Pudendalblokkade.

[Anonym bruker]

Er det noen her som fikk pudendalblokkade på slutten av av fødselen og kan fortelle meg litt om det?

Var det god smertelindring i utdrivningsfasen osv?

 

Takker for svar!

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

Jeg husker at jeg ønsket det sånn på forhånd. men når jeg var midt oppi det og Jordmoren skulle til å ordne det så ville jeg ikke likevel.

Er ikke de smertene der nede som er værst altså.

Husker at jeg klarte å tenke at nei, en sprøyte der nå der orker jeg bare ikke.

 

men det hjalp deg kanskje ikke noe særlig:)

[Anonym bruker]

Jeg fikk det i forkant av vakuumforløsning. Kjente ingenting, så det funka for meg hvertfall. Har hørt flere si at vakuum var grusomt, men det kjenner ikke jeg meg igjen i altså.

[Anonym bruker]

Kjente heller ingenting ved vakuum, så kan ha fått det jeg også. Men aner ikke... :-P

[Ranveig Risengrynsgraut]

Ja, eg fekk det under første fødsel. Igangsett, styrtfødsel, ikkje tid til annan bedøvelse. Mi erfaring er som følger:

 

Det var *veldig* vondt å få sett sprøytene. Ei på kvar side inni skjeden. Lindring kjente eg ingen ting til. Dei sette sprøytene på nytt då eg skulle syast grunna "liten/ingen effekt av forrige". Kjente heller ingen lindring av andre omgang og blei i praksis sydd i to timar med berre bedøvelssspray til "hjelp".

 

Eg skal aldri ha pudendalblokkade igjen, ikkje under nokon omstendigheter. Nei, eg tar mykje heller smertene som følger med fødselen (fødde utan smertestillande andre gong) enn å bli påført ekstra smerter av "bedøvelsen" + bli lova lindring som ikkje kjem.

 

Kanskje eg berre var uheldig, kanskje jm ikkje var flink nok med sprøytene (det er visst ein nesten utdatert teknikk som få unge mestrer?), kanskje det berre var eg som ikkje gjekk over eins med bedøvelsen. Kanskje det funkar supert for deg. Kanskje det hadde funka supert for meg ved neste fødsel, men ikkje kul om eg tar sjansen.

[Anonym bruker]

Jeg fikk vite på fødselsforberedende kurs på ahus at det er en gammel metode som ikke alle kan (og at den skal settes av fødselslege..). Derfor kunne man oppleve å ikke gå, hvis det bare var unge leger på jobb. Jeg har sagt til meg selv at jeg vil ha dersom jeg går my vakuumforløsning, for makan til jævlige smerter, for ikke å snakke om å kjenne revning og sying etterpå.. Men nå er jeg ikke sikker lengre, ranveig.. Får satse på ingen vakuum, ingen stor revne og minimalt med sying

[Anonym bruker]

Hvorfor er det utdatert? Er vi samfunnet så besatt av naturlig fødsel nå, at vi alle bør tåle å kjenne at underlivet blir revet opp??

[Blåmandag]

Jeg fikk pudendalblokade da jeg skulle ha første barnet.

Det tok smertene i utdrivingsfasen, men det var jo strengt tatt ikke de smertene som er verst da.

 

For meg stoppet riene opp etter at pudendalblokaden var satt, og jeg mistet følelsen i beina.

 

Bare dritt. Måtte sette drypp og sprøyter for å få riene igang igjen, og det tok veldig lang tid å få barnet ut.

 

Jeg valgte å ikke ta det igjen med de to andre barna.

 

 

Med tredjemann fikk jeg epidural, og hadde jeg visst hvordan det virket med de to andre, ville jeg valgt det hver gang!

 

Nå får jeg vel kjeft her.

[Ranveig Risengrynsgraut]

Nei, det er vel helst fordi vi etter pudendalblokkaden har "funne opp" epiduralen som gir bedre og meir langvarig lindring og gjer mindre vondt å få satt. Så tvert imot - vi er blitt så flinke til å bedøve (så vi skal sleppe å "kjenne at underlivet blir revet opp") at vi ikkje lenger har bruk for dei gamle metodane.