Men jeg leste en tråd her nå om folks beste samlivstips, og tar med meg noen tips derifra, selvom jeg har prøvd det meste der. Kanskje det kan hjelpe på. Om jeg er snill og god hele tiden, så vil han kanskje stoppe å kalle meg ting, og oppføre seg som en treåring med trass!

[Anonym bruker]

HI var den siste der

[Anonym bruker]

Hvis han i rolig tilstand innser og er enig i at han tar vel mye av og er urimelig når dere krangler, kunne han kanskje ha nytte av et kurs i å kontrollere sinnet/aggresjonen sin........

[Anonym bruker]

Jeg er riktignok ikke en mann, men jeg har kranglet tidligere slik din mann gjør i dag. Jeg sa ordentlig slemme ting, og jeg truet med brudd. Jeg gjorde dette i den hensikt å faktisk være slem og såre min samboer. Jeg var ordentlig ordentlig slem, og er i dag veldig klar over det etter maaaange samtaler med min samboer. Det som "reddet" oss var at med en gang jeg ble sånn, så gikk min samboer ut og vekk fra meg, slik at jeg sto igjen med mitt eget sinne (og det er ikke veldig morsomt, men veldig lærerikt). Så var han borte en halv time/time og så kom han tilbake igjen og vi tok diskusjonen opp igjen på en rolig måte. Da hadde jeg roet meg ned, og han hadde sluppet å få represalier fra meg som jeg i utgangspunktet ikke mente. Målet mitt var å såre, noe jeg fikk til veldig godt, dessverre. Det hjalp overhodet ikke at han fortalte meg sine følelser, jeg ga fullstendig f i de mens jeg holdt på sånn. Jeg er veldig glad for at min samboer så seg villig til å gå fra meg når jeg ble sånn, for jeg likte jo faktisk ikke å være sånn når jeg ikke var sint. Da skammet jeg meg noe voldsomt, og selvfølgelig selvfortjent.

 

Så jeg håper det ordner seg for dere, og at dere finner en løsning. Og for all del, ikke få han til å føle at han driter seg ut osv. Det handler ikke om å vinne, men å komme til en enighet, enten at enighet om å være enige eller uenige. Lykke til!

[Anonym bruker]

Takk, 16,08. Det hjalp litt på å høre fra noen som har vært slik selv.

Da går jeg meg en tur neste gang det blir slik, og håper det bedrer seg av det etterhvert.

[Anonym bruker]

Bare hyggelig å kunne være til hjelp!! Kan forresten lønne seg å fortelle din samboer at når du syns han er urimelig, så går du deg en tur. Sånn at han ikke begynner å bli stressa og sur fordi du går. Så får han en forståelse for bakgrunnen for din midlertidige avskjed. Masse lykke til

 

 

[Anonym bruker]

Ja, skal gjør det. Om ikke dette hjelper på, så gir jeg opp altså... Huff...

 

HI