Forhold uten sex....

[Anonym bruker]

Jeg har vært sammen med samboere min i fire år.. Vi har kjent hverandre i ti... Vi har en gutt på halvannet år sammen...

 

Han har lav sexlyst, og har hatt problemer med potensen. Ikke problemer med potensen nå lenger, men lav sexlyst er et vedvarende problem. Vi har hatt sex kanskje 10 ganger det siste året. Før det var det heller ikke særlig ofte. Vi har snakket ekstremt mye om dette, jeg har grått og bedt og pratet med han, jeg har sendt han til legen for sjekk osv osv... Men ingenting endres...

 

Nå har det blitt sånn at jeg ikke har lyst til å ha sex med han heller. Jeg orker ikke flere avvisninger, og jeg synes det er ekkelt å ligge med han når han virker så lite kåt. Jeg har vel rett og slett fått motvilje mot å ha sex med han. Han maser jo ikke heller, for å si det mildt, så nå er det flere måneder siden vi har hatt sex. Jeg onanerer omtrent hver kveld mens han sovner ved siden av.

 

Denne situasjonen gjør meg så trist! Særlig nå som jeg ikke selv har vilje til å jobbe med det lenger heller. Jeg er 35 år, mannen er 40... Kan jeg leve som dette? Jeg ønsker meg en kjæreste! og, hvis ikke samboeren min kan være kjæreste med meg, så spørs det om det vil fungere i lengden. Jeg blir mer og mer sint inni meg... Jeg er irritabel for alt, og er i grunn veldig lite hyggelig om dagen.

 

Jeg elsket han virkelig en gang, men nå synes jeg alt med han er irriterende. Jeg greier ikke å se for meg at jeg blir gammel sammen med han...

 

Jeg har ikke lett for å bli kjent med folk, date, få kjæreste osv heller, så hvis jeg går fra han blir jeg mest sannsynlig alenemor for resten av livet...

 

Er det noen andre her inne som har det lignende? Hvordan gjør dere det? Hva tenker dere?

 

 

[Anonym bruker]

Uff, føler med deg!

 

Vi har hatt perioder hvor han har hatt veldig lav sexlyst, mens jeg er på mitt vanlige og ønsker mer. Men jeg tror dere er inne på en farlig sti om han har gitt opp og du begynner å føle sinne ovenfor ham.

 

Jeg tror jeg hadde satt meg ned med mannen og snakket om ikke bare de seksuelle problemene, men de følelse av irritasjon osv du har ovenfor ham, og foreslå at dere tar grep og kommer dere til terapaut. Det er klart at du ikke skal gå resten av deres samliv uten sex så lenge den ene parten er veldig misfornøyd!

 

Skulle det vise seg at dere går hvert til sitt, ville jeg prøvd å se det positive i det. Du har nå muligheten til å finne en som virkelig tenner på deg, du må bare tro at du greier å finne noen nye! Ingen er dømt å være alenemor resten av livet som du skriver, her må du nok bare ta litt tak i deg selv

 

Masse lykke til, håper det løser seg for dere begge

[Anonym bruker]

Kan han være homofil?

[Annebolle]

Mannen min har lav drift, han ignorerte at sex fantes og hadde det herlig. Jeg sa jeg forlot han dersom han ikke forholdt seg til problemet. Vi snakket sammen, han ble undersøkt og har gått på cialis siden da (11/2 år) Vi har gått i parterapi fordi han har såret meg og jeg er ennå rasende på han. Han har gått hos sexolog.

 

Så ble jeg gravid og vi giftet oss i sommer..Jeg gruer meg til å ta fatt på problemene igjen. Han er lite oppmerksom på meg som kvinne og får meg ikke til å føle med attraktiv og sexy selv om han daglig sier han elsker meg og gir meg komlimenter på at jeg er fin og god.

 

Når han vil klemme meg eller holde rundt med i sengen føler jeg med misbrukt som en bamse. Jeg mener det er urettferdig om han får sitt basale behov for menneskehudkontakt dekket, mens han ignorerer mine behov for intim nærhet. Vi har det vanskelig i hverdagen fordi vi mangler "lim" i forholdet, vi er jo ikke kjærester. Jeg blir matt av tanken på alle årene vi har foran oss.

Jeg er også 35 år og mannen min er 36. Kan du sende meg privat melding, det hadde vært fantatisk deilig å kunne prate åpent med noen som skjønner?