Kan en reagere på dette?

[Anonym bruker]

Altså, er det noe en kan si til vedkommende?

 

Jeg har ei jente på 5 år. Hun ble døpt etter faren sitt ønske, vi er ikke sammen lenger. Som fadder ble mitt søskenbarn, hans søster og en venn av han valgt. Jenta ble 5 for 2 mnd siden og spm mitt gjelder det med å være fadder og oppmerksomhet knyttet til bursdag. At jenta ikke har fått pakke hos noen av de er egentlig det jeg tenker minst på, men jeg syns at de kunne sendt en meldig, og egentlig ringt henne.

 

Har aldri hørt noe fra de når hun har bursdag. Hun har heller aldri fått gaver til verken jul eller bursdag, kun det første året. Kan jeg nevne at jeg syns de bør ringe henne eller?

 

Som sagt så var det faren som ønsket dåpen, så det religiøse har ingen betyding for meg. Jeg syns bare at når en har valgt takke ja til å være fadder kan en jo gi barnet en tlfsamtale ihvertfall nå og da.

 

Hvor mye kontakt har deres barn og fadder?

[Anonym bruker]

Dette hadde jeg ikke brydd meg om hvis jeg ikke var religiøs og dèt aspektet ved dåpen var et problem for meg.

 

Har hun ikke nok av andre som bryr seg og gir henne oppmerksomhet?

[Anonym bruker]

Nei det religiøse har ingenting å si for meg.

 

Joda, er selfølgelig mange andre som gir henne oppmerksomhet men dette gjelder jo ikke de;) Hun ene som er fadder er jo også hennes eneste tante så jeg syns jo spesielt henne har et ansvar.

 

Jeg har ikke erfaringer med fadder selv da jeg ikke er døpt så derfor jeg lurer. Om det er vanlig at kontakten er så laber er det bare greit å vite. Har jo inntrykk av at de fleste ikke tar dette med den religiøse delen så seriøst. Har jo flere venner som har fadderbarn som aldri har lært de opp i den kriste tro;=) Likevel har de jo kontakt med barna!

[Anonym bruker]

Om man blir spurt om å være fadder, burde man tenke seg om! Man sier ikke ja, om man ikke føler at du vil følge ungen gjennom en del av livet.

Hvis jeg blir spurt om å være gudmor, følger jeg den ungen opp som en nevø eller niese.

[Anonym bruker]

Om man blir spurt om å være fadder, burde man tenke seg om! Man sier ikke ja, om man ikke føler at du vil følge ungen gjennom en del av livet.

Hvis jeg blir spurt om å være gudmor, følger jeg den ungen opp som en nevø eller niese.

[Anonym bruker]

16:02

Ja det er jo det jeg også tenker. Og spesielt når en er tante i tillegg. Derfor jeg ikke ville velge venner, fordi at de som ble valgt ikke skulle forsvinne. Men godt mulig jeg overreagerer!

[Anonym bruker]

Nei, du kan ikke reagere på dette. Da har du misforstått hva en fadder i den norske kirke er for noe.

 

"En fadder påtar ser en ansvarsfull oppgave. Fadderen skalfor det første være vitne om at barnet er døpt med en kristen dåp. For det andre lover fadderen å be for barnet og lære barnet å be. Dessuten skal fadderen hjelpe barnet til å bli kjent med bibelfortellingene og oppmuntre det til å gå til nattverd. I en sum skal fadderen hjelpe til at barnet ”skal bli hos Kristus når det vokser opp”. "

 

Det handler ikke om gaver.. Dessuten burde du jo være glad til om du ikke er troende.

[Anonym bruker]

Er du forresten helt sikker på at hun ikke får gaver av sin tante på hverken jul eller bursdag? Eller får hun kanskje det hos sin far.

[Anonym bruker]

Veldig dårlig av fadderne!

De har tatt på seg en oppgave, den oppgaven er å gi fadderbarnet sitt oppmerksomhet og oppfølging, da hører det å gratulere med dagen med som en selvfølge!

