kan man hate et annet menneske?

[Anonym bruker]

Jeg føler det slik. Hadde så absolutt ikke blitt lei meg om hun hadde forsvunnet. Har aldri kjent på en slik følelse før, men jeg ønsker bare henne alt vondt på denne jord.

 

Detter er min tante, min pappas søster. Hun er en dame med lite bagasje. Må sies at hennes mor alltid unnskylder henne med at "hun var ikke først i køen da vettet skulle deles ut" Har 2 barn som hun har sviktet totalt, men som de fleste barn så er man jo lojal mot begge foreldra uansett. Hun er en lystløgner. Forteller usanne ting om alle i familien. Beskylder sin egen mor, min farmor for både mishandling og forskjellsbehandling. Har dratt oss alle inn til mekling, der hun bare satt og slengte dritt om hver enkelt. Som sagt hadde jeg i dag vist hvordan det hele skulle ende hadde jeg aldri stilt opp for min far og farmor, men følte jeg måtte det da jeg ofte fikk telefoner fra min farmor som skrek i andre enden. Hun truet med og ta liver av sin mor, ringte og la på, satte ut usanne rykter og satte alle og enhver opp mot hverandre. Hun kjørte nesten min farmor konkurs.

 

I dag har jeg ingen kontakt med min x-tante, men pappa og farmor har tilgitt det hun har gjort. Uten at hun har kommet med en unnskyldning. Og når jeg da ikke orker og komme i bursdager osv når de inviterer henne sier de bare at vi må alle legge ting bak oss, må jo gå være mulig å være i samme rom uten og være venner. Men NEI, jeg er ikke intressert. På det verste tok hun nesten livet av farmor, hvorfor tilgi noe slik uten at hun ber om unnskyldning. Så når mine søsken, eller andre slektninger har bursdag drar ikke jeg og min familie hvis hun er buden.

 

Og ikke nok med det, men her forrige dagen fikk jeg melding fra henne, det sto: Noen ganger kan man ikke hate andre mennesker for at de har rett. Skjerp deg ellers kan det hende du mister babyen du har i magen! Ble helt satt ut jeg. Ringte pappa som da tok kontakt med x-tante, men hun nekter. Jeg har vist han og farmor meldingen, men hun nekter fortsatt. Var ikke henne, men en venninne av henne. Må sies at dama er 54år.

 

Så ja, jeg hater henne. Og jeg som trodde det ikke var mulig og hate andre mennesker!

 

 

[Anonym bruker]

Du får bare fortsette å kutte henne ut.

Man er ikke pliktig å være sammen med slike mennesker.

 

 

[Anonym bruker]

du beskriver ikke hat, du beskriver irritasjon, skuffelse og angst.

Dette har du følt over dette mennesket (tanta di) så lenge nå, uten at ting har bedret seg, at du TROR at du hater henne.

 

Hat er et mektig og farlig ord. Man hater ikke "bare" noen for "bagateller"...

[Anonym bruker]

Jeg vil si det sånn at man kan hate, men man kan bare hate folk man har brydd seg om, har man ingen tilknytning til personen trur jeg ikke det dreier seg om hat.

 

 

[Anonym bruker]

Fortreng henne og la henne bli likegyldig for deg om du skjønner. Sånne mennesker er ikke verd en tanke....

[Anonym bruker]

Det hun har gjort er ikke bare bagateller... ikke i mine øyne iallefall.

Og ja, jeg vil ikke ha noe med henne og gjøre. Jeg klarer meg utmerket uten. Må å få sagt at dette ikke er noe som irriterer meg daglig. Tenker sjeldent på henne og situasjonen.

Og det jeg føler nå er hat, for meg er det hat. Har aldri kjent denne følelsen før. Når man ønsker et menneske alt vondt.

 

HI

[Anonym bruker]

OIOI, dette kunne vært min tante! bare min tante var en lystløgner og kjørte neten mormor konkurs. Da hun ble avslørt ble folk helt satt ut for hun hadde sakt såå mye som ikke var sant. Hun bodde hos min mormor fordi hun(min tante) ikke klarte å styre økonomien sin, men sa at min mormor var senil og at hun bodde hjemme for å passe på henne! ARGH!!

 

Det var såå mye løgner og drittslenging. Alle andre har tilgitt henne, men ikke min mor. Dette er fordi min tante løy på seg kreft og sa hun kom til å dø hvis hun ikke fikk et organ av meg/min søster fordi vi matchet henne. Mamma sa nei (et vanskelig valg for mamma da hun ikke visste hvor ille hennes søster var), og da ble min mor klassifisert som slem. I min familie går det mye sykdommer og mamma visste at vi trengte alle organene våre selv, til oss og våre barn. Så nå blir min mor sett på som vanskleig fordi hun ikek tilgir min tante. men min tante har ikke sakt unnskyld til NOEN! og ikke innrømmet at det var galt å lyve på seg kreft, og kjøre min mormor konkurs. Så jeg kommer til å hate henne frem til hun sier unnskyld til alle hun har såret. da skal jeg klare å tilgi, men ikke før hun innrømmer hva hun har gjort!

[Anonym bruker]

Du beskriver min tante. Hun er lystløgner. Får alle til og tro og synes synd på henne. Han har også løyet på seg sykdom for og slippe unna. Min tante har ikke blitt avslørt av alle enda, kunne tenkt meg og fortalt alle om henne. Men det skal jeg holde meg for god til. Skal flere få vite må det komme fra pappa og farmor.

 

Og det du skriver til slutt: Når hun ber om tilgivelse til alle hun har såret og ødelagt for så skal jeg kunne tilgi!

 

HI