Kunne du ha drept et annet menneske?

[Anonym bruker]

Av hat? Som hevn?

 

Jeg tror alle mennesker har det i naturen sin; å drepe. OG er i stand til det. Hvis noen trykker på dine rette knapper, provoserer eller sårer deg grusomt godt nok, så tror jeg alle er i stand til å gjøre det mest utenkelige.

 

Men heldigvis går man ikke rundt å gjør det da..

 

(skrev dette mtp det innlegget om hun som hater tanta si...)

 

 

[Anonym bruker]

Jeg kunne drept et annet menneske i selvforsvar, eller hvis noen hadde tenkt å skade barnet mitt på noen måte.

[Anonym bruker]

må signere det første svaret her..

[Anonym bruker]

Ja, det tror jeg.

[Anonym bruker]

Signerer også første svar: anonym 21.38

 

 

[Anonym bruker]

JA.. hvis noen hadde tatt på/skadet mine barn!

[Anonym bruker]

Ja, hvis noen hadde skadet barnet mitt. Hadde du spurt meg før jeg fikk barn, så hadde svaret vært nei.

[Anonym bruker]

Ja, for å forsvare meg selv eller barnet mitt.

[LillaGorilla♥♥]

Svarer som 21.38.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Jeg trodde det, men etter å ha sett en dokumentar ang dette, så vet jeg ikke lenger. Militæret i USA har forsket på dette (suprise!) og konkluderte med at bare 4-5% har "det i seg" å drepe et annet menneske utenom krigssituasjoner. Altså stilt ansikt til ansikt ovenfor et annet menneske, så vil ca 95% av oss ikke klare å drepe likevel. Dette overrasket dem, for de trodde også at drap på en måte lå i mennesekts natur. For å komme fordi dette hinderet i militæret kan man bli trent opp til å reagere sterkere på opptrent refleks enn på instinktet om å ikke drepe. Det er faktisk mye derfor de trener så mye på å skyte på opp-hoppende papplater (så vet man det), for å bli vandt til å løse ut skudd før en rekker å tenke/insitkitvt reagere på at dette er noe man ikke bør gjøre.

 

Husker ikke helt alle tall her, men av de 4-5 % som var i stand til å drepe, så var ca 50% psykopater, eller hadde en annen psykisk lidelse som gjorde dem ufølsom for andres lidelser. Kun 1% var det de kalte for "ekte drapsmenn", altså ikke mentalt syke, men likevel i stand til å ta et liv om en må, uten å være trent til det på forhånd.

 

Litt småkul dokumentar det der, fikk meg til å tenke litt. Har alltid tenkt at om noen rørte ett av barna, så ville jeg snekt meg ut en stile natt og plaffet vedkommende ned, men kanskje ikke likevel? Håper virkelig at jeg aldri finner det ut ;-)

[Anonym bruker]

Ja om de hadde prøvd å drepe meg i selvforsvar, og om de hadde drept/skadet/misbrukt mine barn som hevn!

[Anonym bruker]

Det kommer an på drapsmetoden. Hvis jeg hadde hatt en pistol og det bare var å trekke av, så hadde jeg kunnet gjort det. Men hvis jeg ikke hadde noe våpen tilgjengelig, evt bare en kniv eller noe, hadde jeg ikke klart det.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at jeg hadde klart det, men når jeg kommer til øyeblikket der vi står face to face, så hadde jeg nok ikke klart det!

[Anonym bruker]

Om personen var ute etter barnet mitt hadde skadet det eller var ute etter å skade det ja.

[Anonym bruker]

Av hat, eller hevn? Det tror jeg ikke - eller håper ikke, i alle fall. Men i selvforsvar, i en ekstrem situasjon? Eller hvis noen truet barna mine? Ja.

[Anonym bruker]

Tror det. Hvis jeg blir sint nok.

[Anonym bruker]

Drept? Nei

 

Invalidisert slik at de kunne bruke resten av livet sitt på å fundere på hva som gikk så galt? Ja

[Anonym bruker]

Første anonyme her igjen.

 

Jeg har hatt mye veldig realistiske mareritt om menn som overfaller meg, vil meg vondt, har tenkt å voldta meg osv. Og jeg går mye i søvne. Uten unntak har jeg i disse drømmene tatt hva jeg finner som redskap (skarpe gjenstander) og forsøkt å drepe personen. Jeg har liksom kjent hvordan gjenstanden jeg bruker penentrerer kroppen hans, for å si det sånn. Så jeg er rimelig sikker på at jeg har det i meg å drepe noen i selvforsvar. Så jeg tilhører kanskje en av de få prosentene Alva nevnte over her

[Anonym bruker]

Jeg drømmer også at jeg må drepe! Det er skikkelig ekkelt.. Noen fæle kommer etter meg og det er meg eller dem. Så flyr jeg på dem med kniv og lignende og kutter de opp. Ender med at jeg alltid på skjære hodet av dem. Fysj, blir jo helt skremt..

 

Ville nok drept uten å nøle hvis noen truet barnet mitt. Det ville vært en refleks. Dersom noen hadde misbrukt barnet mitt ville jeg bare grisebanket dem og latt dem ta straffen i fengsel (og i helvete). Ville ikke gagnet barnet mitt at jeg måtte sitte i fengsel i mange år..

[Anonym bruker]

Ja. Tror jeg hadde klart det om noen hadde skada ungen min - eller til selvforsvar.

 

Hadde ikke blitt tatt heller.

[Anonym bruker]

Nei, tror ikke det ligger i meg. Men tanken hadde nok vært der om noen skadet mine barn, eller ville skade mine barn... Men jeg hadde valgt andre kanaler/måter, før tanken på drap hadde koblet inn...

 

Det er så lett å si at en ville drepe for sine barn, men vent til dere er der før dere uttaler dere. Ikke sikkert dere ville gjort det likevel.... Jeg har vært der jeg trodde jeg ville drepe for mine barn, men det var faktisk en av mine siste tanker der og da...

 

Selvforsvar er en helt annen greie...

[Anonym bruker]

Tja... Før så... Var en periode da jeg opplevde mobbing psykisk/fysisk, sorg (les:tap av den personen som stod meg nærmest i livet) kjærlighetssorg, utnytting (seksuelt) og vanskjøtsel....

 

DA tror jeg at jeg kunne drept noen...

 

Men ikke nå... Er lykkelig nå

[Anonym bruker]

Tror at jeg kunne drept et annet menneske dersom dette mennesket forsøkte å skade eller drepe barna mine, eller noen andre jeg er glad i.

[Anonym bruker]

Nei, jeg kunne ikke drept et annet menneske, uansett hva de har gjort. Jeg skal trossalt klare å leve med meg selv etterpå, og en hevnaksjon av noe sort hvor en ender opp i fengsel for drap, eller om en er så heldig å slippe unna det, så må en uansett leve med et annet liv på samvittigheten, og tanken på familien til dette mennesket.

 

Hva selvforsvar angår, så er det mulig jeg hadde lagt ned mitt liv før jeg tok et annet, men jeg kan jo ikke vite før jeg står i situasjonen, men det er slik jeg tenker og føler det nå.