 

[Anonym bruker]

barnet er ikke hos faren så dette er jeg helt sikker på.

Som sagt er det mangel på oppmerksomhet jeg reagerer på, ikke akkurat mangel på gaver!

[Anonym bruker]

Har jeg sagt det handler om gaver? Mener jeg ettertrykkelig har sagt det IKKE handler om det!

Om jeg er troende eller ikke har lite å si. De som takket ja til å være fadder lar vel ikke være bry seg fordi moren ikke er troende?

[Anonym bruker]

Så om jeg var kristen kunne jeg reagert?

[Anonym bruker]

jeg ville spurt noen av dine egne venner om de kunne tenke seg å være fadder for ungen. (papirløst og uforpliktende og uformelt) Ikke for gavenes skyld, men for små oppmerksomheter og for at barnet har noen voksne som det kan være ekstra stas med. Hvis du gidder,da. jeg synes fadderskap gir forpliktelser begge veier, og at det er litt slitsomt å følge opp når det er en haug med onkler og tanter som også vil ha tegninger, kort, bilder og den lilles oppmerksomhet. Faddere på toppen av det hele blir nesten i meste laget. Dette fadderopplegget er nok noe man henger seg litt opp i med det først barnet. Etterhvert skjønner man at man har det travelt som det er, om man ikke må gi gaver og oppmerksomhet til unger i fleng som man er fadder på. Og motsatt: at ungen sender/gir oppmerksomhet til sine faddere for at de skal være "oppdaterte"

Mine faddere gav meg julegave hver jul, det var det. Enklet og greit i grunnen:-)

[Anonym bruker]

jeg har hvert år sendt julegave til disse fra jenta men hun har aldri fått noe i retur. Søskembarnet mitt har 2 barn selv som jenta mi også har sendt gave til tidl år. De har aldri takket for gavene engang. Så jeg mener også absolutt det går begge veier!

 

Skal innrømme at grunnen til at jeg tar opp dette nå er at jeg har bestemt meg for å ikke sende faddergaver i år og utrulig nok får et snev av dårlig samvittighet.

[Anonym bruker]

Dette hadde jeg reagert MASSE på!!!

Vi døper ungene vår,og velger faddere utifra hvem vi tror vil følge ungene når de vokser opp,vi FORVENTER at når de har akseptert det ansvaret det er å være fadder (vi bryr oss ikke om det religiøse) så har de et ønske om å være med i livet deres og ta seg litt ekstra av dem omtrent som en onkel/tante.

Og det forteller vi dem på forhånd

[Anonym bruker]

Det at man er fadder betyr ikke at man skal følge opp barnet ved jul eller bursdag - det betyr at man skal være der for henne i den kristne tro.

Ville nok mer reagert at tante ikke bryr seg fordi hun er tante - ikke fordi hun er fadder.

 

Men nå er det jo store forskjeller etter hva man selv er vokst opp med.

 

Om det plager deg så hadde jeg selv tatt initativ til å invitere til besøk.

[Anonym bruker]

De bor alle i andre byer.

Ja , jeg reagerer nok mer på tante som ikke "bryr" seg.

[Anonym bruker]

Jeg synes det er korttenkt og dårlig av fadderne, men jeg synes ikke du kan/bør si noe. Det er veldig uheldig å "presse" noen til å ta kontakt og bry seg. Hvis du ikke fokuserer på dette, kommer neppe din datter til å tenke over det heller.

[Anonym bruker]

MIn datter vet ikke hvem farens venn er, og hun har ikke sett tanten siden hun var liten så hun kjenner hun kun ved navn. Mitt søskenbarn har hun snakket litt med i sommer når de var i byen.

18:24 har nok helt rett, og det e rjo det jeg har tenkt i alle år. Var bare nå når det var snakk om julegaver og jenta er blitt såpass stor at jeg begynte tenke på det igjen.

 

Deres tap får jeg tenke, og julegaver slutter jeg sende:)